HMS-risikovurdering og sikker jobbanalyse (SJA)
Arbeidsmiljølovgivningen sier at virksomheter skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Dette må dokumenteres skriftlig.
Hovedinnhold
Ved å kartlegge og risikovurdere farer og uønskede hendelser som kan oppstå, vil man kunne sette inn tiltak for å forhindre at det skjer uønskede hendelser, samt tiltak for å redusere konsekvensen av uønskede hendelser som oppstår. På denne måten bidrar risikovurderinger til et tryggere arbeidsmiljø.
HMS-risikovurderinger inngÃ¥r som en del av det systematiske HMS-arbeidet ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. HMS-risikovurderinger skal oppdateres Ã¥rlig, ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene og ved innkjøp av maskiner og utstyr, som kan ha betydning for HMS-arbeidet.
Om risikovurdering av HMS
HMS-risikovurdering
Risikovurderinger relatert til helse, miljø og sikkerhet (HMS) er lovpÃ¥lagt ihht. , og ansees som en del av det systematiske arbeidet med HMS. Det er ogsÃ¥ krav om at risikovurderingene, samt tilhørende planer og tiltak dokumenteres skriftlig ihht. til . Ìý
Alle enheter ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® skal risikovurdere sitt eget arbeidsmiljø relatert til HMS i en eller flere HMS-risikovurderinger. HMS-risikovurderingene skal oppdateres Ã¥rlig, og det rapporteres Ã¥rlig om dette i HMS-Ã¥rsrapport. Ìý
Noen enheter har høyere risikonivå og må derfor gjennomføre flere HMS-risikovurderinger i forbindelse med disse aktivitetene (f.eks. relatert til laboratorier, klinikk, felt og tokt, verksted o.l.). Det er også tilleggskrav til risikovurderinger for en del type arbeid ihht. og , som omtales i neste kapittel.
Det er linjeleders ansvar at HMS-risikovurderinger blir gjennomført ved enheten. Linjeleder kan delegere oppgaven med Ã¥ gjennomføre til HMS-koordinator eller annen ansatt, men kan ikke delegere ansvaret. Verneombud har en pÃ¥serolle.Ìý
Kort om ROS-analyserÌý
ROS-analyser (Risiko- og sÃ¥rbarhetsanalyser) er overordnede risikovurderinger knyttet til sikkerhet og beredskap pÃ¥ fakultet/avdelingsnivÃ¥ eller høyere. I denne type analyse ser man kun pÃ¥ hendelser som kan utløse beredskapsplaner ​og fÃ¥ større uakseptable konsekvenser for ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®s verdier: liv/helse, ytre miljø, drift, økonomi eller omdømme.Ìý
ROS-analysen brukes som grunnlag til Ã¥ identifisere og gjennomføre tiltak som reduserer risiko for beredskapshendelser, utvikle/oppdatere beredskapsplanverk og valg av øvelsesscenarioer. Ìý
ROS-analyser er noe de færreste ansatte pÃ¥ ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® trenger Ã¥ forholde seg til, da disse kun skal gjennomføres pÃ¥ et overordnet nivÃ¥ av fakultetledelse. ROS-analyse brukes ofte feilaktig som et begrep om HMS-risikovurderinger, noe som kan skape litt forvirring.
Bildet under gir en visuell fremstilling av organiseringen av risikovurdering knyttet til HMS og beredskap ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. Ìý

Andre risikovurderingerÌý
Det finnes ogsÃ¥ risikovurderinger som omfatter andre omrÃ¥der og bruker annen metodikk enn HMS-risikovurderinger. Disse mÃ¥ derfor gjennomføres som egne risikovurderinger. Dette gjelder bygg og verdier (Eiendomsavdelingen) og (IT-avdelingen). ÌýÌý
Tilleggskrav til risikovurderinger
Det er ogsÃ¥ tilleggskrav til risikovurderinger for en del type arbeid ihht. og forskrift om utførelse av arbeid.ÌýEnheter med aktiviteter som nevnes under mÃ¥ sette seg inn i de aktuelle tillegskravene for sin aktivitet.
- bruk og håndtering av kjemikalier
- utførelse av varmt arbeid
- fare for eksponering for biologiske faktorer
- eksponering for forplantningsskadelige faktorer
- eksponering for støy og mekaniske vibrasjoner
- eksponering for kunstig optisk stråling
- eksponering for elektromagnetisk felt
- utførelse av arbeid i høyden
- utførelse av gravearbeid
- utførelse av manuelt arbeid som kan innebære risiko for helseskadelig belastning
- arbeid som kan medføre risiko for å bli utsatt for vold og trussel om vold
- arbeid under vann eller økt omgivende trykk
- ²õ²Ôø²õ°ì°ù±ð»å´Ú²¹°ù±ð
Kartlegging
For å kartlegge farer og problemer bør enheten:
- Gjennomgå arbeidsoppgaver, aktiviteter og lokasjoner ved enheten
- Snakke med medarbeidere ved enheten
- De ansatte er en svært verdifull kilde til informasjon om hva som oppleves som farefullt i arbeidshverdagenÌý
- Gjennomgå tidligere HMS-avvik
- Kartlegge organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø med Lokal arbeidsmiljøundersøkelseÌý(tidligere kjent som HMS-møte)ÌýÃ¥rlig, dette kan ersattes av Felles arbeidsmiljøundersøkelseÌý(tidligere kjent som ARK) de Ã¥rene det gjennomføres.
- Kartlegge fysisk arbeidsmiljø medÌývernerundeÌý(tidligere kjent som HMS-runde).Ìý
På bakgrunn av kartleggingene kan man identifisere hva som er risikofylt ved enheten. Dette avgjør videre hva som bør inngå i HMS-risikovurderingen(e).
HMS-risikovurdering
HMS-risikovurderingen består av å stille en rekke spørsmål:
- Hva kan gÃ¥ galt?Ìý
- Identifisere uønskede hendelser som kan oppstå.
- Et eksempel på en uønsket hendelse kan være kjemikaliesøl inn på øyet.
- Identifisere uønskede hendelser som kan oppstå.
- Hvorfor gÃ¥r det galt?Ìý
- Hva er Ã¥rsakene til deÌýuønskede hendelsene?
- I eksempelet med kjemikaliesøl inn pÃ¥ øyet kan Ã¥rsakene blant annet være at man ikke bruker vernebriller, eller at vernebrillene ikke dekket godt nok.Ìý
- Hva er Ã¥rsakene til deÌýuønskede hendelsene?
- Hvor sannsynlig er det at det gÃ¥r galt?Ìý
- Uttrykkes ofte i form av frekvens (hvor ofte vil det kunne skje).
- Dette kommer an på aktivitetsnivået og de eksisterende rutinene ved enheten, men vi kan f.eks. si at dette skjer mellom en gang hvert år og en gang hvert 5. år.
- Uttrykkes ofte i form av frekvens (hvor ofte vil det kunne skje).
- Hva kan skje hvis det gÃ¥r galt?Ìý
- Konsekvenser for f.eks. verdiene "liv og helse" ogÌý"drift, produksjon og tjenesteyting".
- Konsekvensen for liv og helse kan bli alt fra lettere øyeskade til permanent øyeskade. Kan også påvirke drift dersom en nøkkelperson bli sykemeldt.
- Konsekvenser for f.eks. verdiene "liv og helse" ogÌý"drift, produksjon og tjenesteyting".
- Hva kan vi gjøre for å hindre at det går galt?
- Dette kalles forebyggende tiltak.
- F.eks. bruke tette vernebriller ogÌýarbeide i avtrekkskap.
- Dette kalles forebyggende tiltak.
- Hva kan vi gjøre for å redusere konsekvensene hvis det går galt?
- Dette kalles begrensende tiltak.
- F.eks. Ha tilgjengelig øyeskyll pÃ¥ laboratoriet. Ha rutiner for Ã¥ dra pÃ¥ Legevakten.ÌýÌý
- Dette kalles begrensende tiltak.
Ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® har vi utarbeidet maler for HMS-risikovurderinger (se Faktaboks) som kan benyttes i arbeidet med HMS-risikovurderingen. Disse er basert pÃ¥ malverk fra Arbeidstilsynet.
Sannsynlighet, konsekvens og risikomatrise
Sannsynlighet bruker vi som et mÃ¥l pÃ¥ hvor trolig vi mener det er at en (uønsket) hendelse vil inntreffe, basert pÃ¥ den kunnskapen vi har tilgjengelig.Ìý
Konsekvens er en mulig følge av en uønsket hendelse, og kan innebære tap av eller skade pÃ¥ verdier vi ønsker Ã¥ beskytte. Ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® er disse verdiene "liv og helse", "ytre miljø", "drift, produksjon og tjenesteyting", "økonomiske og materielle verdier", "troverdighet og omdømme".
Risiko kan fremstilles i en risikomatrise, med konsekvens langs en akse og sannsynlighet langs den andre aksen. Dette gir et bilde av risikoen i to dimensjoner, sannsynlighet og konsekvens. Matrisen kan ha ulike størrelser men det er vanlig med 5x5 celler.
For å plassere sannsynlighet og konsekvens i matrisen bruker man .
Sannsynligheten deles inn i tall fra 1-5, der hvert tall representerer en angitt sannsynlighet. F.eks. representererÌýtallet 3, "Sannsynlig" som angir at hendelsen vil kunne inntreffe "Mellom en gang hvert Ã¥r og en gang hvert 5. Ã¥r". Dette er vurderinger man gjør under risikovurderingen basert pÃ¥ kunnskapen man har om en potensiell uønsket hendelse.
I tabellen under ser man kriteriene for sannsynlighet:
Sannsynlighet | Frekvens | |
1 | Lite sannsynlig | Skjer sjeldnere enn hvert 10. år. |
2 | Mindre sannsynlig | Mellom en gang hvert 5. år og en gang hvert 10. år. |
3 | Sannsynlig | Mellom en gang hvert år og en gang hvert 5. år. |
4 | Meget sannsynlig | Mellom en gang i måneden og en gang i året. |
5 | Svært sannsynlig | En gang i måneden eller oftere. |
KonsekvensgradenÌýdeles inn i bokstavene A-E, der hver bokstav representerer én konsekvensgrad. F.eks. representerer bokstaven B en angitt konsekvensgrad som "En viss fare".
Konsekvensgraden vil ha ulik betydning for de ulike verdiene "liv og helse", "ytre miljø", "drift, produksjon og tjenesteyting", "økonomiske og materielle verdier", "troverdighet og omdømme".
For verdien "liv og helse" innebærerÌý"B. En viss fare": "FÃ¥ eller smÃ¥ fysiske eller psykiske skader.", mens for verdien "drift, produksjon og tjenesteyting" innebærerÌý"B. En viss fare": "Mindre reduksjon av primærfunksjoner som lar seg løse med enkle midler innenfor kort tid."ÌýDet finnes en oversikt over dette i .
Konsekvensgradene for hver verdi deles inn i |
A. Ufarlig B. En viss fare C. Farlig D. Kritisk E. Svært kritisk |
Tallene for sannsynlighet (1-5) og bokstavene (A-E) for konsekvensgradene brukes til å finne plasseringen til den uønskede hendelsen i risikomatrisen.
For at man ikke skal mÃ¥tte bruke 5 ulike risikomatriser, én for hver av verdieneÌý"liv og helse", "ytre miljø", "drift, produksjon og tjenesteyting", "økonomiske og materielle verdier", "troverdighet og omdømme". Vil det i malverket være verdien med høyest risiko for den uønskede hendelsen som fremstilles i matrisen.
Risikoen er høyere, jo lengre opp og til høyre hendelsen plasserer seg i matrisen. Risikomatrisen er inndelt i fargene rødt, gult og grønt for Ã¥ formidle risikonivÃ¥:Ìý
- Rødt betyr ikke akseptabel risiko og risikoreduserende tiltak mÃ¥ iverksettes umiddelbart.Ìý
- Gult indikerer behov for innføring av risikoreduserende tiltakÌý
- Grønt indikerer akseptabel risiko. Innføring av tiltak bør vurderes der det Ã¥penbart vil gi gode effekter.Ìý
Risikomatrisen gir en visuell fremstilling av risiko som er meget forenklet, i tillegg sier ikke risikomatrisen noe om usikkerheten eller grad av kunnskap som ligger bak vurderingene. Risikomatrisen er likevel et godt hjelpemiddel så lenge man er klar over svakhetene knyttet til denne.

Tiltak
Tiltak er alle virkemidler som kan innføres for å redusere risiko knyttet til en hendelse.
Forebyggende tiltak:
Reduserer muligheten for at den uønskede hendelsen oppstår. Kalles også sannsynlighetsreduserende tiltak.
- Et eksempel på et forebyggende tiltak er å bruke refleksvest når man sykler i mørket. Økt synlighet reduserer sannsynligheten for å bli påkjørt.
Begrensende tiltak:
Reduserer konsekvensen av den uønskede hendelsen hvis den oppstår. Kalles også konsekvensreduserende tiltak.
- Et eksempel på et begrensende tiltak er bruk av sykkelhjelm, siden det vil kunne redusere konsekvensen (skade på liv og helse) hvis man skulle ha et uhell.
³ÒÂá±ð²Ô²Ô´Ç³¾´Úø°ù¾±²Ô²µ
Hvordan gjennomfører man en risikovurdering? Dette kommer an pÃ¥ omfanget av risikovurderingen.ÌýNoen gjør risikovurderinger alene fordi de risikovurderer kun sitt eget arbeid. Men mer helhetlige risikovurderinger bør gjennomføres i en gruppe for Ã¥ sikre riktig involvering. Under følger en beskrivelse av hvordan man kan gjennomføre en risikovurdering med flere deltakere, men beskrivelsen er ogsÃ¥ overførbar til dersom man utfører en risikovurdering for eget arbeid.
Planlegge
God planleggingÌýi forbindelse med risikovurderingen vil lette arbeidet og gi bedre kvalitet pÃ¥ analysen.
Noen ting som er lurt å ha tenkt gjennom før man gjennomfører en risikovurdering er:
- Hvorfor skal du risikovurdere?
- Hva skal du risikovurdere?Ìý
- Kartleggingen vil gi et grunnlag for å vurdere hva som bør risikovurderes.
- Hva skal du ikke risikovurdere?
- Det kan være lurt Ã¥ avgrense risikovurderingen sÃ¥ den ikke blir for stor. Del heller opp i flere mindre.Ìý
- Hvem skal være med på risikovurderingen?
- I delkapittelet under om Deltakere kan du lese mer om hvem som bør være med.ÌýÌý
- Innhent informasjon
- F.eks. se pÃ¥ tidligere HMS-avvik ogÌýrisikovurderinger, gjennomfør befaringer, snakk med ansatte/kolleger.
Deltakere
Risikovurderinger skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.Ìý
En måte å gjennomføre HMS-risikovurderingen på er ved å ha et arbeidsmøte med relevante deltakere.
Man kan være 3-6 deltakere på arbeidsmøtet for risikovurdering:
- Leder eller leders representant (er som regel den som arrangerer risikoanalysen)
- Ansatte med kunnskap om det man skal risikovurdere
- Personer med erfaring/utdanning innenfor fagfeltet/området
- Ansatte som påvirkes skal få mulighet til å medvirke
- Verneombud skal delta der det er hensiktsmessig, og holdes informert om risikovurderinger på enheten
´¡°ù²ú±ð¾±»å²õ³¾Ã¸³Ù±ð
- Begynn med å bli enige om hva som skal inngå i risikovurderingen.
- Ofte kan folk ha ulike oppfatninger, derfor er det lurt å starte med en forventningsavklaring for å unngå å snakke forbi hverandre.
- I noen tilfeller kan det lønne seg å dele risikovurderingen opp i flere, dersom omfanget blir for stort.
- NÃ¥r man er enige om hva som skal inngÃ¥ i risikovurderingen, kan man starte medÌýÃ¥ identifisere uønskede hendelser.ÌýF.eks. kan en uønsket hendelse være kjemikaliesøl pÃ¥ øyet som i eksempelet over.
- En måte å gi alle mulighet til å komme med innspill på, er å starte med 5-10 minutter der alle hver for seg noterer ned uønskede hendelser som de tror kan oppstå på gule lapper. En gul lapp per hendelse.
- Deretter fester alle lappene sine pÃ¥ enÌýtavle eller vegg,Ìýog man kan samle og slÃ¥ sammen de uønskede hendelsene som er like.
- Dersom det er veldig mange forskjellige uønskede hendelser, og man ikke har mulighet for Ã¥ analysere hver hendelse i detalj,Ìýkan manÌývelge ut de man anser som viktigst og gÃ¥ videre med dem.
- Noter hendelsene man ønsker å gå videre med inn i malen for HMS-risikovurdering.
- For hver enkelt hendelse:
- Diskuter hva som kan forårsake den uønskede hendelsen (årsakene).
- Identifiser konsekvenser. En hendelse vil kunne ha flere konsekvenser, noter alle.
- Identifiser eksisterende risikoreduserende tiltak (forebyggende og begrensende).
- Angi sannsynlighet for at hendelsen kan inntreffe ved hjelp av .
- Angi hvilken konsekvensgrad hendelsen vil kunne ha for de ulike verdiene vÃ¥reÌýved hjelp av .
- Finn plasseringen i risikomatrisen ved hjelp av tall for sannsynlighet og bokstav for konsekvens (i Excel-malen skjer dette automatisk).
- Hvordan vurderer vi risikoen ut fra det vi har analysert så langt. Er det behov for nye tiltak for å redusere risikoen?
- Identifiser nye tiltak, deretter angi sannsynlighet og konsekvensgrad på ny.
°¿±è±è´Úø±ô²µ¾±²Ô²µ
Man kan bruke tiltakslisten for å følge opp og gjennomføre tiltakene, denne er en del av risikovurderingsmalen.
Mer langsiktige tiltak kan tas med i HMS-handlingsplan.
Det er linjeleders ansvar å sørge for at risikovurderingene følges opp i etterkant og at tiltak innføres.
Sikker jobbanalyse (SJA)
Sikker jobbanalyse (SJA) kan brukes som et tillegg for enkeltoppgaver og arbeidsaktiviteter der HMS-risikovurderinger eller etablerte rutiner/prosedyrer ikke dekker arbeidet som skal gjennomføres. Alle kan gjøre en SJA, men den som skal gjøre arbeidet må delta på SJA'en.
Malen for SJA finner du i faktaboksen.
³ÒÂá±ð²Ô²Ô´Ç³¾´Úø°ù¾±²Ô²µ
- Del arbeidsoppgaven/aktiviteten inn i deloppgaver.
- Deloppgavene må være i den rekkefølgen de naturlig ville blitt utført i.
- Identifiser uønskede hendelser som kan forekomme knyttet til hver deloppgave.
- Identifiser tiltak for de uønskede hendelsene knyttet til hver deloppgave for å redusere risikoen.
Under er et veldig forenklet eksempel på en SJA.
Eksempel - SJA for bygging av stol | |||
# | Deloppgave | Uønskede hendelser | Tiltak |
1 | Bære planker inn på verksted | Flis i hånden, rive ned ting på veien, slå borti andre med plankene | Bruke vernehansker, være to om å bære. |
2 | Kappe opp materialene etter mÃ¥l | Kuttskader. Øyeskader pga. fremmedlegeme inn pÃ¥ øyet. | Bruke skyvestokkÌýtil Ã¥ dytte inn planken istedet for hÃ¥nd. Bruke vernebriller. |
3 | Spikre sammen i materialene | Håndskader fra hammer eller spiker. Øyeskader pga. fremmedlegeme inn på øyet. | Bruke korrekt prosedyre for hamring. Bruke vernebriller. |
4 | Lakke stolen | Inhalere lakk | Lakkere i ventilert område |
Etter fullført SJA og hvis det er innført tiltak slik at arbeidsoppgaven/aktiviteten kan gjennomføres på en trygg måte, kan man sette i gang med arbeidet.
En SJA kan for eksempel utføres dersom man skal gjennomføre risikofylt arbeid og:
- Oppgaven/aktiviteten avviker fra etablerte rutiner eller prosedyrer.
- Arbeidet krever samarbeid mellom ulike enheter eller yrkesgrupper.
- Utstyret du skal bruke ikke dekkes av gjeldende arbeidsinstruksjoner eller rutiner.
- De som jobber med oppgaven ikke har erfaring med denne oppgaven/aktiviteten.
- Det har vært uønskede hendelser i forbindelse med denne typen arbeid tidligere.