ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Lennart Fjell leder Kystmuseet i Øygarden. Vest for museet ligger øyen Skogsøy, hvor han tar oss med på en vandring i et godt ivaretatt kulturlandskap. Her er det flere mindre sauebruk som sammen holder landskapet i hevd. Det er ganske stort beitetrykk i dette området, noe som resulterer i at det er grønt her – for under høyt beitetrykk gir lyngen vei for gras og urter. Vi finner grasmark i mosaikk med kystlynghei og våtere partier med små vann og myrområder. Likevel er det også områder som gror igjen, noe som legger godt til rette for hjortebestanden, som stadig øker her. Deler av utmarka er også tilplantet med gran, som nå frør seg ut i lyngheia. 

Skogsøy har et navn som tilsier at det har vært skog her, noe det også er i dag – her finnes blant annet plantet Sitkaskog. Mye av den plantede granen har hatt dårlige vekstvilkår på Skogsøy, og det er mye som aldri har blitt hogstmodent. I dag plantes det minimalt med Sitka, da det er en fremmedart med enorm spredningsevne. Likevel kan Lennart fortelle at han selv var med å plante Sitka for ikke mer enn 30 år siden – riktig nok ikke på Skogsøy. Man finner også naturlig skog på øyen; landskapet er preget av mange gjel, søkk og daler, som skaper lune habitater for skog å vokse i. Historisk har det nok også vært mye stor skog her – dette finner man rester etter i myrene rundt omkring. Myrene kan dokumentere at det har vokst både furu- og løvskog på Skogsøy for flere tusen år siden. 

Landskapet er også preget av mange kulturminner. Vi finner steingarder, potetkjellere, naustmiljø og rydningsrøyser. Lennart peker ut en steinrøys i løpet av vandringen vår. Denne steinrøysen er foreløpig ikke et registrert kulturminne, og man vet ikke sikkert hva det er – kanskje en gammel gravrøys? Dette mulige kulturminnet skal snart undersøkes av arkeologer, så da får vi kanskje svar på hva det kan være.

Klikk her for å lese om flere vandreintervjuer fra Nordhordland UNESCO biosfæreområde.