Uro og ansvarsfølelse fÃ¥r nordmenn til Ã¥ ta klimavennlige valgÌýÌý
Blogginnlegg fra Øyvind Gjerstad og Kjersti Fløttum, Institutt for fremmedsprÃ¥k, ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®: En analyse av fritt formulerte svar fra over tusen nordmenn gir et interessant bilde av hvordan de ser pÃ¥ sin rolle i klimaspørsmÃ¥let.

Main content
Blogginnlegg fra Øyvind Gjerstad og Kjersti Fløttum, Institutt for fremmedsprÃ¥k, ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®
Livsstilen vÃ¥r pÃ¥virker klimaet. Hvordan og hvor langt vi reiser, hvordan og hvor maten og klærne vi kjøper er produsert, og mange andre smÃ¥ og store valg vi tar i hverdagen – det meste har betydning for utslipp av klimagasser.ÌýÌý
I hvilken grad har nordmenn endret livsstil for Ã¥ begrense skadelige klimaendringer? Hvis de mener at de har gjort det, hva er det som har motivert dem? Hvis de ikke har endret livsstil, hvorfor har de ikke blitt motivert til Ã¥ gjøre det?ÌýÌý
I samarbeid med Norsk Medborgerpanel/DIGSSCORE har Climlife-prosjektet ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® spurt over tusen nordmenn om dette.Ìý
Resultatene viser at dette er et spørsmÃ¥l som har betydning for folk. Kun to hundre svarte at de ikke hadde endret livsstil. Men hva med den underliggende motivasjonen eller mangel pÃ¥ motivasjon? Dette var et Ã¥pent spørsmÃ¥l som de kunne svare fritt pÃ¥ med egne ord og uttrykk. Slik unngikk vi Ã¥ be dem krysse av ved vÃ¥re forskerskapte svaralternativer som de kanskje ville ha følt ikke passet for dem.ÌýÌý
Mange grunner til Ã¥ endre livsstilÌý
Ved hjelp av datadrevne analyseverktøy og manuelle analyser, kom vi frem til ulike motivasjonskategorier blant de som mente de hadde endret livsstil: et ønske om Ã¥ bidra, bekymring for barn og barnebarns fremtid, en følelse av ansvar overfor naturen, opptatthet av klima og miljø, samt kunnskap og frykt.ÌýÌý
Et interessant funn er at økonomiske og politiske tiltak, f.eks. avgiftsfritak og klimaskatter, var nesten totalt fraværende som motivasjon for endring. Dette kan bety at nordmenn fortsatt ser pÃ¥ klima og livsstil hovedsakelig som et spørsmÃ¥l om personlig ansvar, og i mindre grad som en utfordring som kan løses med politiske verktøy.ÌýÌýÌý
‘Lille meg’ og ‘Lille Norge’Ìý
Blant de som svarte at de ikke hadde endret livsstil var det ogsÃ¥ ulike grunner som gikk igjen: ‘jeg tror ikke mine eller Norges innsats har noe Ã¥ si’, ‘jeg gjør det som er forventet’, og ‘jeg har allerede en nøysom livsstil’.ÌýÌý
Den første av disse tre kategoriene var størst. Det er altsÃ¥ en klar tendens til Ã¥ argumentere mot personlige og politiske tiltak ved Ã¥ vise til hvor liten og ubetydelig man er, bÃ¥de nÃ¥r man snakker om seg selv, og om Norge som et lite land i en global sammenheng. Dette har ogsÃ¥ vært en tendens i en rekke andre undersøkelser vi har gjennomført.Ìý
For politikere og klimaaktivister kan det ha sine fordeler Ã¥ være klar over hvor utbredt nettopp denne forestillingen er nÃ¥r man skal argumentere for klimatiltak som innebærer atÌý den enkelte mÃ¥ gi avkall pÃ¥ noe. Hvordan skal man argumentere for tiltak som koster, nÃ¥r mange mener de uansett ikke vil ha noen virkning?ÌýÌý
Videre er det viktig Ã¥ være klar over at mange sier at de har levd ‘nøysomt’ og miljøvennlig hele sitt liv og finner det vanskelig Ã¥ forstÃ¥ hva mer de kunne gjøre. Det er kanskje pÃ¥ tide Ã¥ gi disse positiv oppmerksomhet heller enn Ã¥ bruke krefter pÃ¥ ‘skam’-ord og Ã¥ skape skyldfølelse i den pÃ¥gÃ¥ende diskusjonen om individets bidrag til en bærekraftig livsstil.ÌýÌý