˷ͧƻ

Home
Department of Social Anthropology
Antropologer i arbeidslivet

Ruskonsulent i Bergen Kommune

Kjersti Simonsen jobber med å følge opp ungdom og unge voksne som har utfordringer med rus og psykisk helse i Bergen. - Store deler av jobben min handler om menneskemøter, og om å møte folk “der de er”. I antropologien lærer vi at det kan ligge mye bak hvorfor folk velger å gjøre som de gjør, og dette synes jeg er viktig at jeg har med meg inn i møter med folk som lever i helt andre livssituasjoner enn meg selv, forteller Kjersti.

Main content

Muligheten for utenlandsopphold var noe av det beste med å studere antropologi. I tillegg til feltarbeid i Iran dro jeg på utveksling til Australia i bachelorgraden, og jeg er utrolig glad for at jeg benyttet disse mulighetene til å reise ut!

Fullført grad: 2018

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jobben min går ut på å følge opp ungdom og unge voksne som har utfordringer med rus og psykisk helse. Vi hjelper folk innenfor mange områder av livet: økonomi, helse, behandling og bolig. Mye av det daglige arbeidet går ut på kartlegging av saker for å kunne gi best mulig hjelp. En viktig arbeidsoppgave er å jobbe for endringsarbeid for å skape en bedre hverdag for den enkelte. Dette betyr ikke alltid nødvendigvis rusfrihet, men kanskje å jobbe for å bedre økonomien, øke livskvalitet i bolig, finne en meningsfull aktivitet, eller å oppsøke rusbehandling eller behandling for psykisk helse.

Mange jeg følger opp har behov for flere koordinerte tjenester samtidig, så en stor del av jobben er å samarbeide med andre instanser i helsevesenet og i rusomsorgen, for eksempel LAR og DPS. Vi jobber også med saksbehandling av søknader om økonomisk sosialhjelp, har ansvar for å håndtere og følge opp bekymringsmeldinger knyttet til alvorlig rusmiddelbruk og ansvar for oppfølging knyttet til gravide med rusavhengighet.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben (som også kan være ganske utfordrende) er alle menneskene vi møter som kommer med sine unike erfaringer og livshistorier. Å prøve å møte disse på en så god måte som mulig er det beste med jobben, men også krevende. Det er lite som slår følelsen av å få være med på at en person får en positiv endring i livet sitt, enten det er stort eller smått. I denne jobben lærer man seg virkelig å feire både de små og de store fremskrittene!

Noe av det som kan være utfordrende er å jobbe innenfor et lovverk som tidvis kan fremstå rigid og være krevende å forstå for de som skal motta tjenestene. Det er krevende når man opplever at en person man prøver å hjelpe faller mellom alle stolene i hjelpeapparatet og man selv også stanger hodet i system-veggen. Vi som jobber i førstelinjetjenester kan oppleve å bli utsatt for trusler og vold (både fysisk og emosjonell), som kan være svært belastende. Heldigvis opplever jeg at min arbeidsplass har stort fokus på sikkerhet og håndtering av eventuelle trusler og vold. En ledelse som er opptatt av å ta vare på de ansatte og god kollegastøtte er også viktige faktorer for å kunne stå i slikt arbeid over tid, og det opplever jeg at jeg har på min arbeidsplass.

Hva skrev du bachelor- og/eller masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om hvordan unge kvinner i Irans hovedstad Teheran forholder seg til staten og navigerer et restriktivt bybilde i sine hverdagsliv. Jeg hadde spesielt fokus på migrasjon, fremtidsdrømmer, klespraksis, og motstand mot prestestyret. Oppgaven het: “I love my country, but it needs to change”: an ethnography of defiance, public space and migration among young middle-class women in Tehran, Iran. I forkant av masterskrivingen var jeg på feltarbeid i Teheran i syv måneder, hvor jeg bodde i et kvinnekollektiv sammen med rundt 40 iranske kvinner som både studerte og jobbet i byen. Samtidig gikk jeg også på språkkurs i persisk (farsi).

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

I jobben som sosionom opplever jeg at bakgrunnen min i antropologi ofte kommer til nytte. Store deler av jobben handler som sagt om menneskemøter, og om å møte folk “der de er”. Da kommer perspektivene fra antropologien godt med. I antropologien lærer vi at det kan ligge mye vi ikke vet bak hvorfor folk velger å gjøre som de gjør. Dette er viktig å ha med seg inn i møter jeg har med folk som lever i helt andre livssituasjoner enn meg selv, og tar valg som kan fremstå som irrasjonelle. Det å være genuint nysgjerrig på å forstå andre menneskers liv og hvorfor de gjør som de gjør, er noe jeg tar med meg fra antropologi og inn i sosialt arbeid i min arbeidshverdag.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Å ikke ha friheten til å legge opp dagene sine som man selv vil var litt rart i starten når jeg begynte å jobbe. Samtidig er det veldig herlig at man ikke trenger å tenke på alt man skulle og burde ha lest av pensum når man er ferdig på jobb for dagen. Et tips til fremtidige antropologistudenter, kanskje spesielt på masterstudiet, er å velge tematikk for oppgaven med arbeidslivet litt i tankene. Selv om man kanskje ikke alltid vet hva man vil jobbe med når man er ferdig, kan det være lurt å gjøre seg opp noen tanker om dette når man skal utarbeide masterprosjektet sitt.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg valgte nok å studere sosialantropologi fordi jeg var nysgjerrig på verden og var glad i å oppleve den. Jeg kjente litt til faget fra da jeg hadde det som valgfag på videregående, og det virket som et studie jeg kunne trives med. Det som også appellerte til meg var at antropologien kan knyttes til så mange ulike yrkesretninger og fagområder.

Hva synes du var det beste med studietiden ved ˷ͧƻ?

Muligens en klisje, men det beste med studietiden var definitivt de fine menneskene jeg fikk gleden av å bli kjent med, og som fortsatt er mine beste venner. Jeg kommer alltid til å sette utrolig stor pris på kveldene i kollektivet og på lesesalen, fester og reiser. Vi fikk hverandre gjennom tunge og gamle antropologiske tekster, eksamensperioder, bachelorskriving, og masterskriving. Jeg ville absolutt ikke vært foruten den perioden i livet.

Muligheten til å få dra på flere utenlandsopphold var også noe av det beste med å studere antropologi. I tillegg til feltarbeid i Iran dro jeg på utveksling til Australia i løpet av bachelorgraden, og jeg er utrolig glad for at jeg benyttet disse mulighetene til å reise ut.

Publisert 2025.