ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Dette delprosjektet er basert pÃ¥ intervjuer med politikere, byrÃ¥krater og representanter av interesseorganisasjoner innen utdanningsfeltet (slik som lærer-, foreldre-, og privatskoleorganisasjoner). Gjennom case-studier undersøker vi skolepolitikken i 14 vesteuropeiske byer, henholdsvis i Norge, Danmark, Sverige, Tyskland, Frankrike og England. Her har vi fokus pÃ¥ hvordan valg av skole styres gjennom inntaksordninger og skolekretser, og hvilke politiske konfliktlinjer som reises gjennom slike spørsmÃ¥l. Vi ønsker Ã¥ belyse hvordan politikere og byrÃ¥krater reflekterer rundt det Ã¥ legge til rette for valgmuligheter pÃ¥ den ene siden, samtidig som de muligens ønsker Ã¥ begrense de sosiale og etniske ulikhetene i skolen pÃ¥ den andre siden. Vi er ogsÃ¥ interessert i politikernes selvopplevde handlingsrom innen skolefeltet pÃ¥ kommunalt og fylkeskommunalt nivÃ¥, og hvordan de opplever samarbeidet mellom det politiske feltet og skoleadministrasjonen. I Norge har vi sÃ¥ langt gjennomført 41 intervjuer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Resultatene er foreløpig ikke blitt publisert, men skal legges ut pÃ¥ denne websiden sÃ¥ snart det foreligger.Ìý

Dette delprosjektet belyser hvordan elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim opplever det Ã¥ velge videregÃ¥ende skole, hva som er viktig for dem i valget, og hvilke meninger de har om inntaksordninger og skolepolitikken. Prosjektet er basert pÃ¥ ulike typer data:Ìý

1. Vi har gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med 48 elever i VG1 vinteren/vÃ¥ren 2022/2023. Elevene gÃ¥r pÃ¥ skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. I intervjuene har vi blant annet spurt om hvordan deÌýopplevde prosessen med Ã¥ velge videregÃ¥ende skole, hva som var viktig for dem i valget, hvilke oppfatninger de har om det sosiale miljøet ved de ulike skoleneÌýi byen, hva slags medelever de ønsker seg, og videre hva de mener om inntaksordningen og skolepolitikken i sitt fylke.Ìý
2. Vi har gjennomført 12 fokusgruppe-intervjuer med VG1-elever som gÃ¥r pÃ¥ skoler med enten relativt høyt eller relativt lavt karaktersnitt. Her har vi blant annet satt søkelys pÃ¥ hvilke tanker elevene gjør segÌýom de ulike skolene i byen, dvs. hva som skiller skolene fra hverandreÌýogÌýhva som kjennetegner de ulike skolemiljøene. Videre har vi spurt i hvilken grad eleveneÌýhar opplevd karakterpress,Ìýog hvilke tanker de har omÌýovergangen fra ungdomsskoleÌýtil videregÃ¥ende skole.Ìý
3. Vi har gjennomført en spørreundersøkelse (survey) blant VG1-elever i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim vÃ¥ren 2023. Spørreundersøkelsen handler om hva som var viktig for elevene da de skulle velge videregÃ¥ende skole, hvilke hensyn som ble utslagsgivende for valget,Ìýi hvilken grad karaktersnittet ved de ulike skolene var viktig for dem, og mer generelt hva elevene tenker om inntakssystemet og skolepolitiske spørsmÃ¥l. I Bergen, Stavanger og Trondheim samarbeidet vi med fylkesadministrasjonen for Ã¥ nÃ¥ ut til elevene, mens i Oslo ble surveyen distribuert gjennom direkte kontakt med de videregÃ¥ende skolene. I Bergen fikk vi det beste datagrunnlaget, der 13 av 14 videregÃ¥ende skoler valgte Ã¥ delta i undersøkelsen. I Bergen besvarte 1715 eleverÌýundersøkelsen, og responsraten ble dermed 47%. I Stavanger besvarteÌý684 elever undersøkelsen (responsrate 28%). I Trondheim besvarte 718 elever undersøkelsen (responsrate 28%). Mens i Oslo besvarte 872 undersøkelsen (responsrate 13%). Se vÃ¥r for mer informasjon.Ìý

Resultatene fra spørreundersøkelsen gjennomført i Bergen har blitt publisert i en ÌýFor de andre byene skal vi ikke publisere deskriptive resultater av spørreundersøkelsen fordi datagrunnlaget ikke er representativt for alle elever i VG1. Særlig yrkesfag-elever er sterkt underrepresentert i Oslo-, Stavanger- og Trondheim-datamaterialet. Likevel er datamaterialet nyttig for fremtidige kvantitative analyser, slik som analyser av miljøene ved skolene som har deltatt i undersøkelsen.Ìý

Flere kvalitative og kvantitative analyser av datamaterialet skal publiseres og legges ut pÃ¥ websiden pÃ¥ sikt.Ìý

I delprosjekt 3 søker vi å avdekke effektene av ulike typer inntaksordninger i den videregående skolen. Problemstillingene som skal undersøkes innbefatter tre hovedområder:
Ìý

1. Akademisk prestasjoner, der fokus er på om ulike typer inntaksordninger kan føre til økt konsentrasjon av høy- og lavtpresterende elever på ulike skoler.
2. Etnisk segregering, der målet er å identifisere ved å effekter av endrede inntakskrav til videregående skoler i norske storbyer ved å frembringe og bruke indekser for innvandrertetthet på skolenivå.
3. Segregering basert på sosioøkonomisk bakgrunn, der undersøkelsen setter søkelys på om inntaksordninger potensielt kan ha påvirket konsentrasjonen av familieressurser som inntekt/formue og foreldreutdanning i videregående utdanning.

I delprosjekt 3 består datamaterialet som vi jobber med av longitudinelle administrative data levert av Statistisk sentralbyrå (SSB). Dette datamaterialet inneholder individuell informasjon om demografi, helse, sosiale ytelser, arbeidsaktivitet, inntekt og formue, samt detaljert informasjon om individuelle utdannelsesløp og skoleprestasjoner. Datamaterialet tillater også sammenkobling av individer med deres familier, skoler og bosettingsområder, slik at man kan identifisere kontekstuelle faktorer og betingelser.