Opphavsrett til eget vitenskapelig arbeid
Lurer du p氓 hvilke rettigheter du har til eget vitenskapelig arbeid og hvordan du skal forholde deg til utgiveres kontrakter?
Hovedinnhold
Som utgangspunkt eier forfatter selv rettigheter til eget arbeid. I den norske st氓r det: "Den som skaper et 氓ndsverk, har opphavsrett til verket [...]" (搂 2). "Opphavsretten gir enerett til 氓 r氓de over 氓ndsverket ved 氓听
a) fremstille varig eller midlertidig eksemplar av 氓ndsverket, uavhengig av p氓 hvilken m氓te og i hvilken form dette skjer
b) gj酶re verket tilgjengelig for allmennheten." (搂 3).
I 幸运飞艇计划s st氓r det at studenter og ansatte som hovedregel eier rettigheter til egne vitenskapelige, litter忙re og kunstneriske verk. Dette gjelder for eksempel masteroppgaver, doktorgradsavhandlinger, vitenskapelige artikler, kunstneriske produksjoner og undervisnings- og formidlingsmateriale. Studenter og ansatte ved 幸运飞艇计划 kan alts氓 selv bestemme hvor, hvordan og n氓r de vil publisere eller tilgjengeliggj酶re eget arbeid.
Hva er opphavsrett?
Arbeid er beskyttet av opphavsrett (har verksh酶yde) dersom:
- Arbeidet er et vitenskapelig, litter忙rt eller kunstnerisk verk. Eksempler: En bok, en avhandling, en artikkel eller en illustrasjon. Offentlige dokumenter er ikke beskyttet av opphavsrett.
- Arbeidet m氓 v忙re et originalt, kreativt verk (et 氓ndsverk). Det m氓 v忙re resultat av egen skapende innsats. Du kan ikke kopiere noen andre sitt verk og hevde at det er ditt eget.
- Arbeidet m氓 v忙re uttrykt, for eksempel i form av skrift, en illustrasjon eller en figur. Opphavsretten beskytter selve uttrykket, ikke id茅en.
En opphavsperson f氓r retten til sitt arbeid fra det 酶yeblikket det blir skapt. Det er ikke n酶dvendig med registrering eller merking for at et verk skal v忙re beskyttet.
Det finnes to typer opphavsrett:
- Ideelle rettigheter: Retten til 氓 bli navngitt og retten til at verket blir gjengitt p氓 en m氓te som ikke er krenkende for opphavspersonen.
- 脴konomiske rettigheter: Retten til fremstilling av eksemplarer og til tilgjengeliggj酶ring. Dette inkluderer retten til:
- Reproduksjon av arbeidet: For eksempel papirkopiering og digital arkivering.
- Distribusjon av arbeidet: For eksempel salg, utl氓n eller utleie.
- Offentlig visning og fremf酶ring av arbeidet: For eksempel en forelesning eller en musikalsk fremf酶ring, 氓 sende en artikkel p氓 e-post, eller 氓 tilgjengeliggj酶re en artikkel eller en bok p氓 internett.
- Transformasjon av arbeidet: For eksempel oversettelse av en bok.
Forfatter eier som utgangspunkt b氓de 酶konomiske og ideelle rettigheter til eget arbeid, men kan fraskrive seg 酶konomiske rettigheter ved for eksempel publisering eller ansettelsesforhold.
Medforfatterskap
Grunnlaget for medforfatterskap i opphavsretten er bidrag til utforming av verket. Det vil for eksempel si at alle forfattere m氓 ha bidratt til skrivingen av en tekst.
Det finnes ulike typer medforfatterskap:
- Felles arbeid: Rettigheter eies i fellesskap. For eksempel en artikkel.
- Samleverk: 芦Samleren禄 (redakt酶r) eier samleverket og individuelle forfatter eier sine deler. For eksempel en antologi.
- Avledede verk: Forfatter eier rettigheter til det opprinnelige verket, mens forfatter av det bearbeidede verket eier rettighetene til den versjonen. For eksempel en oversatt bok.
I vitenskapelig publisering er de etiske reglene for medforfatterskap ofte annerledes enn de som stadfestes av opphavsretten. Det vanlige innenfor mange fagmilj酶 er 氓 forholde seg til reglene (s. 2) for medforfatterskap. Disse inneb忙rer at alle forfattere m氓 ha bidratt i vesentlig grad til:
- planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data,
- utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet,
- godkjenning av endelig manuskriptversjon.
Alle tre betingelser (a, b og c) m氓 v忙re oppfylt.
Overf酶ring av rettigheter til utgiver
Ved publisering er det vanlig at forfatter overf酶rer rettigheter til utgiver. Forfatter beholder retten til 氓 bli navngitt og gjengitt p氓 en m氓te som ikke er krenkende (ideelle rettigheter).
Hvis forfatter har skrevet fra seg rettigheter m氓 hun/han s酶ke utgiver om tillatelse til 氓 gjenbruke eget materiale. I de fleste forlagskontrakter beholder forfatter likevel noen rettigheter til bruk av eget arbeid; for eksempel retten til egenarkivering av en versjon av artikkelen i et 氓pent arkiv, eller retten til 氓 bruke artikkelen i en trykt utgave av forfatters doktorgradsavhandling.
Opplysninger om hvilke rettigheter forfatter beholder finnes i publiseringskontrakten eller p氓 utgivers nettsider, ofte under overskriftene Author guidelines, Permissions eller Copyright.
Noen utgivere tilbyr en lisensavtale istedenfor at opphavsretten overf酶res. Forfatter beholder opphavsretten, men i en eksklusiv lisensavtale overf酶res s氓 mange rettigheter at det i praksis er liten forskjell. En ikke-eksklusiv avtale vil ofte inneb忙re at forfatter beholder flere rettigheter.
Det vanlige ved 氓pen publisering er at det brukes en lisens der forfatter beholder opphavsretten selv, og der brukerne f氓r utvidede rettigheter til kopiering, deling, bearbeiding og videre tilgjengeliggj酶ring. Vanligvis brukes en Creative Commonslisens, som er et standardisert sett med 氓pne lisenser som gir ulik grad av rett til gjenbruk.
gjelder for mange av de norske tidsskriftene. I denne kontrakten er forlagets rett til digital fremstilling, mangfoldiggj酶ring og utgivelse av arbeidet ikke-eksklusiv. Dette inneb忙rer at forfatter kan tilgjengeliggj酶re den aksepterte versjonen av verket p氓 sitt eget nettsted eller p氓 nettsted som forfatterens arbeidsgiver har etablert.
Spesielt om overf酶ring av rettigheter til b酶ker
Forfatter overf酶rer vanligvis rettigheter til utgiver ved publisering av b酶ker. Forfatter har rett p氓 royalties s氓 lenge boken utgis og, for norske b酶ker, vederlag fra Kopinor s氓 lenge utdrag fra boken brukes i kompendier/som digital studielitteratur.
Ved bokpublisering kan forfatter ofte f氓 tilbake rettigheter hvis boken g氓r ut av produksjon. Dette vil enten v忙re spesifisert i kontrakten, eller det kan v忙re mulig 氓 s酶ke om i ettertid.
ved publisering av b酶ker gjelder for mange norske utgivere.
V忙r oppmerksom p氓 at den norske normalkontrakten inneb忙rer begrensninger p氓 gjenbruk dersom utdrag fra boken fremdeles brukes i kompendier.
Rettighetsklarering
N氓r forfatter skriver fra seg rettigheter til utgiver m氓 publikasjonen rettighetsklareres f酶r den kan brukes videre, ogs氓 av forfatter selv. Ofte vil kontrakten eller utgivers nettsider inneholde informasjon om hvilke rettigheter som beholdes av forfatter. Hvis slik informasjon ikke finnes m氓 utgiver kontaktes for 氓 s酶ke om tillatelse.
Artikler i doktorgradsavhandling
I en artikkelbasert avhandling m氓 artiklene rettighetsklareres f酶r publisering av den trykte utgaven. De fleste utgivere tillater tilgjengeliggj酶ring av artikler i den trykte utgaven i kontrakten. Hvis slik tillatelse ikke er spesifisert i kontrakt eller p氓 nettsider m氓 utgiver kontaktes for 氓 sp酶rre om tillatelse.
Ved tilgjengeliggj酶ring av den elektroniske versjonen av avhandlingen i 幸运飞艇计划s 氓pne forskningsarkiv, (BORA), m氓 artiklene rettighetsklareres f酶rst. Vanligvis vil utgivere ha egne retningslinjer i forhold til digital tilgjengeliggj酶ring av artikler som vil v忙re mer restriktive enn for bruk i den trykte versjonen.
Les mer om tilgjengeliggj酶ring av doktorgradsavhandlinger i BORA.
Vitenskapelige publikasjoner i 氓pent arkiv
Ved tilgjengeliggj酶ring av publikasjoner i et 氓pent forskningsarkiv, som (BORA), er det n酶dvendig 氓 vite hvilke retningslinjer utgiver har i forhold til egenarkivering. Retningslinjene vil inneholde opplysninger om hvilke versjoner av en artikkel som kan tilgjengeliggj酶res, eventuelt embargoperiode og andre betingelser.
Informasjon om utgivers retningslinjer for egenarkivering finnes i publiseringskontrakten, p氓 utgivers nettsider eller i -databasen (for artikler).
Noen tidsskrift har en embargoperiode p氓 en eller flere av versjonene av artikler. Det vanlige er en embargo p氓 6, 12, 18 eller 24 m氓neder. Artikler med embargo kan registreres i BORA, men gj酶res f酶rst 氓pent tilgjengelig etter at embargoperioden er over.
N氓r det gjelder bokpublisering m氓 utgiver vanligvis kontaktes for 氓 sp酶rre om tillatelse. Hvis boken ikke lenger er i salg, kan forfatter ha rett til 氓 f氓 tilbakef酶rt rettigheter.
Hvis opphavsrettigheter ikke er overf酶rt til utgiver eller arbeidsgiver, vil forfatter eie alle rettigheter til egne publikasjoner. Dette gjelder for eksempel masteroppgaver, avhandlinger, rapporter, notatserier, konferansebidrag o.l., som dermed fritt kan legges i 氓pne arkiv med tillatelse fra forfatter.
Hvis du ikke finner opplysninger om utgivers retningslinjer for tilgjengeliggj酶ring i et 氓pent arkiv kan du sende e-post til utgiver og sp酶rre om tillatelse.
Brevmal for 氓 s酶ke om tillatelse p氓 norsk og engelsk.
Les mer om tilgjengeliggj酶ring av vitenskapelig publikasjoner i BORA.
Artikkelversjoner
Ved tilgjengeliggj酶ring av artikler i 氓pne arkiv, eller p氓 andre plattformer eller nettsider, m氓 forfatter forholde seg til utgiveres retningslinjer for hvilken versjon av en artikkel som kan tilgjengeliggj酶res. Dette gjelder ogs氓 hvis artikkelen skal lastes opp til forskningsnettverk-tjenester som ResearchGate, Mendeley og Academia.
Manuskriptversjon/preprint: Dette er versjoner av artikkelen f酶r fagfellevurdering (utkast/ manus som er sendt inn). Forfatter eier opphavsrett inntil eventuell kontraktinng氓else med utgiver. De fleste tidsskrift tillater tilgjengeliggj酶ring av manuskriptversjoner i 氓pne arkiv, men noen tidsskrift vil ikke at preprint legges ut f酶r publisering.
Forfatterversjon/akseptert versjon/postprint: Dette er den versjonen som er akseptert og fagfellevurdert, men ikke den endelige, formaterte versjonen som tidsskriftet publiserer. Forfatter eier noen ganger rettigheter til denne versjonen. Sv忙rt mange tidsskrift tillater at denne versjonen gj酶res tilgjengelig i 氓pne arkiv. Forskjellen mellom akseptert og publisert versjon vil best氓 i endelig formatering, tidsskriftets logo, sidetall og ferdige referanser, siste korrekturlesning, og eventuelt formatkonvertering (f.eks. fra听Word听til PDF).听
En akseptert versjon er ikke det samme som en 芦korrekturversjon禄 (page proof). Den aksepterte versjonen er den siste versjonen du sender til forlaget. Forlaget sender deretter tilbake en 芦korrekturversjon禄.
Tidsskriftets publiserte versjon: Dette er den versjonen av artikkelen som publiseres i tidsskriftet. Det er den endelige versjonen som er formatert og korrekturlest av utgiver. Denne versjonen kan gjenkjennes ved tidsskriftets logo, formatering og ferdige referanser. Utgiver vil som oftest eie rettighetene til denne versjonen. De fleste tidsskrift er restriktive til tilgjengeliggj酶ring av denne versjonen i 氓pne arkiv, mens noen tidsskrift krever at det er den publiserte versjonen som gj酶res tilgjengelig.
Hvis artikkelen har en 氓pen lisens听(i regelen en Creative Commons-lisens) vil den kunne tilgjengeliggj酶res i et 氓pent arkiv i den publiserte versjonen.
Informasjon om tidsskrift/utgivers retningslinjer for arkivering av ulike artikkelversjoner i 氓pent arkiv finnes i publiseringskontrakten, p氓 utgivers nettsider eller i -诲补迟补产补蝉别苍.听
Beholde rettigheter til eget arbeid
Hvorfor v忙re opptatt av 氓 beholde rettigheter til eget arbeid?
- 脴nske om 氓 gjenbruke eget arbeid
- 脴nske om at andre skal f氓 tilgang til 氓 bruke arbeidet
Hvordan beholde rettigheter til eget arbeid ved publisering?
Ved 氓 氓 publisere 氓pent (Open Access) med en 氓pen lisens (fra Creative Commons) kan forfatter beholde rettigheter og gi utvidede rettigheter til gjenbruk.
Du kan ogs氓 bruke 氓pne lisenser n氓r du tilgjengeliggj酶r annet type materiale som fotografier, illustrasjoner og undervisningsmateriell. Ved 氓 merke arbeidet med en 氓pen lisens gir du brukere utvidede rettigheter til 氓 bruke materiale under visse betingelser.
Bruk av andre sitt materiale
Ved gjenbruk av andre sitt materiale er det n酶dvendig 氓 sp酶rre den som har skapt arbeidet om tillatelse. Dette gjelder for eksempel bruk av bilder, illustrasjoner, grafer og hele eller deler av presentasjoner. Ved publisering kan rettigheter v忙re overdratt til utgiver. Utgiver m氓 da kontaktes for 氓 f氓 tillatelse til gjenbruk.
Unntak
Det finnes en rekke begrensninger i opphavsretten. Her er noen av de viktigste i forhold til gjenbruk for forskningsform氓l:
: Det er tillatt 氓 kopiere materiale til privat bruk. Privat bruk inkluderer eget bruk, familiens bruk, venners bruk og til bruk i en gruppe der personene har en personlig tilknytning til hverandre (搂 26 i 脜苍诲蝉惫别谤办濒辞惫别苍).
: Utdrag av materiale brukes i henhold til sitatretten. Det er tillatt 氓 sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning form氓let betinger (搂 29听i 脜苍诲蝉惫别谤办濒辞惫别苍).
Falt i det fri: Materiale som har falt i det fri er ikke lengre beskyttet av opphavsrett og kan brukes uten 氓 sp酶rre om tillatelse. I de fleste land faller verk i det fri 70 氓r etter siste forfatter/skapers d酶ds氓r. For materiale som ikke er 氓ndsverk (fotografiske bilder o.l.) gjelder andre betingelser.听Navngivelsesretten og respektretten (ideelle rettigheter) gjelder selv om verket har falt i det fri.
脜pen lisens: Hvis materiale er publisert med en 氓pen lisens (Creative Commons) kan det gjenbrukes etter de betingelser som er satt av lisensen. For eksempel ikke-kommersiell bruk eller del p氓 samme vilk氓r.
Avtalelisens: I Norge, og andre land, finnes det rettighetsorganisasjoner som h氓ndterer kollektive lisenser p氓 vegne av mange rettighetshavere. Dette gjelder for eksempel Kopinor (tekst), Tono (musikk) og Bono (kunst). Kollektive avtaler mellom universitet og h酶yskoler og Kopinor gir for eksempel studenter og ansatte utvidede rettigheter til bruk av utgitte skriftlige verk for forskings- og undervisningsform氓l.
Creative Commons
Creative Commons (CC) er en ideell organisasjon som har utarbeidet standardiserte lisenser for deling og bruk av kreative og akademiske verk p氓 internett.听
Creative Commons-lisenser erstatter ikke opphavsretten, men er lisenser som rettighetshaver kan benytte for 氓 gi allmennheten tilgang til 氓 fritt dele og bruke et verk p氓 m氓ter som ellers er begrenset av 氓ndsverksloven. Alle lisensene forutsetter at rettighetshaver blir navngitt ved utnyttelse av et lisensiert verk.
Creative Commons-lisenser er bygd opp av fire vilk氓r som kombinert danner seks ulike lisenser. De fire vilk氓rene er:
- Navngivelse (BY): Krav om at rettighetshaver blir navngitt ved utnyttelse av et lisensiert verk. Dette kravet er felles for alle de seks lisensene.
- Del p氓 samme vilk氓r (SA):听Dersom verket blir bearbeidet m氓 du dele din bearbeidelse under samme lisens som originalen.听听
- Ikke kommersiell (NC): Verket eller bearbeidelser av verket kan ikke benyttes til kommersielle form氓l.
- Ingen bearbeidelser (ND): Verket kan bare deles i sin opprinnelige form. 听
I kombinasjon gir disse fire vilk氓rene seks ulike lisenser: 听
- (Navngivelse) 鈥� Lisensen tillater brukere 氓 distribuere, endre og bygge videre p氓 materialet i et hvilket som helst medium eller format, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk.
- (Navngivelse-Del p氓 samme vilk氓r) - Lisensen tillater brukere 氓 distribuere, endre og bygge videre p氓 materialet i et hvilket som helst medium eller format, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk. Dersom du endrer eller bygger videre p氓 materialet, m氓 det bearbeidede materialet lisensieres under samme lisens.
- (Navngivelse-Ingen bearbeidelse) - Lisensen tillater brukere 氓 distribuere materialet i et hvilket som helst medium eller format i sin originale form, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt. Lisensen tillater kommersiell bruk.
- (Navngivelse-Ikkekommersiell) - Lisensen tillater brukere 氓 distribuere, endre og bygge videre p氓 materialet i et hvilket som helst medium eller format for ikke-kommersielle form氓l, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt.
- (Navngivelse-Ikkekommersiell-Del p氓 samme vilk氓r) - Lisensen tillater brukere 氓 distribuere, endre og bygge videre p氓 materialet i et hvilket som helst medium eller format for ikke-kommersielle form氓l, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt. Dersom du endrer eller bygger videre p氓 materialet, m氓 det bearbeidede materialet lisensieres under samme lisens.
- (Navngivelse-Ikkekommersiell-Ingen bearbeidelse) - Lisensen tillater brukere 氓 distribuere materialet i et hvilket som helst medium eller format i sin originale form og for ikke-kommersielle form氓l, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt.
Creative Commons og 氓pen tilgang
M氓lsetningen med 氓pen publisering og 氓pen tilgang til forskningspublikasjoner er 氓 gj酶re vitenskapelige publikasjoner fritt tilgjengelige for alle til 氓 lese og bruke. Creative Commons-lisenser blir brukt fordi de tilbyr en internasjonalt etablert juridisk struktur som er i samsvar med denne m氓lsetningen.
er den lisensen som oftest brukes ved 氓pen publisering. CC BY er den mest liberale Creative Commons-lisensen og tillater deling, kommersiell bruk og bearbeidelser av en publikasjon, s氓 lenge rettighetshaver blir navngitt og det indikeres om endringer er blitt gjort.
CC BY er standardlisensen i mange 氓pne tidsskrift. Det er ogs氓 mange finansi酶rer som krever at publikasjoner som de finansierer blir gjort 氓pent tilgjengelige med en CC BY-lisens.听
Forskere ved 幸运飞艇计划 st氓r i utgangspunktet fritt til 氓 velge den lisensen de m氓tte 酶nske ved publisering eller tilgjengeliggj酶ring av sine publikasjoner. Enkelte publikasjoner kan likevel v忙re underlagt krav om en CC BY-lisens fra finansi酶rer eller bli publisert i tidsskrift som bare tilbyr denne lisensen. Ved valg av mer restriktive CC-lisenser er det viktig 氓 tenke over hvilke bruk man 酶nsker 氓 tillate og hvilke bruk man 酶nsker 氓 forhindre. V忙r oppmerksom p氓 at begrensninger som legges p氓 bruk av publikasjonen ogs氓 kan hindre bruk som man oppfatter som legitim.
Mer informasjon om Creative Commons finner du p氓听听eller听.
听
听