³§³Ù²¹²Ô»å²¹°ù»å´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð
Dette er nettsida til redaksjonen til standardordbøkene µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka pÃ¥ ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç. Sida blei utvikla som ein del av Revisjonsprosjektet, eit samarbeidsprosjekt mellom ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® og ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù som starta opp i 2018 og gjekk ut 2024. Arbeidet med standardordbøkene er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet, og redaksjonen held fram med vedlikehald og vidareutvikling av ordbøkene etter at prosjektperioden er over.

Hovedinnhold
Revisjonsprosjektet 2018–2024
Revisjon av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og NynorskordbokaÌý(Revisjonsprosjektet) var eit sjuÃ¥rig samarbeidsprosjekt mellom ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®) og . MÃ¥let var Ã¥ gjennomføre den første gjennomgÃ¥ande innhaldsrevisjonen sidan desse to norske standardordbøkene først blei trykte i 1986. gjer greie for korleis prosjektet blei gjennomført og kva mÃ¥l som blei oppnÃ¥dde. I CLARINO ligg to opent tilgjengelege datasett med orda som blei lagde til i standardordbøkeneÌýi prosjektperioden:
Ìý
Vi set pris pÃ¥ at du siterer standardordbøkene om du lastar ned og brukar datasetta. Kontakt redaksjonen pÃ¥Ìýordbok@uib.no om du treng meir informasjon eller andre typar data.Ìý
Ìý
Sjølv om µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka i si tid blei utforma av to redaksjonar som samarbeidde tett, har dei delvis vore ulike i omfang og utforming. NÃ¥r brukarane i dag nyttar nettsida , fÃ¥r dei ordbøkene opp ved sida av kvarandre, og ulikskapane mellom ordbøkene blir ofte tolka som ulikskapar mellom bokmÃ¥l og nynorsk –Ìýsjølv om det langt ´Ú°ùÃ¥ alltid er tilfelle. Ein viktig del av oppdraget til Revisjonsprosjektet har derfor vore Ã¥ gjere ordbøkene likare i struktur og omfang sÃ¥ lenge det er grunnlag for det i dei to skriftsprÃ¥ka. Redaktørane har dessutan sett pÃ¥ om definisjonar, bruksdøme og faste uttrykk er i trÃ¥d med dagens sprÃ¥kbruk, og vi har fylt pÃ¥ med ord og tydingar som har kome til.
µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka er dei einaste fritt tilgjengelege digitale ordbøkene som gjer greie for heile breidda av normerte former. Dei blir løpande oppdaterte i trÃ¥d med nye rettskrivingsvedtak i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù, og saman utgjer dei fasiten for korleis ord skal skrivast og bøyast i norsk.
Alle artiklar har blitt reviderte og kvalitetssikra i redaksjonen ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (sjÃ¥ under), sÃ¥ korrekturlesne av ein av seniorkonsulentar i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù (Ã…lov Runde, Knut E. Karlsen, Dagfinn Rødningen og Sturla Berg-Olsen), før dei har blitt publisererte pÃ¥ ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç.Ìý
OrdbokartikkelÌý revisjonsprosjekt n3ÌýÌýÌýÌý kortform av et bestemt forskningsprosjekt: Revisjon av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka. Samarbeidsprosjekt (2018–2024) mellom og ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (tilknyttet pÃ¥ Universitetsbiblioteket og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier). FormÃ¥let med prosjektet er Ã¥ sikre at µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka forblir de viktigste kildene til norsk rettskriving. Revisjonsprosjektet skal fornye og forbedre ordbøkeneÌý |
Meir om Revisjonsprosjektet
I løpet av sjuÃ¥rsperioden 2018–2024 gjekk ordbokredaktørane gjennom µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka ´Ú°ùÃ¥ A til Ã…. Utvalet av oppslagsord blei likare i dei to nettordbøkene, definisjonane av orda vart reviderte, og redaksjonen la inn nyare ord og tydingar. Før prosjektet begynte, var det 65 000 oppslagsord i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og 90 000 i Nynorskordboka. Ved prosjektslutt var det i overkant av 90 000 oppslagsord i BokmÃ¥lsordordboka og 100 000 i Nynorskordboka. Lister over nye oppslagsord, som i realiteten bÃ¥de er nyord og mange eldre ord som tidlegare ikkje har vore med, er tilgjengeleg lenger nede pÃ¥ sida.Ìý Ìý
Det er ordbokredaksjonen ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® som vel ut kva slags ord og tydingar som skal vere med i ordbøkene, medan ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù bestemmer korleis orda skal skrivast og bøyast pÃ¥ bokmÃ¥l og nynorsk. I tilfellet abaya ('lang, ofte svart kappe som tradisjonelt har vore brukt av kvinner i arabiske land') har ein redaktør sett at det er solid grunnlag i ulike norske tekstsamlingar for Ã¥ ta ordet inn i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka, men det er opp til ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù Ã¥ bestemme skrive- og bøyingsmÃ¥ten.ÌýÌý
HovudmÃ¥let med revisjonen var Ã¥ sikre at µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka ogsÃ¥ i framtida skal vere dei viktigaste kjeldene sprÃ¥kbrukarane har til oppdatert og gratis informasjon om rettskriving i bokmÃ¥l og nynorsk. °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð skal gje eit sÃ¥ fullstendig og korrekt bilde av norsk sprÃ¥k som mellomstore ordbøker kan gjere nÃ¥r det gjeld ordutval, ordlaging, rettskriving, tyding og bruk.
Organiseringa av prosjektet
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®) og ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù eig µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka i fellesskap, ogÌýbegge er representerte bÃ¥de i styringsgruppa og arbeidsutvalet for standardordbøkene og ordbanken.

Ìý
Ordbokredaktørane til standardordbøken er tilsette ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, og dei har jamleg kontakt med fagmiljøa i nordisk sprÃ¥kvitskap og allmenn lingvistikk. Mellom anna held redaksjonen med jamne mellomrom innlegg pÃ¥ forskargruppeseminara om nordisk sprÃ¥kvitskap og diskuterer datatekniske løysingar med allmennlingvistane. Dessutan samarbeider vi tett medÌý³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð ved Universitetsbiblioteket i Bergen:ÌýÌý
- ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð forvaltarÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹,ÌýNynorskordboka,ÌýNorsk OrdbokÌýog alt grunnlagsmaterialet for desse.
- Den fast tilsette leksikografen pÃ¥ ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð brukar om lag halvparten av arbeidstida si pÃ¥ Revisjonsprosjektet.Ìý
- Arkivarane og dei IT-tilsette pÃ¥ ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð arbeider med løysingar bÃ¥de for ordbøkene og resten av samlingane.Ìý
For ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù er µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka dei viktigaste reiskapane dei har for Ã¥ spreie informasjon om gjeldande rettskriving i bokmÃ¥l og nynorsk. Ordbokredaksjonen i Bergen har dagleg kontakt med seksjonen for sprÃ¥krøkt og sprÃ¥krÃ¥dgjeving i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù om konkrete og prinsipielle sprÃ¥kspørsmÃ¥l.Ìý
Idear til master- og doktorgradsprosjekt
Ordbokredaksjonen ønskjer studentar pÃ¥ ulike nivÃ¥ velkomne til Ã¥ forske pÃ¥ ord og ordbøker. Innanfor leksikologien og leksikografien kan ein velje mange retningar, som grammatikk, semantikk, pragmatikk, etymologi, uttale, sosiale og geografiske tilhøve, forholdet mellom norm og sprÃ¥kbruk, importord/avløysarord/norvagisering, lemmautval, fraseologi, ordbokbrukarundersøkingar, korpuslingvistikk med meir.ÌýÌý
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-ordbøkene og ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð har eit rikhaldig kjeldemateriale Ã¥ by pÃ¥, og vi samarbeider tett med infrastrukturprosjekt som Clarino. Om du er student ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, skjer rettleiing som regel i samarbeid med forskarar ved nordisk sprÃ¥kvitskap og allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE). Andre studentar mÃ¥ ordne med rettleiing ved sine heimeinstitusjonar. Ta kontakt med hovudredaktør Margunn Rauset pÃ¥ e-post om du har spørsmÃ¥l.ÌýÌý
På fellessida til standardordbøkene og Norsk Ordbok a-h har vi samla konkrete forslag til moglege oppgåver. Der finn du òg informasjon om dei årlege utlysingane av masterstipend og ymse anna fellesstoff.
PÃ¥ skuldrene til kjemper
µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ blei utarbeidd ved avdeling for bokmÃ¥l ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk sprÃ¥krÃ¥d. FørsteutgÃ¥va ´Ú°ùÃ¥ 1986 har om lag 65 000 oppslagsord. Den faste redaksjonen bestod av Marit Ingebjørg Landrø og Boye Wangensteen. SjÃ¥ fororda til dei ulike utgÃ¥vene for oversikt over redaktørane av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹:Ìý
1. utgÃ¥ve 1986 Universitetsforlaget Ìý
2. utgÃ¥ve 1993 Universitetsforlaget Ìý
3. utgÃ¥ve 2004 Kunnskapsforlaget Ìý
3. reviderte utgåve 2005 Kunnskapsforlaget
Ìý
Nettutgåve 2016
Bjørghild Kjelsvik, redaktør 2016–2018Ìý
Terje Svardal, redaktør 2017–Ìý
Christian-Emil Ore, UiO, IT-formatÌý
Ìý
Nynorskordboka blei utarbeidd ved avdeling for nynorsk ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk sprÃ¥krÃ¥d. FørsteutgÃ¥va ´Ú°ùÃ¥ 1986 har om lag 90 000 oppslagsord. Redaksjonen bestod av Marit Hovdenak, Laurits Killingbergtrø, Arne Lauvhjell, Sigurd Nordlie, Magne Rommetveit og Dagfinn Worren. SjÃ¥ fororda til dei ulike utgÃ¥vene for oversikt over redaktørane av Nynorskordboka:Ìý
1. utgÃ¥va 1986 Det Norske Samlaget Ìý
2. utgÃ¥va 1993 Det Norske Samlaget Ìý
3. utgÃ¥va 2001 Det Norske Samlaget Ìý
4. utgÃ¥va 2006 Det Norske Samlaget Ìý
Nettutgåve 2012
Oddrun Grønvik, redaktør 2012–14Ìý
Terje Svardal, redaktør 2017–Ìý
Christian-Emil Ore, UiO, IT-formatÌý
Ìý
Sjølv om det inntil nyleg ikkje har vore løyvd pengar til omfattande revidering av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka, har det i dei seinare utgÃ¥vene av dei trykte ordbøkene likevel kome inn ein del nye ord, fleire tydingar og fleire døme pÃ¥ korleis orda blir brukte. DÃ¥ 3. utgÃ¥ve av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ kom i 2005, var oppslagsord og bøyingar ajourførte i samsvar med rettskrivingsendringane som tok til Ã¥ gjelde i bokmÃ¥l same Ã¥r. Etter at det kom ny rettskriving i nynorsk i 2012, skjedde det ei tilsvarande ajourføring av nettutgÃ¥va av Nynorskordboka. Alle oppslagsord, ogsÃ¥ samansetjingar, fekk no ordklasse og full bøying. Ordboka blei kopla til Norsk ordbank, slik at all rettskrivingsinformasjon blir henta der´Ú°ùÃ¥. µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ har vore kopla til Norsk ordbank sidan 2015.Ìý
Det har dessutan skjedd mykje pÃ¥ den datatekniske sida. Christian-Emil Ore og kollegaer ved ved Universitetet i Oslo utforma databaseformatet og tilpassa ordbøkene for nettpublisering. Dei første nettutgÃ¥vene av Nynorskordboka og µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ kom i 1994. Ordbokportalen ordbok.uib.no tillèt bÃ¥de felles og separate søk, og ein kan òg nÃ¥ portalen gjennom .Ìý
I 2016 blei ansvaret for Nynorskordboka og µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ overført ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, framleis med ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù som medeigar. Ordbokredaksjonen tek seg no av innhaldet i ordbøkene, medan ansvaret for databasane og nettsida ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç ligg hos Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®.Ìý
Revisjonsprosjektet blei innleia med eit førebuingsprosjekt i januar–juni 2018. Tilsette der var Oddrun Grønvik, Bjørghild Kjelsvik og Margunn Rauset, i tillegg til at Christian-Emil Ore fungerte som støttespelar for IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. Det var eit viktig ledd i kunnskapsoverføringa mellom universitetsmiljøa og for Ã¥ fÃ¥ tilrettelagt for oppstarten av sjølve prosjektet 1. september same Ã¥r. I denne perioden og fram til 2019 var Rune Kyrkjebø dagleg leiar for Revisjonsprosjektet.ÌýÌý
Arbeidsmetodar i Revisjonsprosjektet
Redaktørane i Revisjonsprosjektet arbeider materialbasert. Sentralt stÃ¥r dei vitskaplege sprÃ¥ksamlingane ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, som delvis ligg opne pÃ¥ . I tillegg bruker vi søkjeverktøy for Ã¥ analysere tekst pÃ¥ ord- og setningsnivÃ¥. Tekstkorpus er ei god empirisk kjelde nÃ¥r ein skal vurdere kva oppslagsord som bør vere med i ordbøkene, kva dei betyr, korleis orda oppfører seg syntaktisk, for Ã¥ finne illustrative døme pÃ¥ korleis orda blir brukte og frasar og fleirordsuttrykk som orda inngÃ¥r i.Ìý
Redaktørane brukar m.a. verktøy for sprÃ¥kanalyse som er tilgjengelege via sprÃ¥kinfrastrukturen CLARINO (). Til dømes er Korpuskel () ein reiskap for Ã¥ søkje pÃ¥ ord og fraser. Hausten 2018 vart han utvida og vidareutvikla, slik at redaktørane i Revisjonsprosjektet kan søkje i fleire korpus samtidig. VÃ¥rt utval av korpus inneheld kvalitetssikra materiale som til saman gjev eit materiale pÃ¥ nesten 3,1 milliardar ord, jf. tabell 1 under.Ìý
Korpusnamn | ³§°ì°ù¾±´Ú³Ù-²õ±è°ùÃ¥°ì | Storleik (mill.) | Tidsrom | Sjanger | Tilgang |
Forskning.no (2017) | nob | 26,2 | 1998–2017 | tekst: sakprosa | avgrensa |
NAOB-tekster | nob | 238,7 | 1846–2018 | tekst: skjønnlitteratur | avgrensa |
NBs frie tekster (bokmål) | nob | 516,4 | 1765–2013 | tekst: blanda | open |
NBs frie tekster (nynorsk) | nno | 46,0 | 1850–2010 | tekst: blanda | open |
Norsk aviskorpus (bokmål) | nob | 2046,3 | 1998–2021 | tekst: sakprosa | open |
Norsk aviskorpus (nynorsk) | nno | 21,1 | 1998–2020 | tekst: sakprosa | open |
Norsk aviskorpus annotert | nob | 35,7 | 2001–2009 | tekst: sakprosa | open |
Nynorskkorpuset | nno | 129,1 | 1866–2012 | tekst: blanda | avgrensa |
Nynorskkorpuset (2017) | nno | 4,0 | 1926–2017 | tekst: blanda | avgrensa |
Talk Of Norway | nob, nno | 64,3 | 1998-2016 | tekst: sakprosa | open |
Dialektendring (Talebank) | nno | 5,6 | 1960–2020 | tale: dialektkorpus | avgrensa |
Industristad (Talebank) | nno | 2,3 | 1948–2013 | tale: dialektkorpus | avgrensa |
Talesøk (Talebank) | nno | 1,9 | 1998–2016 | tale: dialektkorpus | avgrensa |
Tabell 1: Korpus som i 2033 er søkbare gjennom Korpuskel-leks
Til dømes kan vi gjere komplekse søk i Nynorskkorpuset, Norsk aviskorpusÌýog dei frie tekstane til NasjonalbiblioteketÌýsamtidig. Søkjetreffa kan sorterast etter frekvens over tid og distribusjon i ulike korpus, noko som i høg grad lettar det empiriske arbeidet til redaktørane.
Infrastrukturen INESS () lar oss søkje etter syntaktiske konstruksjonar som ikkje er så lette å søkje etter i eit tradisjonelt tekstkorpus. NorGramBank inneheld syntaktisk analysert materiale for norsk (til saman rundt 80 millionar ord). Der kan vi hente ut «word sketch»-liknande informasjon, som til dømes kva slags ord som knyter seg til ulike verb (sånn som gifte seg, gifte bort, gifte seg til) eller typiske døme på korleis at-setningar blir styrte av preposisjonar (etter at, utan at).
Dersom du ønskjer Ã¥ lese meir om materialet og bruken av Korpuskel-leks og INESS, kan vi tilrÃ¥ artikkelen:Ìý«» av Gunn Inger Lyse, Margunn Rauset og Helge Dyvik (2022).Ìý
I tillegg til kjeldene nemnt ovanfor, brukar vi mellom andre desse:
- Andre ordbøker og oppslagsverk
Brukstatistikk for ordbøkeneÌý
Etter at vi har sett ein svak nedgang i bruken av nettordbøkene pÃ¥ i nokre Ã¥r, parallelt med at fleire har teke i bruk appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, var det ein pen vekst i antal søk i nettordbøkene pÃ¥ 12,5 % i 2020 (´Ú°ùÃ¥ 33Ìý528 665 til 37Ìý728Ìý162). Auken omfattar bÃ¥de dei som vel Ã¥ berre bruke éi av ordbøkene (altsÃ¥ søk i enten µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ eller Nynorskordboka) og bruk av standardoppsettet med søk i begge ordbøkene samstundes (i figuren kalla fellessøk pÃ¥ nett).
ApputviklarenÌýhar grunna ein feil iÌýovergangenÌýtil nytt analyseverktøy ikkje tal pÃ¥ kor mange søk som blei utført i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, sÃ¥ eit forsiktig overslag erÌýat bruken var om lag som i 2019. Ser ein pÃ¥ veksten ´Ú°ùÃ¥ 2018 og 2019, bleiÌýappen truleg brukt meir i 2020 enn som sÃ¥. PÃ¥ tvers av plattformer blir det i snittÌýutført nærare 160 000 søk i døgnet i dei to ordbøkene.Ìý

Dei tre nedste felta i kolonnene viser søk pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no. Det lyseblÃ¥ feltet nedst i kolonnene viser søka der brukarane har valt Ã¥ berre fÃ¥ treff iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹, det oransje feltet viser søka berre i Nynorskordboka ogÌýdet grÃ¥ feltet viser fellessøka i begge ordbøkene – som er standardoppsettet pÃ¥ nettsida. Det blÃ¥ feltet pÃ¥ toppen viser søk i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð. Der har vi ikkje tilgjengeleg statistikkÌýsom skil mellom om brukarane søkjer i éi eller begge ordbøkene.
PÃ¥ denne sida finn duÌýløpandeÌýoppdatert statistikk for nettsida tilÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka: Ìý
Ìý
Under finn du meir informasjon om søk og ulike teljemÃ¥tar for ordbokbruken før og etter 2016.Ìýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýhar vore digitalt tilgjengelege sidan 1994. Det er viktig Ã¥ vere klar over at bruksstatistikk generert før 2016 (dvs. medan ordbøkene lÃ¥g ved Universitetet i Oslo) ikkje er direkte samanliknbar med bruksstatistikk generert etter at ordbøkene blei overførte til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®.ÌýÌý
Bruksstatistikk t.o.m. 2016Ìý
Brukstal for dei digitale ordbøkene ligg føre ´Ú°ùÃ¥ og med 2000, slik Ottar GrepstadÌýved Nynorsk kultursentrumÌýharÌýoppsummertÌýi tabellen under, henta ´Ú°ùÃ¥Ìý.Ìý
Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìý2000–2014ÌýÌýÌý
ÌýÌý | Nynorsk-ordbokaÌý | µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ-´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìý | I altÌý | % NNÌý | % BMÌý |
2000–2004Ìý | 5 947 557Ìý | 10 721 976Ìý | 16 669 533Ìý | 35,7Ìý | 64,3Ìý |
2005–2009Ìý | 41 078 264Ìý | 57 202 168Ìý | 98 280 432Ìý | 41,8Ìý | 58,2Ìý |
2010–2014Ìý | 117 686 568Ìý | 184 580 827Ìý | 311 660 135Ìý | 38,9Ìý | 61,1Ìý |
SumÌý | 164 712 389Ìý | 252 504 971Ìý | 417 217 360Ìý | 39,5Ìý | 60,5Ìý |
Kjelde: SprÃ¥kfakta 2015, tabell 13.2.1. Publisert første gongen i SprÃ¥kfakta 2015. Sist oppdatert 27.8.2015Ìý
Ìý
Som det gÃ¥r fram av tabellen over, gjekk bruken av dei digitale ordbøkene markant opp i perioden 2010–2014.Ìý³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù har med søkjestatistikk forÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýi rapporten og i somme av Ã¥rsrapportane sine ´Ú°ùÃ¥ 2008 til 2016. Tabellen under er basert pÃ¥ desse, og der kan ein kan sjÃ¥ utviklinga Ã¥r for Ã¥r. Har vi hatt tilgang til dei presise tala, er dei brukte, andre er avrunda.ÌýÌý
Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýi utvaldeÌýenkeltÃ¥rÌý2008–2015Ìý
Ìý | µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýpÃ¥ nettÌý | NynorskordbokaÌýpÃ¥ nettÌý | I altÌý |
2008Ìý | 14 800 000Ìý | 10 700 000Ìý | 25 500 000Ìý |
2010Ìý | 17 234 588Ìý | 12 554 865Ìý | 29 789 453Ìý |
2011Ìý | 21 100 000Ìý | 14 400 000Ìý | 35 500 000Ìý |
2012Ìý | 44 000 000Ìý | 30 300 000Ìý | 74 300 000Ìý |
2013Ìý | 58 700 000Ìý | 29 800 000Ìý | 88 500 000Ìý |
2014Ìý | 49 000 000Ìý | 34 000 000Ìý | 83 000 000Ìý |
2015Ìý | 50 000 000Ìý | 38 800 000Ìý | 88 800 000ÌýÌý |
Kjelde: ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù og Eining for digital dokumentasjon ved UiOÌý
I Ìýs. 29 stÃ¥r det at tala pÃ¥ oppslag iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýfor 2015 ikkje er samanliknbare med tidlegare Ã¥r, fordi dei ´Ú°ùÃ¥ og med dette Ã¥ret fjerna sÃ¥kalla robotsøk ´Ú°ùÃ¥ bruksmÃ¥lingane.ÌýÌý
Ved Universitetet i Oslo skilde dei mellom to kategoriar: søk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýog søk iÌýNynorskordboka. Det vil seie at eit fellessøk i begge ordbøkene blei logga som eitt søk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýog eitt søk iÌýNynorskordboka. I nettordbøkene finst det ein funksjon kallaÌýautocomplete, som gjer at brukaren fÃ¥r opp forslag til oppslagsord nÃ¥r hen skriv inn (delar av) eit ord. Resultatlista ´Ú°ùÃ¥ den automatiske ordfullføringa blei lagt til som éi linje i søkjeloggen for kvar ordbok. Argumentet for Ã¥ gjere det slik, er at brukarane somme gonger er tilfredse med Ã¥ sjÃ¥ at ordet finst i ordbøkene.ÌýVidare blei søk i bøyingsopplysingane rekna som eigne søk.Ìý
Alt dette kan sjølvsagt kallast reelle søk i ordbøkene. Likevel har vi ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® valt Ã¥ rekne annleis. Sidan teljemÃ¥tane som er brukte, er sÃ¥ ulike, er ikkje søkjetala ´Ú°ùÃ¥ dei to universiteta direkte samanliknbare, og det lèt seg difor ikkje gjere Ã¥ leggje inn tal ´Ú°ùÃ¥ før og etter 2016 i same tabell. Samla søkjetal for 2016 manglar, for ordbøkene blei overførte ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® pÃ¥ sommaren det Ã¥ret. IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® gjorde likevel ein test pÃ¥ Ã¥ telje bÃ¥de med ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metode og UiO-metode i siste kvartal i 2016:ÌýÌý
Ìý
Ulike utrekningsmÃ¥tar for søkjestatistikk i siste kvartal 2016Ìý
Ìý | oktober 2016Ìý | november 2016 | desember 2016 | I alt |
Oppslag (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-teljemetode)Ìý | 3 279 931Ìý | 4 629 661Ìý | 3 255 309Ìý | 11 164 901Ìý |
Oppslag i paradigmeÌý | 721 749Ìý | 1 132 530Ìý | 702 041Ìý | 2 556 320Ìý |
Oppslag (UiO-teljemetode [inkl.Ìýautocomplete])ÌýÌý | 6 836 673Ìý | 9 444 179Ìý | 7 129 085Ìý | 23 409 937Ìý |
Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý
Legg ein saman søkjetala rekna med ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metode for dei tre mÃ¥nadane, utgjer det 11 164 901 søk, medan samla tal med UiO-metode er 23 409 937 søk. Gangar ein UiO-summen med fire kvartal (sjølv om bruken ikkje er statisk gjennom Ã¥ret), er vi oppe i eit overslag pÃ¥ 93,6 millionar søk med UiO-metode for 2016, og det stemmer godt med utviklinga i tabellen Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýi utvaldeÌýenkeltÃ¥rÌý2008–2015 over. Det er verdt Ã¥ merke seg at søkjetala basert pÃ¥ ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metoden berre utgjerÌý48Ìý% av søkjetala ein fÃ¥r i siste kvartal i 2016 med UiO-metoden.Ìý
Ìý
Bruksstatistikk f.o.m. 2016 (dÃ¥ ordbøkene kom til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®)Ìý
IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® har valt ein framgangsmÃ¥te for teljing som vi meiner gjev oss og omverda presis informasjon om korleis ordbokbrukarane slÃ¥r opp i og nyttar ordbøkene – vel vitande om at det ved første augekast kan sjÃ¥ ut til at bruken avÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýhar falle dramatisk etter overføringa til Bergen.Ìý
Dette er dei viktigaste metodiske endringane:ÌýÌý
ViÌýskil mellomÌýa)Ìýsøk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹,Ìýb)Ìýsøk iÌýNynorskordbokaÌýogÌýc)Ìýfellessøk i begge.ÌýFellessøkaÌýtel altsÃ¥ ikkje lenger som to søk.ÌýÌý
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® nyttar brukaragent (namnet pÃ¥ nettlesaren) for Ã¥ ekskludere søk utført av robotar, somÌýwebcrawlararÌý´Ú°ùÃ¥ Google, Bing med fleire.ÌýRobotsøka kan utgjere ein stor del av trafikken pÃ¥ ei nettside om filtera ikkje er effektive nok,Ìýog lista over robotar som no blir ignorerte, er langt meir utfyllande enn lista som blei brukt tidlegare.ÌýÌý
Resultatlistene som kjem opp ved sÃ¥kallaÌýautocomplete, tel ikkje lenger som eigne søk. FrÃ¥ brukarperspektivÌýmeiner vi at resultatlista ikkje er Ã¥ rekne som eit oppslag.Ìý
Bøyingsopplysningane iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýer henta ´Ú°ùÃ¥ Norsk ordbank for bokmÃ¥l og Norsk ordbank for nynorsk, og dei blir genererte ved eit ekstra klikk i ordbøkene. Søk i bøyingsopplysingane tel ikkje lenger som eigne søk i ordbøkene, men blir skilde ut i ein eigen statistikk.Ìý
Med denneÌýteljemÃ¥tenÌýhadde ordbøkene i 2019Ìýtil saman nærare 54 millionar søk pÃ¥ tvers av plattformer, det er i snitt nærare 150Ìý000 søk per døgn.Ìý
Ìý
Tal pÃ¥ søk pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no og i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ðÌý
Ìý | µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýpÃ¥ nettÌý | NynorskordbokaÌýpÃ¥ nettÌý | Fellessøk pÃ¥ nettÌý | AppenÌýÌý | I altÌý |
2017Ìý | 4 750 263Ìý | 6 549 480Ìý | 23 132 540Ìý | 2 000 000Ìý | 36 432 283Ìý |
2018Ìý | 4 356 708Ìý | 6 680 883Ìý | 22 952 837Ìý | 11 390 402Ìý | 45Ìý420 246Ìý |
2019 | 4 246 280 | 6 681 626 | 22 600 759 | 20 222 062 | 53 750 727 |
2020 | 4 986 187 | 6Ìý783 243 | 25Ìý958 732 | 20 000 000 | 57Ìý728Ìý162 |
Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® og app-utviklaren GiantÌýLeapÌý
Ìý
Appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð blei lansert i september 2017, og eit estimat er at det var rundt 2 millionar søk dei første mÃ¥nadane.ÌýGiant LeapÌýhar grunna ein feil iÌýovergangenÌýtil nytt analyseverktøy ikkje tal pÃ¥ kor mange søk som blei utført i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, og for Ã¥ vere pÃ¥ den sikre sida har vi anslÃ¥tt at bruken var om lag som i 2019. Basert pÃ¥ auken i 2018 og 2019 trur vi det reelle talet pÃ¥ søk i appen er monaleg høgare.Ìý
Ìý
I tillegg kjem søka i bøyingsinformasjonen, som fordeler seg slik i nettordbøkene:Ìý
Tal pÃ¥ søk i bøyingsopplysingane i ordbøkene pÃ¥ nettsida ordbok.uib.noÌý
ÌýÌý | BokmÃ¥lÌýÌý | NynorskÌýÌýÌý | I altÌýÌý |
2017ÌýÌý | Ìý3 496 705Ìý | 5 779 675ÌýÌý | 9 276 380Ìý |
2018ÌýÌý | 2 508 582ÌýÌý | 5 864 255Ìý | 8Ìý376 870Ìý |
2019 | 2 466 241 | 6 157 173 | 8 623 414 |
Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý
Ìý
For dei som har litt kjennskap til den norske sprÃ¥ksituasjonen, er det kanskje ikkje overraskande at det er sÃ¥pass mange fleire som søkjer informasjon om bøyingsmønstera i nynorsk enn bokmÃ¥l. Samanhalde med den rekordstore bruken av ordbøkene nÃ¥r det er eksamenstid (sjÃ¥ meir detaljert statistikk her:Ìý), kan det nok seie oss noko om at mange elevar og studentar nyttar ordbøkeneÌýog bøyingsopplysinganeÌýekstra flittig nÃ¥r dei skal skrive pÃ¥ sidemÃ¥let sitt, som for dei fleste er nynorsk.ÌýHer finn du bruksstatistikk forÌýmaidaganeÌý2019 dÃ¥Ìýdet blei gjennomført norskeksamen i grunnskulen og vidaregÃ¥ande skule:ÌýÌý
Samanlikna med statistikken ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo er det likevel pÃ¥fallande atÌýNynorskordbokaÌýdei to siste Ã¥ra har vore sÃ¥pass mykje meir brukt ennÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýblant dei som vel Ã¥ søkje i berre éi av standardordbøkene pÃ¥ nett. Ein kan ikkje sjÃ¥ vekk ´Ú°ùÃ¥ at lanseringa av det store dokumentariskeÌýordbokverketÌýfor bokmÃ¥l og riksmÃ¥l,ÌýDet Norske Akademis ordbokÌýpÃ¥ naob.no i januar 2018Ìýkan spele inn i den samanhengen. Eit anna moment er at om ein brukar ein liten skjerm til Ã¥ søkje i nettordbøkene,Ìýsirka 1/3 av trafikken pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no erÌýframleis ´Ú°ùÃ¥ handhaldne einingar (mobiltelefonar og nettbrett), blir dei to mÃ¥lformene lagt under kvarandre. Dei blir viste i alfabetisk rekkefølgje, slik atÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýkjem overÌýNynorskordboka. Dette kan medføre at brukarar som søkjer informasjon iÌýNynorskordbokaÌýpÃ¥ mobiltelefon og nettbrett, fÃ¥r eit ekstra insitament for Ã¥ berre søkje pÃ¥ nynorsk, slik at dei slepp Ã¥ skrolle ned for Ã¥ sjÃ¥ innhaldet.ÌýÌý
Internasjonale undersøkingar fortel ei tydeleg historie om at mange sprÃ¥kbrukarar i dag heller søkjer pÃ¥ ord i ulike nettlesarar enn Ã¥ gÃ¥ inn pÃ¥ ordboksider. Sett i det lyset er det ekstra gledeleg at brukstala for standardordbøkene totalt sett stig.ÌýÌýÌý
