ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Hjem
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier
.

³§³Ù²¹²Ô»å²¹°ù»å´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð

Dette er nettsida til redaksjonen til standardordbøkene µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka pÃ¥ ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç. Sida blei utvikla som ein del av Revisjonsprosjektet, eit samarbeidsprosjekt mellom ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® og ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù som starta opp i 2018 og gjekk ut 2024. Arbeidet med standardordbøkene er finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet, og redaksjonen held fram med vedlikehald og vidareutvikling av ordbøkene etter at prosjektperioden er over.

Noverande og tidlegare redaktørar og stipendiatar på Revisjonsprosjektet
Foto/ill.:
Noverande og tidlegare redaktørar og stipenditatar pÃ¥ Revisjonsprosjektet, ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Hovedinnhold

Revisjonsprosjektet 2018–2024

Revisjon av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og NynorskordbokaÌý(Revisjonsprosjektet) var eit sjuÃ¥rig samarbeidsprosjekt mellom ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®) og . MÃ¥let var Ã¥ gjennomføre den første gjennomgÃ¥ande innhaldsrevisjonen sidan desse to norske standardordbøkene først blei trykte i 1986. gjer greie for korleis prosjektet blei gjennomført og kva mÃ¥l som blei oppnÃ¥dde. I CLARINO ligg to opent tilgjengelege datasett med orda som blei lagde til i standardordbøkeneÌýi prosjektperioden:

Ìý

Vi set pris pÃ¥ at du siterer standardordbøkene om du lastar ned og brukar datasetta. Kontakt redaksjonen pÃ¥Ìýordbok@uib.no om du treng meir informasjon eller andre typar data.Ìý

Ìý

Sjølv om µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka i si tid blei utforma av to redaksjonar som samarbeidde tett, har dei delvis vore ulike i omfang og utforming. NÃ¥r brukarane i dag nyttar nettsida , fÃ¥r dei ordbøkene opp ved sida av kvarandre, og ulikskapane mellom ordbøkene blir ofte tolka som ulikskapar mellom bokmÃ¥l og nynorsk –Ìýsjølv om det langt ´Ú°ùÃ¥ alltid er tilfelle. Ein viktig del av oppdraget til Revisjonsprosjektet har derfor vore Ã¥ gjere ordbøkene likare i struktur og omfang sÃ¥ lenge det er grunnlag for det i dei to skriftsprÃ¥ka. Redaktørane har dessutan sett pÃ¥ om definisjonar, bruksdøme og faste uttrykk er i trÃ¥d med dagens sprÃ¥kbruk, og vi har fylt pÃ¥ med ord og tydingar som har kome til.

µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka er dei einaste fritt tilgjengelege digitale ordbøkene som gjer greie for heile breidda av normerte former. Dei blir løpande oppdaterte i trÃ¥d med nye rettskrivingsvedtak i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù, og saman utgjer dei fasiten for korleis ord skal skrivast og bøyast i norsk.

Alle artiklar har blitt reviderte og kvalitetssikra i redaksjonen ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (sjÃ¥ under), sÃ¥ korrekturlesne av ein av seniorkonsulentar i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù (Ã…lov Runde, Knut E. Karlsen, Dagfinn Rødningen og Sturla Berg-Olsen), før dei har blitt publisererte pÃ¥ ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç.Ìý

OrdbokartikkelÌý

revisjonsprosjekt n3ÌýÌýÌýÌý

kortform av et bestemt forskningsprosjekt: Revisjon av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka. Samarbeidsprosjekt (2018–2024) mellom og ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (tilknyttet pÃ¥ Universitetsbiblioteket og Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier). FormÃ¥let med prosjektet er Ã¥ sikre at µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka forblir de viktigste kildene til norsk rettskriving.

Revisjonsprosjektet skal fornye og forbedre ordbøkeneÌý

Meir om Revisjonsprosjektet

I løpet av sjuÃ¥rsperioden 2018–2024 gjekk ordbokredaktørane gjennom µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka ´Ú°ùÃ¥ A til Ã…. Utvalet av oppslagsord blei likare i dei to nettordbøkene, definisjonane av orda vart reviderte, og redaksjonen la inn nyare ord og tydingar. Før prosjektet begynte, var det 65 000 oppslagsord i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og 90 000 i Nynorskordboka. Ved prosjektslutt var det i overkant av 90 000 oppslagsord i BokmÃ¥lsordordboka og 100 000 i Nynorskordboka. Lister over nye oppslagsord, som i realiteten bÃ¥de er nyord og mange eldre ord som tidlegare ikkje har vore med, er tilgjengeleg lenger nede pÃ¥ sida.Ìý Ìý

Det er ordbokredaksjonen ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® som vel ut kva slags ord og tydingar som skal vere med i ordbøkene, medan ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù bestemmer korleis orda skal skrivast og bøyast pÃ¥ bokmÃ¥l og nynorsk. I tilfellet abaya ('lang, ofte svart kappe som tradisjonelt har vore brukt av kvinner i arabiske land') har ein redaktør sett at det er solid grunnlag i ulike norske tekstsamlingar for Ã¥ ta ordet inn i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka, men det er opp til ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù Ã¥ bestemme skrive- og bøyingsmÃ¥ten.ÌýÌý

HovudmÃ¥let med revisjonen var Ã¥ sikre at µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka ogsÃ¥ i framtida skal vere dei viktigaste kjeldene sprÃ¥kbrukarane har til oppdatert og gratis informasjon om rettskriving i bokmÃ¥l og nynorsk. °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð skal gje eit sÃ¥ fullstendig og korrekt bilde av norsk sprÃ¥k som mellomstore ordbøker kan gjere nÃ¥r det gjeld ordutval, ordlaging, rettskriving, tyding og bruk.

Organiseringa av prosjektet

ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®) og ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù eig µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka i fellesskap, ogÌýbegge er representerte bÃ¥de i styringsgruppa og arbeidsutvalet for standardordbøkene og ordbanken.

Kart over prosjektet
Foto/ill.:
Margunn Rauset

Ìý

Ordbokredaktørane til standardordbøken er tilsette ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, og dei har jamleg kontakt med fagmiljøa i nordisk sprÃ¥kvitskap og allmenn lingvistikk. Mellom anna held redaksjonen med jamne mellomrom innlegg pÃ¥ forskargruppeseminara om nordisk sprÃ¥kvitskap og diskuterer datatekniske løysingar med allmennlingvistane. Dessutan samarbeider vi tett medÌý³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð ved Universitetsbiblioteket i Bergen:ÌýÌý

  • ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð forvaltarÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹,ÌýNynorskordboka,ÌýNorsk OrdbokÌýog alt grunnlagsmaterialet for desse.
  • Den fast tilsette leksikografen pÃ¥ ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð brukar om lag halvparten av arbeidstida si pÃ¥ Revisjonsprosjektet.Ìý
  • Arkivarane og dei IT-tilsette pÃ¥ ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð arbeider med løysingar bÃ¥de for ordbøkene og resten av samlingane.Ìý

For ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù er µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka dei viktigaste reiskapane dei har for Ã¥ spreie informasjon om gjeldande rettskriving i bokmÃ¥l og nynorsk. Ordbokredaksjonen i Bergen har dagleg kontakt med seksjonen for sprÃ¥krøkt og sprÃ¥krÃ¥dgjeving i ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù om konkrete og prinsipielle sprÃ¥kspørsmÃ¥l.Ìý

Idear til master- og doktorgradsprosjekt

Ordbokredaksjonen ønskjer studentar pÃ¥ ulike nivÃ¥ velkomne til Ã¥ forske pÃ¥ ord og ordbøker. Innanfor leksikologien og leksikografien kan ein velje mange retningar, som grammatikk, semantikk, pragmatikk, etymologi, uttale, sosiale og geografiske tilhøve, forholdet mellom norm og sprÃ¥kbruk, importord/avløysarord/norvagisering, lemmautval, fraseologi, ordbokbrukarundersøkingar, korpuslingvistikk med meir.ÌýÌý

ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-ordbøkene og ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð har eit rikhaldig kjeldemateriale Ã¥ by pÃ¥, og vi samarbeider tett med infrastrukturprosjekt som Clarino. Om du er student ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, skjer rettleiing som regel i samarbeid med forskarar ved nordisk sprÃ¥kvitskap og allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE). Andre studentar mÃ¥ ordne med rettleiing ved sine heimeinstitusjonar. Ta kontakt med hovudredaktør Margunn Rauset pÃ¥ e-post om du har spørsmÃ¥l.ÌýÌý

På fellessida til standardordbøkene og Norsk Ordbok a-h har vi samla konkrete forslag til moglege oppgåver. Der finn du òg informasjon om dei årlege utlysingane av masterstipend og ymse anna fellesstoff.

PÃ¥ skuldrene til kjemper

µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ blei utarbeidd ved avdeling for bokmÃ¥l ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk sprÃ¥krÃ¥d. FørsteutgÃ¥va ´Ú°ùÃ¥ 1986 har om lag 65 000 oppslagsord. Den faste redaksjonen bestod av Marit Ingebjørg Landrø og Boye Wangensteen. SjÃ¥ fororda til dei ulike utgÃ¥vene for oversikt over redaktørane av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹:Ìý

1. utgÃ¥ve 1986 Universitetsforlaget Ìý

2. utgÃ¥ve 1993 Universitetsforlaget Ìý

3. utgÃ¥ve 2004 Kunnskapsforlaget Ìý

3. reviderte utgåve 2005 Kunnskapsforlaget

Ìý

Nettutgåve 2016

Bjørghild Kjelsvik, redaktør 2016–2018Ìý

Terje Svardal, redaktør 2017–Ìý

Christian-Emil Ore, UiO, IT-formatÌý

Ìý

Nynorskordboka blei utarbeidd ved avdeling for nynorsk ved Norsk leksikografisk institutt, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Norsk sprÃ¥krÃ¥d. FørsteutgÃ¥va ´Ú°ùÃ¥ 1986 har om lag 90 000 oppslagsord. Redaksjonen bestod av Marit Hovdenak, Laurits Killingbergtrø, Arne Lauvhjell, Sigurd Nordlie, Magne Rommetveit og Dagfinn Worren. SjÃ¥ fororda til dei ulike utgÃ¥vene for oversikt over redaktørane av Nynorskordboka:Ìý

1. utgÃ¥va 1986 Det Norske Samlaget Ìý

2. utgÃ¥va 1993 Det Norske Samlaget Ìý

3. utgÃ¥va 2001 Det Norske Samlaget Ìý

4. utgÃ¥va 2006 Det Norske Samlaget Ìý

Nettutgåve 2012

Oddrun Grønvik, redaktør 2012–14Ìý

Terje Svardal, redaktør 2017–Ìý

Christian-Emil Ore, UiO, IT-formatÌý

Ìý

Sjølv om det inntil nyleg ikkje har vore løyvd pengar til omfattande revidering av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka, har det i dei seinare utgÃ¥vene av dei trykte ordbøkene likevel kome inn ein del nye ord, fleire tydingar og fleire døme pÃ¥ korleis orda blir brukte. DÃ¥ 3. utgÃ¥ve av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ kom i 2005, var oppslagsord og bøyingar ajourførte i samsvar med rettskrivingsendringane som tok til Ã¥ gjelde i bokmÃ¥l same Ã¥r. Etter at det kom ny rettskriving i nynorsk i 2012, skjedde det ei tilsvarande ajourføring av nettutgÃ¥va av Nynorskordboka. Alle oppslagsord, ogsÃ¥ samansetjingar, fekk no ordklasse og full bøying. Ordboka blei kopla til Norsk ordbank, slik at all rettskrivingsinformasjon blir henta der´Ú°ùÃ¥. µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ har vore kopla til Norsk ordbank sidan 2015.Ìý

Det har dessutan skjedd mykje pÃ¥ den datatekniske sida. Christian-Emil Ore og kollegaer ved ved Universitetet i Oslo utforma databaseformatet og tilpassa ordbøkene for nettpublisering. Dei første nettutgÃ¥vene av Nynorskordboka og µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ kom i 1994. Ordbokportalen ordbok.uib.no tillèt bÃ¥de felles og separate søk, og ein kan òg nÃ¥ portalen gjennom .Ìý

I 2016 blei ansvaret for Nynorskordboka og µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ overført ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, framleis med ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù som medeigar. Ordbokredaksjonen tek seg no av innhaldet i ordbøkene, medan ansvaret for databasane og nettsida ´Ç°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð.²Ô´Ç ligg hos Universitetsbiblioteket og IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®.Ìý

Revisjonsprosjektet blei innleia med eit førebuingsprosjekt i januar–juni 2018. Tilsette der var Oddrun Grønvik, Bjørghild Kjelsvik og Margunn Rauset, i tillegg til at Christian-Emil Ore fungerte som støttespelar for IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. Det var eit viktig ledd i kunnskapsoverføringa mellom universitetsmiljøa og for Ã¥ fÃ¥ tilrettelagt for oppstarten av sjølve prosjektet 1. september same Ã¥r. I denne perioden og fram til 2019 var Rune Kyrkjebø dagleg leiar for Revisjonsprosjektet.ÌýÌý

Arbeidsmetodar i Revisjonsprosjektet

Redaktørane i Revisjonsprosjektet arbeider materialbasert. Sentralt stÃ¥r dei vitskaplege sprÃ¥ksamlingane ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, som delvis ligg opne pÃ¥ . I tillegg bruker vi søkjeverktøy for Ã¥ analysere tekst pÃ¥ ord- og setningsnivÃ¥. Tekstkorpus er ei god empirisk kjelde nÃ¥r ein skal vurdere kva oppslagsord som bør vere med i ordbøkene, kva dei betyr, korleis orda oppfører seg syntaktisk, for Ã¥ finne illustrative døme pÃ¥ korleis orda blir brukte og frasar og fleirordsuttrykk som orda inngÃ¥r i.Ìý

Redaktørane brukar m.a. verktøy for sprÃ¥kanalyse som er tilgjengelege via sprÃ¥kinfrastrukturen CLARINO (). Til dømes er Korpuskel () ein reiskap for Ã¥ søkje pÃ¥ ord og fraser. Hausten 2018 vart han utvida og vidareutvikla, slik at redaktørane i Revisjonsprosjektet kan søkje i fleire korpus samtidig. VÃ¥rt utval av korpus inneheld kvalitetssikra materiale som til saman gjev eit materiale pÃ¥ nesten 3,1 milliardar ord, jf. tabell 1 under.Ìý

Korpusnamn

³§°ì°ù¾±´Ú³Ù-²õ±è°ùÃ¥°ì

Storleik (mill.)

Tidsrom

Sjanger

Tilgang

Forskning.no (2017)

nob

26,2

1998–2017

tekst: sakprosa

avgrensa

NAOB-tekster

nob

238,7

1846–2018

tekst: skjønnlitteratur

avgrensa

NBs frie tekster (bokmål)

nob

516,4

1765–2013

tekst: blanda

open

NBs frie tekster (nynorsk)

nno

46,0

1850–2010

tekst: blanda

open

Norsk aviskorpus (bokmål)

nob

2046,3

1998–2021

tekst: sakprosa

open

Norsk aviskorpus (nynorsk)

nno

21,1

1998–2020

tekst: sakprosa

open

Norsk aviskorpus annotert

nob

35,7

2001–2009

tekst: sakprosa

open

Nynorskkorpuset

nno

129,1

1866–2012

tekst: blanda

avgrensa

Nynorskkorpuset (2017)

nno

4,0

1926–2017

tekst: blanda

avgrensa

Talk Of Norway

nob, nno

64,3

1998-2016

tekst: sakprosa

open

Dialektendring (Talebank)

nno

5,6

1960–2020

tale: dialektkorpus

avgrensa

Industristad (Talebank)

nno

2,3

1948–2013

tale: dialektkorpus

avgrensa

Talesøk (Talebank)

nno

1,9

1998–2016

tale: dialektkorpus

avgrensa

Tabell 1: Korpus som i 2033 er søkbare gjennom Korpuskel-leks

Til dømes kan vi gjere komplekse søk i Nynorskkorpuset, Norsk aviskorpusÌýog dei frie tekstane til NasjonalbiblioteketÌýsamtidig. Søkjetreffa kan sorterast etter frekvens over tid og distribusjon i ulike korpus, noko som i høg grad lettar det empiriske arbeidet til redaktørane.

Infrastrukturen INESS () lar oss søkje etter syntaktiske konstruksjonar som ikkje er så lette å søkje etter i eit tradisjonelt tekstkorpus. NorGramBank inneheld syntaktisk analysert materiale for norsk (til saman rundt 80 millionar ord). Der kan vi hente ut «word sketch»-liknande informasjon, som til dømes kva slags ord som knyter seg til ulike verb (sånn som gifte seg, gifte bort, gifte seg til) eller typiske døme på korleis at-setningar blir styrte av preposisjonar (etter at, utan at).

Dersom du ønskjer Ã¥ lese meir om materialet og bruken av Korpuskel-leks og INESS, kan vi tilrÃ¥ artikkelen:Ìý«» av Gunn Inger Lyse, Margunn Rauset og Helge Dyvik (2022).Ìý

I tillegg til kjeldene nemnt ovanfor, brukar vi mellom andre desse:

  • Andre ordbøker og oppslagsverk

Brukstatistikk for ordbøkeneÌý

Etter at vi har sett ein svak nedgang i bruken av nettordbøkene pÃ¥ i nokre Ã¥r, parallelt med at fleire har teke i bruk appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, var det ein pen vekst i antal søk i nettordbøkene pÃ¥ 12,5 % i 2020 (´Ú°ùÃ¥ 33Ìý528 665 til 37Ìý728Ìý162). Auken omfattar bÃ¥de dei som vel Ã¥ berre bruke éi av ordbøkene (altsÃ¥ søk i enten µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ eller Nynorskordboka) og bruk av standardoppsettet med søk i begge ordbøkene samstundes (i figuren kalla fellessøk pÃ¥ nett).

ApputviklarenÌýhar grunna ein feil iÌýovergangenÌýtil nytt analyseverktøy ikkje tal pÃ¥ kor mange søk som blei utført i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, sÃ¥ eit forsiktig overslag erÌýat bruken var om lag som i 2019. Ser ein pÃ¥ veksten ´Ú°ùÃ¥ 2018 og 2019, bleiÌýappen truleg brukt meir i 2020 enn som sÃ¥. PÃ¥ tvers av plattformer blir det i snittÌýutført nærare 160 000 søk i døgnet i dei to ordbøkene.Ìý

Bruksstatistikk 2017–2020
Foto/ill.:
Revisjonsprosjektet

Dei tre nedste felta i kolonnene viser søk pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no. Det lyseblÃ¥ feltet nedst i kolonnene viser søka der brukarane har valt Ã¥ berre fÃ¥ treff iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹, det oransje feltet viser søka berre i Nynorskordboka ogÌýdet grÃ¥ feltet viser fellessøka i begge ordbøkene – som er standardoppsettet pÃ¥ nettsida. Det blÃ¥ feltet pÃ¥ toppen viser søk i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð. Der har vi ikkje tilgjengeleg statistikkÌýsom skil mellom om brukarane søkjer i éi eller begge ordbøkene.

PÃ¥ denne sida finn duÌýløpandeÌýoppdatert statistikk for nettsida tilÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka: Ìý

Ìý

Under finn du meir informasjon om søk og ulike teljemÃ¥tar for ordbokbruken før og etter 2016.Ìýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýhar vore digitalt tilgjengelege sidan 1994. Det er viktig Ã¥ vere klar over at bruksstatistikk generert før 2016 (dvs. medan ordbøkene lÃ¥g ved Universitetet i Oslo) ikkje er direkte samanliknbar med bruksstatistikk generert etter at ordbøkene blei overførte til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®.ÌýÌý

Bruksstatistikk t.o.m. 2016Ìý

Brukstal for dei digitale ordbøkene ligg føre ´Ú°ùÃ¥ og med 2000, slik Ottar GrepstadÌýved Nynorsk kultursentrumÌýharÌýoppsummertÌýi tabellen under, henta ´Ú°ùÃ¥Ìý.Ìý

Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìý2000–2014ÌýÌýÌý

ÌýÌý

Nynorsk-ordbokaÌý

µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ-´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìý

I altÌý

% NNÌý

% BMÌý

2000–2004Ìý

5 947 557Ìý

10 721 976Ìý

16 669 533Ìý

35,7Ìý

64,3Ìý

2005–2009Ìý

41 078 264Ìý

57 202 168Ìý

98 280 432Ìý

41,8Ìý

58,2Ìý

2010–2014Ìý

117 686 568Ìý

184 580 827Ìý

311 660 135Ìý

38,9Ìý

61,1Ìý

SumÌý

164 712 389Ìý

252 504 971Ìý

417 217 360Ìý

39,5Ìý

60,5Ìý

Kjelde: SprÃ¥kfakta 2015, tabell 13.2.1. Publisert første gongen i SprÃ¥kfakta 2015. Sist oppdatert 27.8.2015Ìý

Ìý

Som det gÃ¥r fram av tabellen over, gjekk bruken av dei digitale ordbøkene markant opp i perioden 2010–2014.Ìý³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù har med søkjestatistikk forÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýi rapporten og i somme av Ã¥rsrapportane sine ´Ú°ùÃ¥ 2008 til 2016. Tabellen under er basert pÃ¥ desse, og der kan ein kan sjÃ¥ utviklinga Ã¥r for Ã¥r. Har vi hatt tilgang til dei presise tala, er dei brukte, andre er avrunda.ÌýÌý

Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýi utvaldeÌýenkeltÃ¥rÌý2008–2015Ìý

Ìý

µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýpÃ¥ nettÌý

NynorskordbokaÌýpÃ¥ nettÌý

I altÌý

2008Ìý

14 800 000Ìý

10 700 000Ìý

25 500 000Ìý

2010Ìý

17 234 588Ìý

12 554 865Ìý

29 789 453Ìý

2011Ìý

21 100 000Ìý

14 400 000Ìý

35 500 000Ìý

2012Ìý

44 000 000Ìý

30 300 000Ìý

74 300 000Ìý

2013Ìý

58 700 000Ìý

29 800 000Ìý

88 500 000Ìý

2014Ìý

49 000 000Ìý

34 000 000Ìý

83 000 000Ìý

2015Ìý

50 000 000Ìý

38 800 000Ìý

88 800 000ÌýÌý

Kjelde: ³§±è°ùÃ¥°ì°ùÃ¥»å±ð³Ù og Eining for digital dokumentasjon ved UiOÌý

I Ìýs. 29 stÃ¥r det at tala pÃ¥ oppslag iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýfor 2015 ikkje er samanliknbare med tidlegare Ã¥r, fordi dei ´Ú°ùÃ¥ og med dette Ã¥ret fjerna sÃ¥kalla robotsøk ´Ú°ùÃ¥ bruksmÃ¥lingane.ÌýÌý

Ved Universitetet i Oslo skilde dei mellom to kategoriar: søk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýog søk iÌýNynorskordboka. Det vil seie at eit fellessøk i begge ordbøkene blei logga som eitt søk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýog eitt søk iÌýNynorskordboka. I nettordbøkene finst det ein funksjon kallaÌýautocomplete, som gjer at brukaren fÃ¥r opp forslag til oppslagsord nÃ¥r hen skriv inn (delar av) eit ord. Resultatlista ´Ú°ùÃ¥ den automatiske ordfullføringa blei lagt til som éi linje i søkjeloggen for kvar ordbok. Argumentet for Ã¥ gjere det slik, er at brukarane somme gonger er tilfredse med Ã¥ sjÃ¥ at ordet finst i ordbøkene.ÌýVidare blei søk i bøyingsopplysingane rekna som eigne søk.Ìý

Alt dette kan sjølvsagt kallast reelle søk i ordbøkene. Likevel har vi ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® valt Ã¥ rekne annleis. Sidan teljemÃ¥tane som er brukte, er sÃ¥ ulike, er ikkje søkjetala ´Ú°ùÃ¥ dei to universiteta direkte samanliknbare, og det lèt seg difor ikkje gjere Ã¥ leggje inn tal ´Ú°ùÃ¥ før og etter 2016 i same tabell. Samla søkjetal for 2016 manglar, for ordbøkene blei overførte ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® pÃ¥ sommaren det Ã¥ret. IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® gjorde likevel ein test pÃ¥ Ã¥ telje bÃ¥de med ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metode og UiO-metode i siste kvartal i 2016:ÌýÌý

Ìý

Ulike utrekningsmÃ¥tar for søkjestatistikk i siste kvartal 2016Ìý

Ìý

oktober 2016Ìý

november 2016

desember 2016

I alt

Oppslag (ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-teljemetode)Ìý

3 279 931Ìý

4 629 661Ìý

3 255 309Ìý

11 164 901Ìý

Oppslag i paradigmeÌý

721 749Ìý

1 132 530Ìý

702 041Ìý

2 556 320Ìý

Oppslag (UiO-teljemetode [inkl.Ìýautocomplete])ÌýÌý

6 836 673Ìý

9 444 179Ìý

7 129 085Ìý

23 409 937Ìý

Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý

Legg ein saman søkjetala rekna med ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metode for dei tre mÃ¥nadane, utgjer det 11 164 901 søk, medan samla tal med UiO-metode er 23 409 937 søk. Gangar ein UiO-summen med fire kvartal (sjølv om bruken ikkje er statisk gjennom Ã¥ret), er vi oppe i eit overslag pÃ¥ 93,6 millionar søk med UiO-metode for 2016, og det stemmer godt med utviklinga i tabellen Tal pÃ¥ søk i nettutgÃ¥vene avÌýNynorskordbokaÌýogÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýi utvaldeÌýenkeltÃ¥rÌý2008–2015 over. Det er verdt Ã¥ merke seg at søkjetala basert pÃ¥ ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-metoden berre utgjerÌý48Ìý% av søkjetala ein fÃ¥r i siste kvartal i 2016 med UiO-metoden.Ìý

Ìý

Bruksstatistikk f.o.m. 2016 (dÃ¥ ordbøkene kom til ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®)Ìý

IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® har valt ein framgangsmÃ¥te for teljing som vi meiner gjev oss og omverda presis informasjon om korleis ordbokbrukarane slÃ¥r opp i og nyttar ordbøkene – vel vitande om at det ved første augekast kan sjÃ¥ ut til at bruken avÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýhar falle dramatisk etter overføringa til Bergen.Ìý

Dette er dei viktigaste metodiske endringane:ÌýÌý

  • ViÌýskil mellomÌýa)Ìýsøk iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹,Ìýb)Ìýsøk iÌýNynorskordbokaÌýogÌýc)Ìýfellessøk i begge.ÌýFellessøkaÌýtel altsÃ¥ ikkje lenger som to søk.ÌýÌý

  • ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® nyttar brukaragent (namnet pÃ¥ nettlesaren) for Ã¥ ekskludere søk utført av robotar, somÌýwebcrawlararÌý´Ú°ùÃ¥ Google, Bing med fleire.ÌýRobotsøka kan utgjere ein stor del av trafikken pÃ¥ ei nettside om filtera ikkje er effektive nok,Ìýog lista over robotar som no blir ignorerte, er langt meir utfyllande enn lista som blei brukt tidlegare.ÌýÌý

  • Resultatlistene som kjem opp ved sÃ¥kallaÌýautocomplete, tel ikkje lenger som eigne søk. FrÃ¥ brukarperspektivÌýmeiner vi at resultatlista ikkje er Ã¥ rekne som eit oppslag.Ìý

  • Bøyingsopplysningane iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýer henta ´Ú°ùÃ¥ Norsk ordbank for bokmÃ¥l og Norsk ordbank for nynorsk, og dei blir genererte ved eit ekstra klikk i ordbøkene. Søk i bøyingsopplysingane tel ikkje lenger som eigne søk i ordbøkene, men blir skilde ut i ein eigen statistikk.Ìý

Med denneÌýteljemÃ¥tenÌýhadde ordbøkene i 2019Ìýtil saman nærare 54 millionar søk pÃ¥ tvers av plattformer, det er i snitt nærare 150Ìý000 søk per døgn.Ìý

Ìý

Tal pÃ¥ søk pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no og i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ðÌý

Ìý

µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýpÃ¥ nettÌý

NynorskordbokaÌýpÃ¥ nettÌý

Fellessøk pÃ¥ nettÌý

AppenÌýÌý
°¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ðÌý

I altÌý

2017Ìý

4 750 263Ìý

6 549 480Ìý

23 132 540Ìý

2 000 000Ìý

36 432 283Ìý

2018Ìý

4 356 708Ìý

6 680 883Ìý

22 952 837Ìý

11 390 402Ìý

45Ìý420 246Ìý

2019

4 246 280

6 681 626

22 600 759

20 222 062

53 750 727
20204 986 1876Ìý783 24325Ìý958 73220 000 00057Ìý728Ìý162

Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® og app-utviklaren GiantÌýLeapÌý

Ìý

Appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð blei lansert i september 2017, og eit estimat er at det var rundt 2 millionar søk dei første mÃ¥nadane.ÌýGiant LeapÌýhar grunna ein feil iÌýovergangenÌýtil nytt analyseverktøy ikkje tal pÃ¥ kor mange søk som blei utført i appen °¿°ù»å²úø°ì±ð²Ô±ð, og for Ã¥ vere pÃ¥ den sikre sida har vi anslÃ¥tt at bruken var om lag som i 2019. Basert pÃ¥ auken i 2018 og 2019 trur vi det reelle talet pÃ¥ søk i appen er monaleg høgare.Ìý

Ìý

I tillegg kjem søka i bøyingsinformasjonen, som fordeler seg slik i nettordbøkene:Ìý

Tal pÃ¥ søk i bøyingsopplysingane i ordbøkene pÃ¥ nettsida ordbok.uib.noÌý

ÌýÌý

BokmÃ¥lÌýÌý

NynorskÌýÌýÌý

I altÌýÌý

2017ÌýÌý

Ìý3 496 705Ìý

5 779 675ÌýÌý

9 276 380Ìý

2018ÌýÌý

2 508 582ÌýÌý

5 864 255Ìý

8Ìý376 870Ìý

20192 466 2416 157 1738 623 414

Kjelde: IT-avdelinga ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý

Ìý

For dei som har litt kjennskap til den norske sprÃ¥ksituasjonen, er det kanskje ikkje overraskande at det er sÃ¥pass mange fleire som søkjer informasjon om bøyingsmønstera i nynorsk enn bokmÃ¥l. Samanhalde med den rekordstore bruken av ordbøkene nÃ¥r det er eksamenstid (sjÃ¥ meir detaljert statistikk her:Ìý), kan det nok seie oss noko om at mange elevar og studentar nyttar ordbøkeneÌýog bøyingsopplysinganeÌýekstra flittig nÃ¥r dei skal skrive pÃ¥ sidemÃ¥let sitt, som for dei fleste er nynorsk.ÌýHer finn du bruksstatistikk forÌýmaidaganeÌý2019 dÃ¥Ìýdet blei gjennomført norskeksamen i grunnskulen og vidaregÃ¥ande skule:ÌýÌý

Samanlikna med statistikken ´Ú°ùÃ¥ Universitetet i Oslo er det likevel pÃ¥fallande atÌýNynorskordbokaÌýdei to siste Ã¥ra har vore sÃ¥pass mykje meir brukt ennÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýblant dei som vel Ã¥ søkje i berre éi av standardordbøkene pÃ¥ nett. Ein kan ikkje sjÃ¥ vekk ´Ú°ùÃ¥ at lanseringa av det store dokumentariskeÌýordbokverketÌýfor bokmÃ¥l og riksmÃ¥l,ÌýDet Norske Akademis ordbokÌýpÃ¥ naob.no i januar 2018Ìýkan spele inn i den samanhengen. Eit anna moment er at om ein brukar ein liten skjerm til Ã¥ søkje i nettordbøkene,Ìýsirka 1/3 av trafikken pÃ¥ nettsida ordbok.uib.no erÌýframleis ´Ú°ùÃ¥ handhaldne einingar (mobiltelefonar og nettbrett), blir dei to mÃ¥lformene lagt under kvarandre. Dei blir viste i alfabetisk rekkefølgje, slik atÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹Ìýkjem overÌýNynorskordboka. Dette kan medføre at brukarar som søkjer informasjon iÌýNynorskordbokaÌýpÃ¥ mobiltelefon og nettbrett, fÃ¥r eit ekstra insitament for Ã¥ berre søkje pÃ¥ nynorsk, slik at dei slepp Ã¥ skrolle ned for Ã¥ sjÃ¥ innhaldet.ÌýÌý

Internasjonale undersøkingar fortel ei tydeleg historie om at mange sprÃ¥kbrukarar i dag heller søkjer pÃ¥ ord i ulike nettlesarar enn Ã¥ gÃ¥ inn pÃ¥ ordboksider. Sett i det lyset er det ekstra gledeleg at brukstala for standardordbøkene totalt sett stig.ÌýÌýÌý

Nyhendeoppslag 
Ordbøker

Ordbank og ordbok i ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð

Leksikograf Bjørghild Kjelsvik snakkar om ordressursar i ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð