Ordbokarbeid ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®
Ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® pÃ¥gÃ¥r det for tida to større ordbokprosjekt: Revisjon av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka (Revisjonsprosjektet) og Norsk Ordbok a–h (NO-AH).
Hovedinnhold
Revisjonsprosjektet
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® eig standardordbøkene µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka og Norsk ordbank saman med SprÃ¥krÃ¥det. µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka () er dei mest brukte norske ordbøkene med rundt 160Ìý000 søk i døgnet, og dei er dei einaste fritt tilgjengelege ordbøkene som viser den fulle breidda av normerte former i norsk. Norsk ordbank er ein database over ord med alle bøyingsformer i bokmÃ¥l og nynorsk.
I perioden 2018–2024 skal leksikografar ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® gjennomføre den mest omfattande innhaldsrevisjonen av standardordbøkene pÃ¥ over 35 Ã¥r. HovudmÃ¥lsetjingane er Ã¥ gjere utvalet av oppslagsord i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka likare, sørgje for at innhaldet i ordartiklane er i trÃ¥d med dagens sprÃ¥kbruk og ta inn nye oppslagsord og tydingar.
I Revisjonsprosjektet er det 5,7 faste leksikografstillingar, som er finansierte av Kulturdepartementet. I tillegg bidreg ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð med ei 75 % stilling til arbeid med standardordbøkene og Norsk ordbank. I 2023 er det i overkant av seks leksikografstillingar pÃ¥ prosjektet i Bergen, og SprÃ¥krÃ¥det bidreg med i overkant av eitt Ã¥rsverk til avklaringar i normeringsspørsmÃ¥l og sluttkorrekturlesing i Oslo. SprÃ¥krÃ¥det er dessutan førstelinjeteneste for brukarspørsmÃ¥l til standardordbøkene. Les meir om prosjektet her.
Ìý
NO-AH
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® har saman med Høgskulen i Volda teke ansvar for Ã¥ revidere og digitalisere alfabetstrekket a–h i Norsk Ordbok. Norsk Ordbok er eit tolvbands ordbokverk over norsk talemÃ¥l og det nynorske skriftmÃ¥let, og alfabetstrekket i–å ligg allereie pÃ¥ nett (no2014.uib.no). Det trykte verket inneheld over 330Ìý000 ordartiklar med informasjon om ordtydingar, dialektformer, grammatikk og etymologi. Norsk Ordbok er ei vitskapleg dokumentasjonsordbok bygd pÃ¥ sprÃ¥kressursar som er kopla saman pÃ¥ ulikt vis. Desse samlingane og databasane krev vedlikehald og oppdatering, som òg inngÃ¥r som ein del av NO-AH. Innhaldsrevisjonen starta opp ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® i 2019.
Kulturdepartementet finansierer 1,5 leksikografÃ¥rsverk i prosjektet NO-AH. ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð bidreg med ei 25 % stilling til NO-AH, og dermed er det 1,75 leksikografstillingar pÃ¥ prosjektet. Dessutan nyt prosjektet godt av pensjonistarbeidskraft. Høgskulen i Volda skal særleg bidra til arbeidet med korpusressursar. Les meir om prosjektet her.
Samarbeid mellom fleire avdelingar ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®
Leksikografane pÃ¥ begge ordbokprosjekta er tilsette i forskarstillingar ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) ved Det humanistiske fakultetet. BÃ¥de µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹, Nynorskordboka, Norsk Ordbok og alt grunnlagsmaterialet for desse blir forvalta ved ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð ved Universitetsbiblioteket. Arbeidet med nye tekniske løysingar og nye publikumsvisningar av ordbøkene blir utført ved IT-avdelinga. Samarbeidet mellom partane er forankra i styringsgruppa for ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð, som er leia av instituttleiar ved LLE.
Studietilbod i leksikografi
Det leksikografiske emnetÌýOrdkunnskap og norsk ordbokarbeidÌýhar som mÃ¥l Ã¥ gi studentaneÌýbrei kunnskap om vitskapsgreinene leksikologi og leksikografi og ferdigheiter i teoretisk og praktisk arbeid innanfor dei to disiplinane.ÌýEmnet har vore sett opp ved LLE i tre semester, første gong i 2020. Det blei tilbode i ein tilpassa variant vÃ¥ren 2022, og eit heildigitalt tilbod hausten 2023. Kurset er ope for alle med studierett ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. Det blir arbeidd med vidare tilpassing av emnet, og det er enno ikkje bestemt nÃ¥r det blir sett opp att.
Utlysing av masterstipendÌý
For femte Ã¥r pÃ¥ rad deler ordbokredaksjonane vÃ¥ren 2025 ut stipend til ein mastergradsstudent som skriv oppgÃ¥ve med leksikografisk relevans.ÌýÌý
Idear til studentoppgåver, master- og doktorgradsprosjekt
Ordbokprosjekta ønskjer studentar pÃ¥ ulike nivÃ¥ velkomne til Ã¥ forske pÃ¥ ord og ordbøker. Innanfor leksikologien og leksikografien kan ein velje mange retningar, som grammatikk, semantikk, pragmatikk, etymologi, uttale, sosiale og geografiske tilhøve, forholdet mellom norm og sprÃ¥kbruk, importord/avløysarord/norvagisering, lemmautval, fraseologi, ordbokbrukarundersøkingar, korpuslingvistikk med meir.ÌýÌý
Revisjonsprosjektet og NO-AH er interesserte i systematiske undersøkingar av µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹, Nynorskordboka og Norsk Ordbok og vurderingar av kva som ville gjort dei betre. Dessutan ønskjer vi meir kunnskap om ordbokbrukarane og kva nytte dei har av ordbøkene, t.d. bruken av ordbøkene i skuleverket, av personar med norsk som andresprÃ¥k eller andre grupper.
Ordbokprosjekta og ³§±è°ùÃ¥°ì²õ²¹³¾±ô¾±²Ô²µ²¹²Ô±ð har eit rikhaldig kjeldemateriale Ã¥ by pÃ¥, og vi samarbeider tett med infrastrukturprosjekt som Clarino. Om du er student ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, skjer rettleiing som regel i samarbeid med forskarar ved nordisk sprÃ¥kvitskap og allmenn lingvistikk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE). Andre studentar mÃ¥ ordne med rettleiing ved sine heimeinstitusjonar. Ta kontakt pÃ¥ e-post med Margunn RausetÌý(hovudredaktør i Revisjonsprosjektet) eller Gyri Smørdal Losnegaard (hovudredaktør i NO-AH) om du har spørsmÃ¥l.ÌýÌý
Konkretisering av tenkjelege prosjekt knytt til Revisjonsprosjektet
Med utgangspunkt i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka har vi samla ein del døme pÃ¥ konkrete oppgÃ¥vetema.
- Revisjonsprosjektet ønskjer at µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka skal vere gode ressursar ogsÃ¥ for brukarar som har andre sprÃ¥k enn norsk som førstesprÃ¥k. Kva (særskilte) behov har desse brukarane, og i kva grad stettar ordbøkene behova dei har?Ìý
- Det finst ikkje eit norsk standardtalemÃ¥l, og det ligg ikkje til mandatet til µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka Ã¥ peike pÃ¥ ein uttalevariant av ord som meir korrekt enn andre. Kva les brukarane ut av dei sparsame uttaleopplysingane ordbøkene faktisk gjev – og korleis kunne brukarane ønskje seg at ordbøkene gjer greie for uttale?ÌýÌý
- Korleis handterer µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka «sensitive» ord?Ìý
- Komparativ studie mellom norsk og svensk/skandinaviske sprÃ¥k: NÃ¥r bruksmarkørar som "nedÂsätt." og "kan verka stötande" er mykje meir frekvente iÌýSvensk ordbok enn tilsvarande markørarÌýi µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka,Ìýfortel det om skilnader iÌýredaksjonell praksis eller om skilnader i sprÃ¥khaldningar?
- Ordklassesystematikk i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka, særleg for dei mindre ordklassane og ved overlapping.Ìý
- Handsaming avÌýkonvensjonelle metaforar og metonymiar iÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka.ÌýNÃ¥r blir det gjeveÌýopp atÌýeitÌýord kan bli brukt med overført tyding?ÌýNokreÌýtydingarÌýer heilt føreseielege, og det verkar nesten unødvendig Ã¥ markere dei som overførteÌý(t.d.ÌýkvardagÌýom 'detÌývanlegeÌýlivet'),Ìýandre er kanskje meirÌýmetaforisk etablerte (baljeÌýom 'bÃ¥t'), medan andre igjenÌýverkarÌýmindre etablerte (balkongplassÌýomÌýkonkret billettplass pÃ¥ balkong vs.ÌýeinÌýstad medÌýgod utsikt eller god plassering).Ìý
- Norsk har mange arveord frÃ¥ norrønt, men korleis gjer µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka greie for ord som fanst i norrønt, men som har kome inn i norsk via dansk?Ìý
- Korleis handsamar µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka importord og avløysarord?Ìý
- Korleis gjer ulike ordbøker greie for variasjon i idiom og andre faste uttrykk? Korleis kunne dette vore gjort betre i µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ og Nynorskordboka?
- Korleis kanÌýeinÌýsetjeÌýoppÌýartiklarÌýomÌýt.d.Ìýkonjunksjonsbruk ogÌýkommareglarÌýmestÌýmogelegÌýinstruktivt og pedagogisk? Og iÌýkva grad bør ordbøker av den mellomstore typen ta mÃ¥l av seg til Ã¥ÌýgjereÌýgreie for grammatiske fenomen?Ìý
- Redigeringsskjema forÌýpersonlegeÌýpronomen: Bør kvar enkelt form avÌýpersonlegeÌýpronomen haÌýsin eigen artikkel?Ìý
- Korleis kanÌýordbøkerÌýsomÌýµþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹ÌýogÌýNynorskordbokaÌýbest handtereÌývalensopplysningar?
Konkretisering av tenkjelege prosjekt knytt til Norsk Ordbok
For Norsk Ordbok sin del kan det t.d. vere aktuelt med arbeid knytt til normering av ordtilfanget. Vi ønskjer ogsÃ¥ studiar av kjeldetilfanget til ordboka (heile eller delar av det) og balansen i dette.Ìý
Fleire døme på prosjekt med mogleg leksikografisk vinkling
- Geografisk og sosial variasjon i ordpar som boss og søppel.Ìý
- Studiar av grammatiske eller semantiske trekk ved grupper av ord som kan gje innspel til korleis ordbokartiklane deira børÌýsjÃ¥ ut.
- Kor produktive er ulike prefiks i norsk? Korleis kan dei kategoriserast, og kva kriterium kan ein bruke for kva for nokre og korleis dei kan ordbokførast?
Andre tema kan vere relevante for ordbokprosjekta sjølv om dei ikkje direkte handlar om ordbøker og leksikografi, t.d. problemstillingar knytt til språkmodellering og utvikling av språkressursar og -verktøy for norsk. I språkteknologisk samanheng er det stadig behov for fleire og betre ressursar. Dette gjeld mellom anna verktøy for morfologisk og semantisk analyse, vidareutvikling av korpus og kopling mellom eksisterande ressursar. På desse sidene kan du lese meir om kva språkteknologiske ressursar er, og kva dei kan brukast til:
Ìý
Ìý
Mikkel Ekeland Paulsen og Torodd Kinn, som begge har forelest pÃ¥ emnet LEX200, har konkretisert nokre masterprosjekt:Ìý
Torodd Kinn: Ordgrammatikk og ordsemantikk
Dette er eit stort felt som kan vinklast pÃ¥ mange mÃ¥tar. Det vil ofte vere aktuelt Ã¥ bruke korpusbaserte og kvantitative metodar. OppgÃ¥ver kan vinklast synkront (vÃ¥r samtid eller eit eldre sprÃ¥ksteg) eller diakront (utvikling over tid). Ordfeltet har blitt særleg aktuelt ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® etter at vi overtok µþ´Ç°ì³¾Ã¥±ô²õ´Ç°ù»å²ú´Ç°ì²¹, Nynorskordboka og Norsk Ordbok (nynorsk og talemÃ¥l). Eit masterprosjekt innanfor ordfeltet kan vere ordboksretta, men treng ikkje Ã¥ vere det. Kunnskap om ord og deira betydningar og bruksmÃ¥tar er relevant i alt sprÃ¥karbeid frÃ¥ undervisning via offentleg administrasjon til kreativ skriving. Nedanfor er nokre døme pÃ¥ moglege undersøkingar.
1. Ein kan undersøkje éin eller fleire orddanningsmåtar (avleiing eller samansetting).
Døme: Genitivaktige uttrykk av typen toetasjes hus, toetasjers hus og to etasjers hus: Korleis er sprÃ¥kbruken? Sam- eller særskriving? Eintals- eller fleirtalsform? /// Suffiksdanningar pÃ¥ -is og -as: tyggis, frekkis, frekkas, ±ôø²µ²Ô²¹²õ. Morfologiske og semantiske mønster, produktivitet.
Sjå f.eks. Siri Sofie Ovesen si masteroppgåve frå 2016: «Kakerlakkfrie kantiner og hundeløse hjem». Ei undersøking av proprietiv og privativ adjektivdanning i norsk
2. Ein kan undersøkje korleis eitt eller fleire ord/uttrykk «oppfører seg» syntaktisk.
Døme: Sideordning med ta: Kva betyr ta i uttrykk som Ta og sett deg? Kva verb er ta brukt saman med? Er konstruksjonen negativt ladd? /// Både ... men også: ein feil som er i ferd med å bli rett? Korleis har blandinga av både ... og og ikke bare ... men også utvikla seg?
Sjå f.eks. Elise Midtbø si masteroppgåve frå 2019: «En smule konsentrasjon», «den siste skvetten med kaffe» og «haugevis av spørsmål». En undersøkelse av grammatisk og semantisk variasjon i pseudopartitive konstruksjoner på norsk
3. Ein kan undersøkje fleirtydigheit ved leksikalske eller grammatiske ord, og korleis betydningane står i høve til kvarandre.
Døme: Korleis kan ordbøker best beskrive verb som er både transitive og intransitive, f.eks. koke (potetene koker, jeg kokte potetene) og trille (ballen triller, jeg trilla ballen)? /// Korleis er dei ulike betydningane til ein gitt preposisjon i slekt med kvarandre? Eksempelvis etter i dagen etter ulykka, løpe etter hjelp, gå etter planen, lengte etter sol.
Sjå f.eks. Å. Runde og K.E. Kristoffersen sin artikkel frå 2006: «Preposisjonen til mellom lingvistisk teori og leksikografisk praksis».
4. Ein kan undersøkje ordbruken på eit semantisk felt, ev. med fokus på biletleg språkbruk.
Døme: Korleis brukar ein ord som heterofil, homofil, heteroseksuell, homoseksuell? Blir -fil og ‑s±ð°ì²õ³Ü±ð±ô±ô (-fili og -seksualitet) brukte om dei same fenomena? /// Kva bokstavelege og biletlege adjektiv brukar vi til Ã¥ beskrive smakar? Frisk, tung, pirrende smak?
Sjå f.eks. Tina Kvamme si masteroppgåve frå 2017: «Vi er fulle av sprukne klanger.» En korpusbasert undersøkelse av språkbruk om musikalske og andre klanger: begrepsstruktur, metaforer og metonymier
Ìý
1. Metonymianalyse
Sammenliknet med metaforer er metonymi et lite undersøkt fenomen. Jeanette Littlemore (2015) påpeker at metonymi kan spille en stor rolle i mange ulike diskurser, deriblant ironi, evfemismer, overdrivelser, vaghet og politisk retorikk. I tillegg brukes ofte metonymi kreativt innenfor humor, kunst, reklame, film og musikk.
Mulig oppgave: Velg et domene og et tilhørende avgrenset materiale. (For eksempel transkripsjoner av en gruppe stand-up-opptredener, eller et utvalg komiske sketsjer). Analysér metonymibruken i materialet. Er metonymiene konvensjonelle eller innovative? Hva slags effekt har metonymiene i materialet?
Littlemore, Jeanette. 2015. Metonymi: Hidden Shortcuts in Language, Thought and Communication. Cambridge University Press.
2. Leksikografi
Når man som leksikograf skal beskrive et ordforråd, må man uunngåelig ta stilling til de delene av ordforrådet som kan oppfattes som støtende eller nedsettende. I behandlinga av slike ord kan det være utfordrende å avgjøre om det støtende innholdet ligger i ordene selv, eller om ordene snarere brukes på en støtende måte. Det er derfor ikke åpenbart hvordan sensitive ord skal behandles i leksikografisk øyemed.
Mulig oppgave: Velg deg ut et knippe sensitive ord. Til dømes ord som er forbundet med rasisme, sexisme, banneord eller nedsettende betegnelser for mennesker med en diagnose eller utviklingshemming. Hvordan er disse behandlet i ulike ordbokverk? Fins det forskjeller mellom ulike nordiske språk? I hvilken grad stemmer ordbokdefinisjonene overens med den faktiske bruken av slike ord? Er ordbokopplysningene normgivende eller deskriptive? Har leksikografen et etisk ansvar overfor ulike sensitive ord?
Grønvik, Oddrun. 2002. Er det stygt å seie neger? Om konnotasjonar, bruksmarkering og nemne for folkegrupper. I: Lexico Nordica 9, s. 149-172.
3. Sammensetninger
«Hvis olivenolje er laget av oliven, og solsikkeolje er laget av solsikke, hva er da babyolje laget av?»
sjokoladekake | = | kake av sjokolade |
rullekake | = | kake som er rulla |
fyrstekake | = | kake som har et eller annet med fyrster å gjøre |
pannekake | = | kake som er laget i panna |
²ú±ôø³Ù°ì²¹°ì±ð | = | kake som er bløt(?) |
julekake | = | kake som spises i jula |
Et særtrekk ved norsk og andre nordgermanske språk er et rikt og produktivt tilfang av sammensetninger. Ikke bare er sammensetninger produktive i antall typer og forekomster, de demonstrerer også en forbausende variasjon i den semantiske relasjonen mellom sammensetningsleddene. Tenk bare på forskjellen mellom disse kakene i tabellen. Noen har forsøkt å forklare denne variasjonen med metafor og metonymi (Nesset 2011), andre har forsøkt å lage en typologi over relasjonspolysemien i substantiv-substantiv-sammensetninger (Eiesland 2015).
Mulig oppgave: Velg deg ut en avgrenset og håndterbar samling sammensetninger. Bruk et valgfritt teorigrunnlag for å gjøre rede for relasjonspolysemien i materialet. Vurdér eventuelt hva slags kognitive mekanismer som tillater oss å produsere og tyde såpass forskjellige sammensatte uttrykk. Fins det noen systematikk i materialet? Er noen relasjoner vanligere enn andre? Er det noen sammenheng mellom grad av konvensjonalitet/bruk og semantisk relasjon?
Eiesland, Eli Anne. 2015. The Semantics of Norwegian Noun-noun Compounds: a Corpus Based Study. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo. Ìý
Nesset, Tore. 2011. Metafor og Metonymi: personkarakteriserende sammensatte substantiv i norsk. Maal og minne 1. s. 32-64.
Ìý
Innleverte oppgåver og publikasjonar med relevans for prosjekta
Agnes Wigestrand Hoftun,Ìýstipendiat i nordisk sprÃ¥kvitskap vedÌýUniversitetet i Stavanger har publisert ein artikkel om bruk av Nynorskordboka (presentert pÃ¥ ):Ìý
Mottakar av masterstipendet til ordbokprosjekta i 2020, Solveig Helle JonsbrÃ¥ten, skreiv oppgÃ¥va «suffiks- eller ordaktig? Grammatisk og semantisk analyse av -aktig i norsk».ÌýOppgÃ¥va finn du her:Ìý
Mottakar av masterstipendet til ordbokprosjekta i 2021, Sofie Helen Dybdal, skreiv oppgÃ¥va «Ingen er funksjonshemmede, det er omgivelsene rundt som er».ÌýOppgÃ¥va finn du her:Ìý
Den eine mottakaren av masterstipenda til ordbokprosjekta i 2022, Vegard Sælen HoltÃ¥s, skreiv oppgÃ¥va «Deilige damer, maskerte menn: Ei triangulerande undersøking av adjektivattributt til dame, kvinne og mann i Norsk aviskorpus (bokmÃ¥l)». OppgÃ¥va finn du her:Ìý
Den andre mottakaren av masterstipenda til ordbokprosjekta i 2022,ÌýHelge Sverre NÃ¥vik Ulvolden, skreiv oppgÃ¥vaÌý«Complexity-based Ordering of Suffixes in Norwegian». OppgÃ¥va finn du her:Ìý
Mottakar av masterstipendet til ordbokprosjekta i 2023, Kimberly Linn Peck Nyborg, skreiv oppgåva «Becoming a Woman, Linguistically: A corpus-based analysis of Norwegian age constructions with lexemes denoting unnamed persons». Oppgåva finn du her:
Ìý
Ledige stillingarÌý
Det er for tida ingen ledige stillingar på ordbokprosjekta.