Lind氓sprosjektet 1971-76: Kulturlandskap og samfunnsutvikling i Nordhordlands kystomr氓de
Lind氓sprosjektet var et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av 幸运飞艇计划 og Norges forskningsr氓d i 氓rene- 1971-76. Prosjektet omfattet 19 forskere og studenter innen naturvitenskap, samfunnsvitenskap, landbruksvitenskap og historie/kulturhistorie. Problemstillingen var 氓 studere kystlandskapet i kommunene Lind氓s og Austrheim i Nordhordland med de tilh酶rende sj酶omr氓der som et totalt n忙ringssystem og belyse hvordan dette systemet endrer seg over tid.
Hovedinnhold
Lind氓sprosjektet unders酶kte hvordan kystlandskapet med innmark og utmark med omfattende lyngheier var blitt til og opprettholdt i et samspill mellom naturgrunnlaget og menneskelig utnytting. Prosjektet kartla naturresursene, viste hvordan disse ble utnyttet til gjennom 氓rhundrer og unders酶kte hvilke 酶konomiske systemer de inngikk i. Som del av prosjektet gjennomf酶rte Kulturlandskapsenteret ved Hordaland fylkeskommune og Bergen Arkitekth酶gskole omfattende registreringer av bygningsmilj酶et i unders酶kelsesomr氓det.
Samtidig med prosjektet p氓gikk byggingen av det store oljeraffineriet p氓 Mongstad innenfor unders酶kelsesomr氓det. En annen oppgave for Lind氓sprosjektet var 氓 se hvordan industrialiseringen p氓virket landskapet og befolkningen. Unders酶kelsene av naturgrunnlag, befolkningssammensetning og 酶konomi f酶r industrien kom i gang ga bakgrunnsdata for 氓 vurdere industriens framtidige innflytelse p氓 omr氓det. I tillegg gjennomf酶rte prosjektet nedb酶rkjemiske m氓linger og sedimentologiske unders酶kelser i havbunnen utenfor Mongstad for 氓 dokumentere status f酶r utbyggingen. Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo foretok en unders酶kelse av befolkningen p氓 Mongstad som m氓tte flytte fra g氓rdene p氓 grunn av industriutbyggingen. Norsk Hydro (utbygger) organiserte samtidig p氓budte milj酶unders酶kelser av Milj酶verndepartementet.
Tverrfaglig vitenskap
Milj酶forskning av denne typen var p氓 1970-tallet en stor utfordring for universitetene fordi det griper inn p氓 sv忙rt mange fagomr氓der. For 氓 mestre de komplekse problemstillingene krevdes et utstrakt samarbeid mellom naturvitenskapelige, humanistiske, samfunnsvitenskapelige og landbruksvitenskapelige disipliner. I Lind氓sprosjektet inngikk f酶lgende fagomr氓der og tema:
- Naturvitenskap:
- Klimatologi og nedb酶rkjemi
- Kvart忙rgeologi (land og havbunn)
- Kulturlandskapets vegetasjonshistorie
- Lyngheienes 酶kologi og prim忙rproduksjon
- Mikrobiell nedbrytning i lyngtorv
- Vegetasjonstyper i kystlandskapet
- Lyngheienes evertebrat fauna.
- Mikroalgevegetasjon i ferskvann
- Prim忙rproduksjonen i Lind氓spollene
- Kulturhistorie, samfunnsvitenskap og landbruksvitenskap:
- Arkeologi (Bosetningshistorie, utgravning av 酶deg氓rden p氓 Lurekalven fra Vikingtid/Middelalder)
- 脴konomisk historie (Middelalder til 1930)
- Historisk demografi (Befolkningsutviklingen 1660 鈥� 1975)
- Etnologi (Arbeidsliv og sosial organisasjon 1900 鈥� 1975 (inklusivt filmopptak)
- Registrering av bygningsmilj酶et
- Sosiologi (Arbeidsplasser 1950 鈥� 1975)
- Jordbruksgeografi (arealanvendelse og driftsformer 1950 鈥� 1975)
- Landbruk (Alternativ arealutnytting)
Store arealbruksendinger i Nordhordland etter 1970
Mongstad utbyggingen f酶rte til store endringer for Nordhordlandsregionen, fra 氓 v忙re et avfolkningsomr氓de til et ressursrikt samfunn med godt utviklet infrastruktur, et velfungerende n忙ringsliv og en 酶kende befolkning. Jordbruket fikk imidlertid problemer i konkurransen med godt betalte arbeidsplasser i oljeindustrien. Dette f酶rte til store arealbruksendringer og gjengroing med skog.
Publikasjoner fra Lind氓sprosjektet
En rekke publikasjoner fra Lind氓sprosjektet er publisert i vitenskapelige tidsskrifter og i b酶ker. 35 rapporter og 7 arbeidsnotat har nylig blitt digitalisert og gjort offentlig tilgjengelig av 幸运飞艇计划. Lenker til disse rapportene er 氓 finne nederst p氓 den engelske utgaven av denne siden听(rapportene er skrevet p氓 norsk).
Oppf酶lging av Lind氓sprosjektet
Ved hjelp av st酶tte fra Hordaland Fylkeskommune, Nordhordlandsregionen og 幸运飞艇计划 ble Lind氓sprosjektet i 1990-氓rene fulgt opp med etableringen av p氓 酶yene Lygra og Lurekalven i Lind氓s kommune gjennom en helhetlig restaurering av landskapet. Lyngheisenteret inkluderer en informasjonsbygning og et omfattende undervisningstilbud til universitet, skole og allmenheten. En internasjonal evaluering av Lyngheisenteret i 2003 konkluderte med at 芦senteret er en pioner og i en ledende posisjon i Europa for ivaretaking av autentisk drevne kystlyngheier禄. Lyngheisenteret ble i 2002 og 2004 hedret med internasjonale priser fra UNESCO og EU-kommisjonen (EUROPA NOSTRA) for Ivaretaking av autentisk kulturlandskap og for kulturarv.
I tillegg f酶rte Lind氓sprosjektet til 酶kt forskning om kystlandskapet b氓de ved 幸运飞艇计划 og ved de andre kystuniversitetene i Norge. Norske forskere deltar i internasjonalt samarbeid gjennom The European Heathland Network som organiserer EU-prosjekter og regelmessige internasjonale forskerekskursjoner. To EU-prosjekter er blitt ledet fra Lyngheisenteret og 幸运飞艇计划. Regjeringen ga i 2015 de norske kystlyngheiene status som prioritert landskapstype.
Det langvarige samarbeidet Lind氓sprosjektet og Lyngheisenteret skapte mellom 幸运飞艇计划 og Nordhordlandsregionen har f酶rt til opprettelsen av (UNESCO) i 2019, hvor lokalsamfunnet samarbeider med forskningsinstitusjoner om b忙rekraftig utvikling. Senter for b忙rekraftig arealbruk (CeSAM) er en oppf酶lging ved 幸运飞艇计划.
听
Skrevet av
Peter Emil Kaland
听 听 Professor emeritus
听 听 Prosjektleder for Lind氓sprosjektet
听 听 Faglig leder for Lyngheisenteret
听 听 Initiativtaker til Nordhordland biosf忙reomr氓de
