幸运飞艇计划

Torsdag 25. november

Sted: Grand Hotel听Terminus

11:00-12:00 NAF-konferanse: Registrering听

12:00-12:15 脜pning av NAF-konferansen

12:15-13:15 脝谤别蝉蹿辞谤别濒别蝉苍颈苍驳 ved professor Leif Manger (幸运飞艇计划):听The Good, the Bad and the Ugly.听

13:15-13:30 Pause听

13:30-15:00 Arbeidsgrupper:听

Gruppe 2 - Protracted Displacement in and beyond Time: research collaborations and funding frameworks

Gruppe 7 - Nye konfigurasjoner: Spenningsfeltet sosialantropologi og sosialt arbeid

Gruppe 8 - Antropologiske tiln忙rminger til paradokser og kompleksitet i offentlige sektor 听

Gruppe 10听- Coexistence, conflict, and complexity: ethnographies of social and political change in urban communities

Gruppe 11听- Comparative perspectives on entrepreneurship, organisational culture, and social chang

Gruppe 13听-听Transitional justice and contested memorialization after terror:听 the Norwegian 22 July attacks

Film: A peaceful place (70 min), laget听av Trond Waage (UiT)

15:00-15:30 Pause

15:30-17:00 Arbeidsgrupper:

Gruppe 3 - Moral economy in Scandinavia

Gruppe 4 - Klima og milj酶kamp: etnografiske nyansar

Gruppe 6 - Paradoxes of polarization and post-politics in the Nordic welfare regimes and services.

Gruppe 7 - Nye konfigurasjoner: Spenningsfeltet sosialantropologi og sosialt arbeid

Gruppe 9 - Exterminate All the Brutes!听Exploring the Global Colony and its Resistance

Gruppe 11听- Comparative perspectives on entrepreneurship, organisational culture, and social changes

Gruppe 12听- Panelsamtale: Fremtidens etnografi 鈥� i lys av GDPR

17:00-18:00 Pause

18:00-19:00 Public Anthropology paneldiskusjon med Thomas Hylland Eriksen og听Hilde Frafjord Johnson. Moderert av Antonio De Lauri.听听

19:00-20:00 Boklansering: Anthropology in Norway: Directions, Locations, Relations. Royal Anthropological Institute Country Series, Vol. 3. Synn酶ve Bendixsen and Edvard Hviding (eds.) Canon Pyon: Sean Kingston Publishing 2021.听

20:00 Festmiddag p氓 Grand Hotel Terminus听

Fredag 26. november

Sted: SV-fakultetet, Egget (i Studentsenteret) og Univeristetsaulaen (i Universitetsmuseet)

9:15 鈥� 11:00 Arbeidsgrupper:听

Gruppe 1 - Teknologi og polarisering

Gruppe 5听- What on Earth! Outrage and Anthropology on a Disrupted Planet

Gruppe 12听- Panelsamtale: Fremtidens etnografi 鈥� i lys av GDPR

Gruppe 14听-听Anthropological forays into urban polarization

Film: The Lost Child (85 min), laget听av Rolf Scott (幸运飞艇计划) og Olaf H. Smedal (幸运飞艇计划)

Film: A Kali Temple Inside Out (83 min), laget听av Dipesh Kharel og Frode Storaas (幸运飞艇计划) og basert p氓 antropologisk forskning av Kathinka Fr酶ystad (UiO)

11:00-11:15 Pause

11:15-12:15 脜rsm酶te i NAF. F酶lg m酶tet via zoom 听

12:15-13:15 Lunsj i universitetsaulaen.听

13:15-14:15 Fredrik Barth-forelesningen 2021, med (UiO): Beyond the Ethnographic Presence; Landscapes as relational archives. Vennligst klikk her for sammendrag av forelesingen.

14:15-14:30 Pause

14:30-15:50 NAT debatt: "Anthropology does not need to decolonize in order to make sense of conflicts in today's polarized world."听

- P氓standen blir fremmet av Samwel Moses Ntapanta (UiO) og Kjetil Knaus Fosshagen (H酶gskulen p氓 Vestlandet) og opponert mot av Carmeliza Rosario (幸运飞艇计划) og Cindy Horst (PRIO).

16:00-16:10 Avslutning

Registrering er n氓 stengt.

I 2021听er den听overordnede konferansetematikken "Polarisering: Antropologiske unders酶kelser". Les mer inng氓ende om temaet p氓 v氓re engelske sider.听

"The Good, the Bad and the Ugly." 听

Polarizations as zones of ambiguities.听

Leif Manger, Institutt for sosialantropologi, 幸运飞艇计划听

The theme of polarization directly speaks to some of anthropology鈥檚 favorite activities, for instance, to point at ambiguities and to argue that any point of view depends on the positionality of who is watching. The lecture will discuss some empirical examples from Sudan that relate to such ambiguities. One type of ambiguity lies at the intersection of legality and illegality in the context of the civil war in Sudan, which ended with the separation of the South. In the Nuba Mountains where I did fieldwork, smuggling was informally accepted during the war by the Sudanese government, and it was part of an international rhetoric about 鈥渃orridors of hope鈥�.

After the secession of the South, some groups in the Nuba area continued the struggle against the regime, and now similar smuggling activities were classified as treason, and soldiers were ordered to shoot to kill. In the same border areas between north and South Sudan, accusations about slavery and slave-like conditions emerged during the civil war, but it turned out to be difficult to establish a clear view about what was really going on. There was the legal problem of providing evidence that some atrocities 鈥� like Arab pastoralists kidnapping children from the South 鈥� could be classified as slavery.

Another problem was to understand why the slavery accusations were not pointed at the practices of cattle rustling between tribes in the South, activities that also involved the kidnapping of children and women. Such activities were understood as 鈥渢raditional culture鈥�. Ambiguities could also be found in the accusations about slavery-like conditions in the trafficking among the refugee populations using Sudan as a transit country on their way towards Europe. While some tribes were the target of such accusations, it was far from clear who was doing what in the movement of refugees.

In discussing these cases, I will also reflect on the need of anthropology to move beyond empirical descriptions and theorize such processes of ambiguity. This will give me the opportunity to address the key questions posed by this conference, that is, how can we as anthropologists read and interpret polarizing processes? Are they signs of a new world that requires a new anthropology, or are they new versions of old forms of polarizations that keep us within the framework of how to theorize continuities as well as changes in a post-colonial world with clear colonial characteristics?

Beyond the Ethnographic Presence; Landscapes as relational archives

, Sosiologisk institutt, Universitetet i Oslo

Among the cherished legacies of Fredrik Barth is his emphasis on ethnographic fieldwork and on the ethnographic presence as a superb empirical entry point for understanding asymmetrical relations, ethnicity and social change. His approach shaped generations of scholars, as well as the anthropological understanding of ethnic identities in Norway, including in Finnmark.

In this lecture, I draw the attention to sites in Finnmark where traces of colonization and atrocities can still be noticed in the landscape, and where ethnic identity, for some, is still a 鈥榮ocial stigma鈥�.听 Mobilising material, archival, human and botanical remains, I ask what such artefacts can tell us about the making and un-making of subjectivites and ethnic identities, both past and present. Tracing the landscape as a relational archive, and the archive as a material site where relations are ordered and negotiated, I explore shifting conditions of possibility and hope in a landscape that holds the legacies of multiple life-forms and multiple losses.

Mindful of how silence is often the companion of shame, I search for ways to articulate the aftermath of colonizing policies. Towards this aim, I propose a multi-temporal ethnography that seeks not only to elicit the past as historical background, but to grasp material traces for what they reveal gaps and absences in the present.

础谤谤补苍驳别尘别苍迟蝉办辞尘颈迟茅

• Synn酶ve K. N. Bendixsen (University of Bergen), Synnove.Bendixsen@uib.no
• Antonio De Lauri (Chr. Michelsen Institute), antonio.delauri@cmi.no
• Iselin 脜sedotter Str酶nen (University of Bergen), iselin.stronen@uib.no听
• Maria Bakke Ulves忙ter (University of Bergen), maria.bakke@uib.no
• Nils Haukeland Vedal (University of Bergen),听Nils.Vedal@uib.no听

Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) vil i etterkant av konferansen motta artikler, og vurderer ogs氓听en spesialutgivelse basert p氓 氓rets tematikk.

Priser

Vi vil听氓pne for p氓melding i l酶pet av uke 41.听

Konferanseprogrammet varer fra kl.11:00 25.11 til kl.16:10 26.11.

Vi har en egen avtale med for overnattingsgjester: 850,- per enkeltrom, inkl. frokost.听Oppgi bestillingskode 011321 (NB:听du m氓 ringe for 氓 bestille, koden er ikke gyldig for nettbestilling).

Andre hoteller i n忙rheten av konferansen er:听

础谤谤补苍驳酶谤别谤:

H氓kon Fyhn, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: hakon.fyhn@ntnu.no

Jens R酶yrvik, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Teknologi (enten vi snakker om spesifikke teknologier eller teknologi som fremvoksende verdensanskuelse i Heideggers forstand) griper inn og former tilv忙relsen p氓 m氓ter som gj酶r det interessant 氓 unders酶ke polarisering p氓 nye m氓ter, b氓de lokalt og globalt.

I Norge gj酶r polarisering seg for eksempel gjeldende i form av motstand mot spesifikke teknologier som vindturbiner. Motstanden rommer historier om maktesl酶shet i m酶te med myndigheter, finans酶konomiske interesser og det gr酶nne skiftet generelt, og en 酶kende avstand mellom by og land, men ogs氓 helt andre fortellinger. Globalt er det mulig 氓 skimte lignende m酶nster, i noen tilfeller der enda mer st氓r p氓 spill. En annen teknologi som har vekket motstand er vaksiner, der motstanden rommer alt fra forsiktighet, til generell mistro mot dominerende biomedisinsk vitenskap og industri. Alternative fakta og alternative virkeligheter danner egne 酶kosystem i diverse sosiale medier, godt hjulpet av normalvitenskapelig hovmod, og algoritmer peilet inn mot interessefellesskap. Kanskje 酶ker avstanden til meningsmotstandere og hatobjekter etter hvert som medmennesker virtualiseres? Selv arbeidskolleger kan oppleve 酶kende avstand gjennom de digitale styringssystemenes nedtrekkmenymakt og teknologiske rasjonalitet, disponert for klare grenser og entiteter. Teknologiene som forbinder oss og organiserer oss har ogs氓 evne til 氓 fange oss og splitte oss. Ikke alle menneskelige perspektiver kommer like lett til orde i de digitale systemenes absolutte logikk, og man m氓 kjempe for 氓 bli sett. Noen faller til og med helt utenfor det digitale fellesskapet i en slags analog marginalisering. Hvordan ser den digitale verden ut herfra?

Likevel, ved n忙rmere ettersyn kan det vise seg at det som ser ut som polarisering fra avstand, viser seg 氓 romme nyanser, mangfold og stadige forhandlinger om grenser. Dette mangfoldet er noe av det vi 酶nsker 氓 synliggj酶re i denne arbeidsgruppen, i tillegg til dynamikkene som gj酶r det relevant 氓 snakke om polarisering.

Program:

Innledning til tematikken

Jens R酶rvik og H氓kon Fyhn

Nye former for aktivisme: brudd eller kontinuitet?

Martin Thomassen

Da klima- og milj酶minister Sveinung Rotevatn i starten av februar 2020 varslet at Norge skrur opp sine klimam氓l, fikk pensjonisten Knut Amundsen fra Ask酶y kommune i Midthordland nok. Han opprettet en Facebook-gruppe som raskt ble til 芦Folkeaksjonen mot klimahysteriet禄. P氓 to uker passerte antallet medlemmer 100.000. I sin metaforiske lek med ord antyder Amundsen at klimaproblemer er 氓 regne for innbilte problemer. Det tok ikke mange dagene f酶r Eirik Stridsklev Nilsen, som beskriver seg selv som en vanlig fyr fra Moss, tok initiativ til et oppr酶r mot oppr酶ret gjennom Facebook-gruppen 芦Folkeoppr酶ret mot folkeoppr酶ret mot klimahysteriet禄. Medlemstallet n氓dde p氓 samme tid 42.000. Nilsen, som i sin lek med ord anvender en ironisk trope, antyder at det er kokko at 100.000 folk 鈥� hvis eneste grunnlag for 氓 mene noe om klimasp酶rsm氓let er at de har sett ut av vinduet i dag -, f氓r oppmerksomhet.

Det er fristende 氓 beskrive konfrontasjonen mellom disse to folkeaksjonene som uttrykk for, og eksempler p氓, steile fronter. Men er dette utrykk for 鈥榩olarisering鈥�? Begrepet polarisering i etisk forstand sikter gjerne til en skjerping av standpunkter, slik at to klart motstridende og ofte ekstreme oppfatninger f氓r 酶kt tyngde. Mao. prosesser som oppviser en skismogenetisk dynamikk. I mitt innlegg argumenterer jeg for at begrepet polarisering har begrenset analytisk verdi n氓r det gjelder 氓 ta pulsen p氓 鈥榤otstand鈥� i Norge. Digitalisering muliggj酶r nok nye former for aktivisme, men store deler av denne aktivismen st氓r godt plantet p氓 skuldrene av en rotnorsk demokratisk tradisjon med klare ikke-polariserende og ikke-skismogenetiske trekk.

Boundaries in flux - Shifting enactments of 鈥榳e鈥� for protecting the journalistic craft in a digitalised newsroom

Gudrun Rudningen

Boundaries for journalism are in flux, also the social boundaries between news workers in a digitalised news organisation. In this paper, I explore how journalistic professionalism is largely protected through practices of shifting enactments of 鈥榳e鈥� as a collective concept for protecting the craft and establishing harmony and internal trust. Based on one-year fieldwork in a small Norwegian newsroom, I display how the changing social interaction in a digitalised newsroom contributed to new mechanisms for (re)establishing collective belonging from three different angles: spatially, verbally and relationally. Since digital ways of performing journalism hold potential for fostering more individualism as well as different forms of control, a protective 鈥榳e鈥� and an invasive 鈥榳e鈥� affected each other in the identity formation. My findings show that shifting collectives of 鈥榳e鈥� did not necessarily mean less individual autonomy. Rather, professional autonomy was guaranteed through the collective community as well as the core values and mission embedded in the journalistic craft.

Automatisering i maritime industrier: en utforskning av nye terreng

Cecilie Vindal 脴degaard og Marianna Betti

Ny teknologi, digitalisering og automatisering bringer med seg b氓de skepsis og bekymring, h氓p og entusiasme. Hvordan kan vi som antropologer utforske teknologisk endring p氓 en m氓te som kaster lys over ulike aspekter, implikasjoner og erfaringer, uten 氓 binde oss opp til masternarrativene som gjerne dominerer (og polariserer) debatter? Hvordan skape kunnskap om endringsprosesser innen teknologi, som ofte foreg氓r sv忙rt hurtig og ofte p氓 arenaer med vanskelig tilgang for etnografiske studier? I norsk akademia har det v忙rt relativt lite samarbeid mellom sosialantropologer og industrielle akt酶rer, delvis grunnet en motvilje blant mange antropologer mot denne typen samarbeid. P氓 samme tid opplever vi at akademiske institusjoner i stadig 酶kende grad m氓 dokumentere og styrke akademiske disipliners arbeidslivsrelevans, en type krav som gjerne m酶tes med en blanding av tidligere nevnte motvilje - og r氓dvillhet.听 I dette innlegget vil vi utforske mulighetene for antropologisk samarbeid med industrien, med utgangspunkt i v氓r ambisjon om 氓 studere effektene av automatisert teknologi i maritim sektor. Vi vil presentere NFR-prosjektet 芦Automation shift in the martime sector of the offshore oil and gas industry: assessing risk and safety, protecting labor禄 (ASMOG), et samarbeid mellom sosialantropologer, maritime industrier, Sj酶fartsdirektoratet og lokale myndigheter i Haugesund. I prosjektet s酶ker vi 氓 ha som utgangspunkt at sosialantropologer og industrielle akt酶rer kanskje kan ha mer til felles enn man skulle tro, nemlig utforskningen av nye og ukjente terreng og fenomener; der man ikke alltid p氓 forh氓nd vet hvordan utfallet vil bli, og der nye sp酶rsm氓l stadig dukker opp underveis. Med dette utgangspunktet vil ASMOG-prosjektet arbeide med problemstillinger utviklet gjennom en kontinuerlig dialog mellom v氓re egne antropologiske sp酶rsm氓l og sp酶rsm氓l og erfaringer fra industri og arbeidstakere 鈥� og p氓 denne m氓ten utforske forholdet mellom menneskelig og automatisert arbeidskraft. Spesielt vil simuleringssesjoner for sj酶folk v忙re sentralt b氓de som forskningsarena og som ny metode for observasjon og utveksling. I innlegget vil vi diskutere hvilke muligheter og utfordringer denne tiln忙rmingen kan inneb忙re.

Ungdom med dataspill/e-sport som utdanning- og karrierevei: opplevelser av muligheter og utfordringer听

Stian Over氓

P氓 kort tid har e-sport (et samlebegrep for konkurranseorientert dataspilling) beveget seg fra 氓 v忙re en subkultur blant gamere til 氓 bli et globalt fenomen som tiltrekker et stort antall spillere og seere. I dag er det flere videreg氓ende skoler og folkeh酶gskoler i Norge som tilbyr utdanning innen e-sport. Hvordan er det 氓 satse 氓 p氓 elektronisk sport - s氓kalt e-sport - som utdanning og karrierevei?

H酶sten 2020 startet jeg p氓 et postdoktorprosjekt som handler om unge menneskers erfaringer fra e-sportsverdenen. I 氓rene fremover skal jeg unders酶ke hva slags utfordringer og muligheter gamere m酶ter innen e-sportmilj酶et, og hvordan gaming farger andre arenaer i livet, slik som helse og trivsel, skole og utdanning og sosiale relasjoner.

I denne presentasjonen vil jeg blant annet sette s酶kelys p氓 hvordan ungdommene opplever omgivelsenes syn og reaksjoner (fra f.eks. foreldre, venner og storsamfunnet) p氓 deres hobby og utdannings- og karrierevei. I innlegget vil det bli trekket veksler p氓 innsikt fra teknologisk antropologi.听

Motstandens karakter og mangfold: utformingen og mottakelsen av klimapolitikk og klimateknologi

Jens R酶rvik og H氓kon Fyhn

During 2019 and 2020 a substantial police force has been engaged in protecting the construction site of a wind-turbine plant from people resisting the implementation, at the small island Fr酶ya in Mid-Norway. The situation is similar at several constructing sites in Norway. The protesters claim they have to bear the cost of the green shift locally while others make profit from it, and that their democratic rights are being violated, among other things. People resisting toll roads formed their own political party and put their mark on the municipality election in 2019. Innumerable Facebook groups are formed promoting hate towards technology associated with the green shift, such as Tesla and other electric cars (which don鈥檛 pay road toll).

All these events, attempts and examples of active resistance to stop energy policy and technology associated with the green shift show that the resistance is heterogeneous and seem to be grounded in many different reasons, concerns and life situations. Many members left the mentioned Facebook group against wind power when the founders were identified as nationalistic anti-immigrants, but many chose to remain. The politician behind the toll roads policy, Annemarie Lan, has received several death threats.听 While some protests against energy policy and technology seem to be fair and necessary, extremist and anti-democratic tendencies are also present in these debates, and the amount of hate and confrontation is high. This makes difficult both to understand and act upon such challenges. Things threatens to spin out of control.

The design and implementation of energy policy faces something much more severe than simply lack of acceptance, it deals with, and stirs up forces that even can threaten democracy itself, not to mention belief in scientific knowledge. Understanding these forces and this dynamic is essential, not only for the successful design and implementation of energy policy, but for the well-being of democracy itself. In the newly started research project CURE, we aim to understand the dynamics of resistance towards energy policy and technology and suggest ways to include different concerns and actors making the implementation of energy policy and technology more democratic.

Organisers:

Sarah Tobin, Chr. Michelsen institute: sarah.tobin@cmi.no

Mari Norbakk, Chr. Michelsen Institute: mari.norbakk@cmi.no

With the dramatic and highly-visible rise of migration into Europe, national governments are seeing an increase in polarization regarding how to manage the influx. The consequences of which may be traced out in actions such as the Danish decision to allow forced return of Syrian refugees to Syria, or Norwegian policy on forced return of Afghan refugees. These and other events raise the question of what different host countries do to deal with settled refugee and migrant communities across Europe, many of which have turned into protracted displacement situations.

The UNHCR defines protracted refugee situations as one in which 25 000 or more refugees from the same nationality have been in exile for five years or more in a host country. In recent studies of migration in Europe, the concept of time has emerged as a central reference point for examinations of protracted displacement. This roundtable has been convened to discuss protractedness in and beyond time.

The invited speakers are leading migration researchers in Norway and come together to disseminate findings from several Horizon 2020 and RCN-funded projects. The roundtable will have two interconnected foci: insights and potentials for generalization from project work on the topic of protractedness; and lessons learned from working with various funding-frameworks.

This roundtable will be of interest to those interested in topics of migration in a wide understanding; as well as those interested in learning more about these funding opportunities; and the potential for international research collaboration in the field of migration research.

Panellists:听

Sarah Tobin

Christine Jacobsen

Kjersti Berg

Chaired by Mari Norbakk

Organisers:

Sarah Tobin, Chr. Michelsen听Institute: sarah.tobin@cmi.no

Mari Norbakk, Chr. Michelsen听Institute: mari.norbakk@cmi.no

Taking the intersections of economy, ethics and morality as our starting point, this panel is organized around questions of how finance and economy are entangled with ethical considerations, religious morals, as well as practices linked to welfare, consumption, investment, banking and business development. We are particularly interested in contributions that look at these issues in the Scandinavian or Nordic context, but other cases are also most welcome.

Scandinavian economic systems have often been espoused as a hybrid 鈥� somewhere between market liberal principles and heavily state-regulated economies with comprehensive welfare systems. The linkages between 鈥減rivate鈥� capital and welfare are not necessarily always explored in the Scandinavian context precisely due to the ideological focus on welfare and a collectivist state narrative. This does not mean that these entanglements are not present, and we are seeing a shift to increased dependence on private capital to take over certain aspects of welfare. Polarization may take the form of increased inequality, and this panel is interested in ways capital may intersect with state practices to undermine levelling factors built into the welfare system. As we look to these linkages, the panel is therefore also interested in contributions that deal with issues such as public ownership, accountability and transparency.

People鈥檚 practices of money-making, saving, investment and their moral and ethical deliberations on these issues; and how they seek to find insights, support, and consensus for how things are to be done 鈥減roperly鈥� are all of core anthropological interest. What was formerly viewed as livelihoods, integral to the organization of small-scale societies may in this panel鈥檚 explorations be redefined to look at how peoples鈥� economic practices are still very much tied to their world-making, their cosmologies, as well as self-making. On the flip side, the panel also opens to contributions that explore how certain economic scripts may be transposed onto other identity-categories and boundaries, contributing to increased polarization and inequality. Economic practices are for many people a very tangible way to envision state-individual relationships and conceptualize state, bureaucracy, or community 鈥� also in a transnational sense.

Economic practices offer a productive locus for examining topics like integration, nationality, identity, value, and worthiness. Further 鈥� looking at conceptualizations of banks and bankers; fund-managers constructions of citizens, customers, investors; and basic dualisms like good and bad credit; growth-potential and risk may open new paths for ethnographic enquiry of inequality and polarization. This panel will show the potentials for anthropological contributions to economic and financial research in Norway.

Program:

The reluctant entrepreneurs: outsourcing employment, immigrant entrepreneurial training in Norway

By Mari Norbakk, Post-doctoral Fellow, Chr. Michelsen Institute and Chisom Udeze, CEO and founder, Diversify

This paper presents preliminary findings from scoping fieldwork with an entrepreneurial training for immigrants in a Norwegian city and seeks to place and discuss one cross-cutting observation of reluctance:

The Norwegian state offers financial and structural support to entrepreneurial trainings for immigrants as one aspect of the employment and integration policy. This manifests in different ways, one may be to integrate entrepreneurial modules in the 鈥渋ntroduction-program鈥�, and another is to support and fund NGOs offering trainings and capacity building. As Norbakk spent a week observing one such NGO-based entrepreneurial training, one striking observation was the way the budding entrepreneurs had made their way to the course. They all told tales of a long list of rejections鈥攈aving been unemployed and job-seekers for long durations, and the consequential sensation of lost identity and challenges with mental health and socio-economic wellbeing. In the end, they felt the only way out of the rut was to become entrepreneurs.

Exploring the (un)employment trajectory and feelings of social exclusion presented by many participants, this paper is an attempt at placing this phenomenon in the wider literature on work-policy and integration in Norway, with a particular view to 鈥淎rbeidslinja鈥�. We aim to arrive at a tentative argument that the state outsources the employment of immigrants to the immigrants themselves.

Islamic Finance in Norway

Sarah Tobin, Research Professor, Chr. Michelsen Institute

Norway is home to some estimated 200,000 Muslims, many of whom are immigrants and entrepreneurs. Due to Islamic proscriptions, interest is to be avoided in economic transactions. This has the potential to limit the economic activity amongst this already-marginalized population. What are the dynamics that keep Muslim immigrant entrepreneurs in Norway from growing micro- and small-sized businesses into medium- and large-sized enterprises, and thus keep them from becoming enhanced sources of socio-economic equality and integration? How can they be overcome? This paper focuses on cases like: Mohammed, a 35 year-old Syrian refugee, arrived in Oslo in 2013. He opened a small grocery store, using informal financing from the local mosque. The small business is doing well, but he would like to expand to improve his family鈥檚 living conditions. However, Mohammed is reluctant to take out a formal business loan because the interest charges (riba鈥�) are forbidden in Islam. He approached his local mosque, but there have not been any feasible financing alternatives. He has hit the 鈥渋nvisible ceiling鈥� of financial exclusion. Like other Muslim immigrant entrepreneurs in Norway, he experiences inequalities in his integration in Norway and obstacles to fully realizing his active citizenship. Research reveals that such Muslim immigrant entrepreneurs are often unable to access acceptable financial tools formally, and instead rely on informal avenues for financing that limit their growth potential and impede integration. Drawing on fieldwork with Muslim immigrant entrepreneurs and Muslim religious authorities in Norway, we discuss preliminary findings and explore the possibilities for further research.

Data, Finance, and Ethics: The Case of ESG in Sustainable Finance

Ainur Begim, Associate Professor, NTNU

Long championed by climate activists, the idea that the climate change is a profound threat to global prosperity has gained important momentum in the wake of the COVID pandemic. Governments and companies around the world are devising ambitious plans for energy transitions and conjuring visions of net-zero futures. In these 鈥渂uilding back better鈥� blueprints, the finance sector figures as an important enabler by moving the flow of capital away from fossil fuels toward 鈥済reen鈥� projects and sustainable solutions. Many financial institutions embraced the sustainability agenda, incorporating environmental, social, and governance (ESG) issues in financial decision making and decarbonizing their portfolios. Financial professionals see sustainability as a strictly financial, not a moral matter, underscoring the importance of ESG in risk management as well as profit seeking. Drawing on fieldwork in Scandinavian investment firms, I trace the everyday sustainability work of portfolio managers as they educate themselves about the climate change, biodiversity, and water management; collaborate with governments and other financial institutions to develop standards and disclosure mechanisms to make more ESG data available; and ultimately seek to harness 鈥渘on-financial鈥� data and knowledge to beat competition and earn profit. My interlocutors single out ready to use quantitative data or a lack thereof as the single most important challenge in doing sustainability work. This preoccupation with non-financial data, I argue, suggests a major paradigm shift within finance 鈥� an attempt to push beyond the limits of what is financial (data, analysis, practice). In this paper, I examine the tension between financial and non-financial, quantitative and qualitative, pragmatic and ethical, exploring how financial asset valuation intersects with nature valuation and markets with climate and people.

Doing global investments the Nordic way. The 鈥渂usiness case鈥� for Equinor鈥檚 support to union work among its employees in Tanzania

Siri Lange, Professor, University of Bergen

In the Nordic countries, unions are represented in company boards and can influence companies鈥� policies toward labor abroad. This paper focuses on the Norwegian national oil company Equinor and its support of unionization of its employees in Tanzania. This was inspired by the Nordic tradition of social dialogue between corporations and strong, independent unions. Corporation managers and union representatives tend to refer to this social dialogue as 鈥渢he Norwegian model,鈥� but this is a narrow conceptualization of the model that disregards the role of the state. I argue that while it is beneficial for the Tanzanian workers to be organized, it is probably also 鈥済ood for business鈥� to have unionized workers who have adopted the Nordic collaborative model, rather than a more radical union model.

Organisers:

Nils Haukeland Vedal, University of听Bergen: nils.vedal@uib.no

Klima og milj酶kamp: etnografiske nyansar

Er klima- og milj酶kamp eit eliteprosjekt? Klimaendringar og milj酶酶ydeleggingar blir ofte omtala som ei krise og som v氓r generasjon si store utfordring. Trass i stor semje om at ulike grupper blir ulikt r氓ka, blir ofte klima- og milj酶krisa snakka om som ei fellesmenneskeleg erfaring som r氓ker p氓 tvers av tradisjonelle sosiale og 酶konomiske skiljelinjer. Samstundes har diskusjonar omkring korleis ein skal m酶te klima- og milj酶krisa i aukande grad prega samfunn i ulike deler av verda i ein slik grad at den ofte dannar grunnlag for politikk som blir grunngitt gjennom 氓 vise til vitskapleg fakta og slik sett stilt utanfor det politiske. Debattar omkring korleis ein best skal m酶te utfordringar knyta til ein f酶restilt ressursknapphet tek sikte p氓 氓 finne l酶ysingar som garanterer kontinuiteten av den gjeldande sosiale, 酶konomiske og politiske ordenen. Slike l酶ysingar tek ofte sikte p氓 氓 bevare, atterreise eller restaurere landskap og 酶kosystem som er sett p氓 som degraderte eller 酶ydelagde, og har forgreiningar til m氓ten ein tenkjer skiljet mellom det urbane og det naturlege landskapet p氓. Vegen er ofte kort fr氓 f酶restillingar om ei verd i krise til malthusianske idear om overbefolkning og ressursknapphet, eller til generelle argument om at eit vagt definert 鈥渙ss鈥� m氓 redusere forbruket. Ofte blir dei foresl氓tte l酶ysingane p氓 klima- og milj酶krisa forst氓tt som eit angrep p氓 legitime aspirasjonar om sosial mobilitet og velstandsauke blant dei segmenta av befolkninga med marginal representasjon i det politiske systemet. Antropologar ulike stader i verda observerer aukande konfliktar om tilgang til land, eigedom og arbeid, der klima- og milj酶retorikk blir nytta p氓 ein m氓te som garanterer privilegia til h酶gare samfunnslag og kontinuiteten til ein sosial orden basert p氓 den private eigedomsretten.

Me ynskjer 氓 utforskekorleis nyare debattar i antropologifaget er med p氓 氓 forme v氓r forst氓ing av samspelet mellom natur, menneske og samfunn og korleis desse er med p氓 氓 forme den globale debatten omkring klima- og milj酶krisa. St氓r nyare antropologiske perspektiv i fare for 氓 fetisjere urfolksperspektiv som ei l酶ysing p氓 klima- og milj酶krisa? Korleis kan antropologiske studiar synleggjere st酶rre globale tendensar i m氓ten klima- og milj酶diskurs er med p氓 氓 forme ulike samfunn?

Program:

#MatagiMalohi: klima- og milj酶kamp i Oseania

Miriam Ladstein, Doktorgradsstipendiat, 幸运飞艇计划

Over de siste ti 氓rene har Stillehavsregionen sett en historisk mobilisering av ungdom i respons til klimakrisen. Engasjementet blant yngre generasjoner har spilt en viktig rolle i 氓 forme narrativ i internasjonal diskurs rundt regionens fremtid i m酶te med klimaendringer, og 氓 bygge opp om 酶yfolks s忙rskilte rett til 氓 bli sett og h酶rt i globale arenaer som FN. Kulturarv som trekker p氓 forhold mellom mennesker, hav og 酶yer i praksis og diskurs har hatt en spesiell betydning i dette arbeidet, i 氓 bidra til 氓 belyse hva som st氓r p氓 spill for 酶yfolk i klimakrisen og hvordan Stillehavssamfunn kan bidra til h氓ndteringen av hav- og klimaproblematikk. Internasjonalt har klima- og milj酶aktivister i samspill med diplomater og politiske ledere fra Stillehavet aktivert materiell og immateriell kulturarv for 氓 understreke fremtidige generasjoners krav p氓 klimarettferdighet, et globalt konsept som belyser den skjeve fordelingen av milj酶utfordringer i klimakrisen. P氓 lokal skala har konsepter som klimarettferdighet i gjengjeld 氓pnet d酶rer for unge mennesker 氓 delta i sosiopolitiske rom og prosesser tidligere lukket for dem. I disse rommene synes kulturarvpraksiser 氓 danne samlingspunkt som tillater ungdom 氓 fremme deres agens og agendaer med minimal friksjon; dette ved 氓 bidra til brobygging og forl酶sning av spenninger mellom yngre og eldre generasjoner, mellom forestilt fortid og fremtid, og i forholdet mellom natur og kultur i Oseania.

I dette innlegget vil jeg fokusere p氓 det kreative potensialet i kulturarv som fremtidsrettet praksis i m酶te med hav- og klimaendringer. Med fokus p氓 unge aktivisters samspill med hav, mennesker og klimapolitikk, vil jeg utforske noen av sp酶rsm氓lene som oppst氓r i startfasen av doktorgradsprosjektet mitt, som ser p氓 nettopp klima- og milj酶engasjement ved grasrota i Stillehavet.

Hvordan snakker de som snakker for urfolk, med urfolk?

Nils Haukeland Vedal, Doktorgradsstipendiat, 幸运飞艇计划

Internasjonale retningslinjer for hvordan man skal bevare et stadig mer s氓rbart milj酶 er fortsatt i stor grad tuftet p氓 en Vestlig m氓te 氓 begrepsfeste Naturen p氓. Det moderne skille mellom natur og kultur kan f酶res tilbake til Opplysningstiden, men som vi har forst氓tt s氓 er ikke dette skille praktisert p氓 samme av alle 鈥� noen argumenterer for at et slikt skille ikke lenger kan forsvares i det heletatt (se eksempelvis Latour 2014). Etnografisk arbeid har vist at variasjonen av lokale praksiser og tanker ikke rettferdiggj酶r en universell distribusjon av en naturalistisk kosmologi; et m酶te mellom mennesker kan derfor ogs氓 v忙re et m酶te mellom kosmologier (Viveiros de Castro 1998, 2004). Det er disse m酶tene som er gjenstanden for mitt bidrag, samt hvordan korresponderende erfaringer fra disse m酶tene blir kommunisert videre: Hvordan snakker de som snakker for urfolk, med urfolk? Under mitt opphold i h酶ylandsjungelen i Peru arbeidet jeg med Awaj煤n-folket som tilh酶rer spr氓kfamilien Jivaro. Mitt etnografiske utgangspunkt for 氓 diskutere overnevnt problematikk er m酶tet mellom ikke-statlig organisasjoner og lokale b酶nder. Sistnevnte var representanter fra lokalsamfunnene som fikk muligheten til 氓 delta p氓 et seminar om b忙rekraftig kakao- og hagedyrking. Seminarene var holdt av to ingeni酶rer med spesialisering i agrikultur.

Kultivering av verdifull natur i Johannesburg, S酶r-Afrika

Oda Eiken Maraire, Doktorgradsstipendiat, 幸运飞艇计划

Johannesburg, S酶r-Afrikas st酶rste by, omtales ofte stolt som verdens st酶rste menneskeskapte urbane skog med over ti millioner tr忙r. I oktober m氓ned dekkes byens velst氓ende nabolag av et lilla teppe med blomstene til de importerte Jacaranda-tr忙rne, til glede for innbyggerne. Den menneskeskapte skogen preger ogs氓 utbyggeres markedsf酶ring av nye bolig-prosjekter, og p氓 facebook organiserer innbyggere seg som 芦venner禄 og frivillige for 氓 st酶tte og bevare offentlige parker. Selv om frykten for kriminalitet i stor grad preger det urbane landskapet i S酶r-Afrika med h酶ye murer, piggtr氓d og overv氓kningskameraer, 酶ker fokuset p氓 gr酶nn utvikling og milj酶vennlige tiltak hos b氓de utbyggere og innbyggere. Med utgangspunkt i feltarbeid utf酶rt i Johannesburgs velst氓ende forsteder og eiendomsmegler-bransjen fra 2019-2020, er jeg interessert i 氓 utforske spenningen mellom milj酶vennlige tiltak og 酶nskede urbane livsstiler. Jeg sp酶r ogs氓 hvor vidt, tidvis nostalgiske, natur-sentrerte praksiser hos eliten oppst氓r for 氓 skape stedstilh酶righet og en legitim rett til 氓 eie land nettopp fordi et fokus p氓 natur og forestillingen om en 芦akutt 酶kologisk fare禄 (Raidoo 2020) tar blikket vekk fra betente diskurser om rase og eierskap i post-apartheid S酶r-Afrika. Ved 氓 flytte blikk over p氓 natur-sentrerte praksiser sp酶r jeg hva natur er. Ved 氓 se p氓 hvordan forestillinger om verdifull natur praktiseres, vil innlegget belyse sp酶rsm氓l om urbanisering, naturvern og tilh酶righet som er like relevant innenfor som utenfor de s酶rafrikanske grensene.

Gr酶nt skifte eller gr酶nn kolonialisme? Diskurser rundt omstilling og vindkraftutbygging i

Norge

Ragnhild Freng Dale Seniorforsker, Vestlandsforsking

Omstillingen fra en petroleumsdrevet verdens酶konomi til et samfunn bygget p氓 fornybar energi foreg氓r over hele verden. Parallelt har begrepet rettferdig omstilling vokst frem, en diskurs som fylles med ulikt innhold alt ettersom hvilke interesser som skal forsvares. 鈥楢lle鈥� er enige om at omstilling kreves for 氓 n氓 klimam氓lene, men hva en slik omstilling inneb忙rer, og hva 鈥榬ettferdig鈥� betyr, er gjenstand for konflikter n氓r ulike gr酶nne prosjekt skal realiseres. Dette blir s忙rdeles tydelig rundt utbygging av fornybar energi. P氓 samme m氓te som petroleumsutvinning kan forst酶rre og forsterke ulikheter (Gross 2019), kan ogs氓 utbygging av fornybar energi f酶re til at allerede marginaliserte grupper f氓r ytterligere utfordringer 氓 forholde seg til. Nyere antropologisk arbeid har for eksempel unders酶kt hvordan vindkraft kan v忙re like ekstraktivt som gruve- og petroleumsutbygginger (Boyer and Howe 2019), og hvordan en konstruksjon av periferien muliggj酶r utbygging av storskala fornybar industri (Franquesa 2018). De siste 氓rene har vindkraftutbygging satt fyr i debatten i Norge, og konsesjonsprosessene har blitt omarbeidet for 氓 im酶tekomme lokal motstand. Samtidig er flere av de st酶rste vindkraftprosjektene som allerede er p氓begynt eller ferdigstilt lokalisert i viktige beiteomr氓der for samisk reindrift. Sametingspresident Aili Keskitalo har omtalt dette som 芦gr酶nn kolonialisme禄, fordi utbygginger i det gr酶nne skiftets navn nok en gang tar landomr氓der og levebr酶d fra det samiske samfunnet (Normann 2020). Her kolliderer alts氓 ulike diskurser rundt gr酶nt skifte, fornybar energi, naturomr氓der og urfolksrett. Dette inviterer til antropologisk refleksjon rundt energi, infrastruktur og koloniale strukturer som fortsatt er virksomme i Norge i dag, ogs氓 med en historisk linje til Alta-konflikten for 40 氓r siden. Jeg vil diskutere dette med utgangspunkt i et p氓g氓ende forskningsprosjekt (JUSTNORTH) rundt vindkraft i 脴st-Finnmark, hvor b氓de samiske og ikke-samiske akt酶rer har engasjert seg for 氓 stanse utbyggingen av et vindkraftprosjekt som vil endre betingelsene for reindrift og utmarksbruk. Ved 氓 unders酶ke hvordan slike lokale grupperinger m酶ter diskurser om gr酶nn omstilling, kan antropologien bidra til 氓 skape forst氓else for konflikter og 鈥榝riksjon鈥� som oppst氓r n氓r global klimadiskurs materialiseres i konkrete prosjekt.

URBANISERING FOR FRAMTIDA?听Elitisme og naturvern i Patagonia

Tomas Salem. Doktorgradsstipendiat, 幸运飞艇计划

Eitt av nyliberalismens best kjente litter忙re verk, De som beveger verden av Ayn Rand, skildrar ei dystopisk verd i oppl酶ysing. Heltane i boka, forretningsmenn og entrepren酶rar, g酶ymer seg i ein dal i Rocky Mountains, i protest mot det som Rand skildrar som eit korrupt samfunn av snylterar som lever av dei rike sitt arbeid og innsats.

Under feltarbeidet mitt i Patagonia i 2020 kom eg over ein underleg parallell til Ayn Rand si fiktive verd. Like nord for landsbyen der eg budde, i ein skogkledd dal omslutta av spisse fjell, store brear, og verna naturomr氓der, vart det i 2004 oppretta eit privat utbyggingsprosjekt der ei gruppe rikfolk fr氓 Buenos Aires kj酶pte tomter i det som for omverda vart presentert som eit privat verneomr氓de. 17 氓r seinare er det i tillegg til ein skogvoktarstasjon, eit klubbhus, eit h酶gfjellshotell og ein lukseri酶s villmarksresort bygd ni ekslusive hytter p氓 dei til saman hundre oppm氓lte tomtene, som forel酶pig f酶rst og fremst tener som spekulasjonsobjekt.

Prosjektet kombinerer urban utvikling med strenge reglar for vern av naturomr氓det det er oppretta i, som klare reglar for arealbruk og avfallshandtering, og begrensa tilgang for publikum. Utbygginga er regulert som eit sj酶lvstendig sameige, utan offentlege tenester, men planlagt etter ein 酶konomisk modell som sikrar drift av verneomr氓det og tilgang til infrastruktur for eigarane gjennom inntekter fr氓 hotellverksemda.

Vernediskursen som projektet trekk p氓 er med p氓 氓 rettferdiggjere ekslusiv tilgang til eit ur酶rt naturomr氓de for eliter fr氓 Buenos Aires, samstundes som innbyggjarane i landsbyen lenger nede i dalen kjemper for retten til eigen bolig som resultat av eksplosiv vekst i turismen. I dette innlegget sp酶r eg korleis utbyggjinga i dalen speglar st酶rre globale trendar for urbanisering som set vekst og vern opp mot kvarandre, og kva slags dystopiske framtidscenarioer peiker den mot.

Organisers:

Natalia Magnani, University of Troms酶:听natalia.magnani@uit.no

Peter I. Crawford, University of Troms酶

This work group will reflect and exemplify how research in the context of research group EA:RTH, as indicated by the subtitle, is based on ethnography (fieldwork-based) and dealing with a topic related to disruption of the planet in one way or the other, be it climate change, environmental change, abuse of human rights, armed conflicts, forced migration, etc.. It has grown out of a book project in which chapters deal with outrage, as an object of study and/or as a dimension of critical anthropological research, by attending reflexively to the question 鈥渨ho is outraged here and why?鈥� We want to try to trace the changing constellations between wonder, urgency, advocacy and outrage in anthropology from salvage anthropology to the Anthropocene. There is no doubt that 鈥榦utrage鈥� is also an almost obvious reaction to the forms of polarization covered by this conference.

The rhetorical question 鈥渨hat on Earth (is happening)?鈥� indicates surprise or wonder and sometimes the start of a moral outrage or disapproval. 鈥淲hat on Earth鈥� relates to the puzzlement that is anthropology鈥檚 classic trademark. What is happening and what makes people tick in that place? In what world could this particular thing happen 鈥渁s a matter of course鈥�? These conventional 鈥渟mall questions鈥� of anthropology usually lead to the bigger (and political) issue: could the world be otherwise? We would like to suggest that the conventional anthropological wonder implied by the rhetorical question 鈥渨hat on Earth is happening鈥� has become a literal and acute concern in the Anthropocene. At a time in which humans are arguably a geological force of nature, the question 鈥渨hat on Earth鈥� combines a standard anthropological inquisitive puzzlement about human worlds with the concrete question: 鈥渨hat is happening to the Earth?鈥� and the moral concern 鈥渉ow on Earth could this happen?鈥�. Answering this simultaneously inquisitive, concrete, and moral question in ethnographic practice implies a re-focussing and retooling of anthropology. It means attending to local and planetary scales at the same time. It also means attending to the connections in time and space between human worlds and geological, environmental and nonhuman worlds.听

Program:

9:15-9:35: Introduction:听 Peter Crawford and Natalia Magnani

9:35-9:50: 鈥楾hey are killing our future children鈥�: Local and global implications of a land invasion in Namibia听

Jennifer Hays, Professor of Social Anthropology, UiT The Arctic University of Norway (jennifer.hays@uit.no)

In May 2009, a group of cattle-herding families illegally entered the Nyae Nyae Conservancy in northern Namibia with their livestock, violating several local, national and international policies and laws 鈥� including those upholding local land and resource rights. The conservancy is managed by the Ju/鈥檋oansi, an indigenous hunter-gatherer community, and is one of the only places in the world in which such a community has access to their ancestral land and control over their resources. It is often presented as a model case for community land rights. However, none of the protections that are supposed to be in place are being upheld, and the numbers of cattle in the area are continuing to increase, with devastating effects. As reflected in the title, the Ju鈥檋oansi clearly see the continuation of this state of affairs as spelling their demise. What they find shocking is the complete disregard being shown for the laws regarding land and resource that have been carefully negotiated with the government.

The Nyae Nyae area is also significant globally 鈥� it has been identified by leading scientists as among the Earth鈥檚 few remaining intact ecosystems. There should be enormous interest in upholding their rights 鈥� why is nothing happening? Based on long-term ethnographic research, this presentation takes a close look at this seemingly small-scale event, taking place in a remote area of the world and contextualizes it historically and globally. What are the driving forces behind these national and international patterns of increasing violations of indigenous land rights? How can we connect this to the increasing recognition of the inherent value of their land tenure systems? At what level can these questions be addressed?听

9:50-10:05: Ethnographic action. Collaborative applied anthropology among war refugees

Trond Waage, Associate Professor of Visual Anthropology, UiT The Arctic University of Norway (trond.waage@uit.no)

Agnes, a teenager from the Central African Republic, was babysitting her siblings when the village was attacked. The rebels set fire to their huts and killed people. She fled in panic, through the forest, ending up in a village in Cameroon. She looks into the camera, saying: there was war, we didn鈥檛 have shoes and food, we were afraid. I came to Cameroon, I married, got a son, the baby died, and if you say you want to understand how we live, what are you going to do about that?

Yes, what on Earth can we do? The situation in this part of Africa is desperate. Droughts, conflicts, radicalization, an opioid crisis and increasing violence are among the many challenges. The crippling fact is that the many marginalised groups and communities have no arenas or opportunities for developing inter- and intra-community solidarity. To increase the anthropological impact factor it will not be enough to 芦tear down 鈥淭he Wall鈥澛� as Thomas Hylland-Eriksen (2020) suggests, we have to do more than 鈥渢ell compelling stories trying to convince those who can make changes.鈥�

This paper will present one concrete example from an ongoing project, Sahel on Sahel, in which representatives from local communities, having experienced violent conflicts in the region, are taught to make collaborative, character-driven films. The presentation will thus discuss how ethnographic action, fieldwork-based knowledge, and video-based ethnographic methods may contribute to meet these challenges. 鈥�

10:05-10:20: From Outrage to Mobilization:听 China鈥檚 Environmental Action following Food and Health Scandals听

Carolina N茅methy, PhD Fellow, UiT The Arctic University of Norway (carolina.nemethy@uit.no)

China鈥檚 food scandals were much cause for political outrage towards practices that had led to harm and much uncertainty about food safety in China, contributing to a national interest in boosting environmental initiatives. From melamine in milk that led to the hospitalization of countless infants to exploding watermelons, gutter oil and human hair in soya, these scandals reached headlines internationally, stigmatizing food and health safety in China. Central to this outrage is the question of morality 鈥� what does it take to transgress a moral boundary from tolerable to unacceptable? And how do producers (i.e. local farmers and food chains) impacted by the outrage cope with its stigmatizing effects? This paper takes a sociotechnical approach to reflect over the environmental action that followed outrage in public responses to food scandals in China. Tracing the development from outrage towards said scandals in public media to assembling stories of efforts toward a safer and more environmental China, this investigation will unpack imaginaries of progress and betterment that undergird new ways of coping with uncertainty in the stigmatized domain of food and health in China. I argue that efforts towards environmental action reveal coping mechanisms that work to counter the underlying stigmatization of 鈥淢ade in China鈥� in new and innovative ways. Examples of such efforts include rural China鈥檚 blockchain chicken farms, organic certifications (i.e. organic tea), as well as high-tech chopsticks that sense food contamination. These methods and innovations attend to situated uncertainties that reveal a complex interplay between public outrage and local, moral imaginaries, including technological solutionist claims that hinge on the promise of novelty and progression. At the same time, this progression causes a polarization between affordable produce and expensive but 鈥榮afe鈥� produce.

10:20-10:35: Climate change, COP21, and Imagining the Future

Richard Fraser, Postdoctoral Fellow in Social Anthropology, UiT The Arctic University of Norway (r.fraser28@hotmail.com)

In this talk I explore the social and cultural dimensions of the COP21 climate conference in Paris. In it I ask: what might an ethnographic lens offer in revealing the wider culture (and cultures) of global climate change - and how might we connect this to the rhetorical question 鈥渨hat on Earth (is happening)? and the bigger (and political) question: could the world be otherwise? Based on ethnographic fieldwork carried out at the COP21 site - as well as at various locations and actions around Paris at the time - I describe the structural setting of the event, the physical presentation of the space by the COP institution, and the engagement of diverse actors including academics and politicians, NGOs, civil society groups, indigenous representatives, activists and others. In the process, I argue that COP itself can be seen as a cultural performance - with ritualistic, liminal, and symbolic dimensions which afford space for debate and action. In conclusion, I show how ritual and performance offer a useful lens through which to understand the performativity of global climate change politics and the importance of human culture for imagining hope, change, and alternate futures.

10:35-10:50: 鈥淭his is not a forest.鈥� 鈥� exploring ethnocentric and biocentric interfaces of ecosystem management through ethnographies beyond the human

Bente Sundsvold, Associate Professor Department of Social Sciences, UiT the Arctic University of Norway 听(bente.sundsvold@uit.no)

鈥淭his is not a forest. It is a meadow鈥�, the biologist stated to the anthropologist as we approached a forest-like cluster of trees during a mapping fieldtrip in Northern Norway. The statement was related to the mapping methodology of an environmental scheme, Nature-in- Norway, NiN, which is a national strategy for documenting the status of biodiversity, due to the Convention of Biodiversity (CB) and to the 鈥榮hrubification鈥� (the expansion of shrubs and trees) on previous pastures and farmland. The paper will explore the reasoning behind the statement juxtaposed to a local management scheme, national designated agricultural landscapes (Utvalgte kulturlandskap I jordbruket, UKL) in a coastal S谩mi community in Finnmark.听 The data illuminate and question the harmonizing and polarizing role of nature science models in cultural landscape management, and the difficulties and potentials these create for local practitioners maintaining and stewarding outlying field areas.听

10:50-11:00 Concluding Discussion

础谤谤补苍驳酶谤别谤:听

Anette Fagertun, H酶gskolen p氓 Vestlandet:听anette.fagertun@hvl.no

Democratic governance involves grounded social institutions and functional arrangements, but also contingency and political re-articulations 鈥� thus, difference and division, antagonism and polarization, are predicaments of a democratic polity (Stavarakakis 2018: 49). The Nordic welfare state aims at counteracting societal divisions through inclusive welfare policy and universal and accessible welfare service provision (Vike 2018). Thus, public welfare services can be conceptualized as 鈥榓 commons鈥�, referring to the complex of systems, practices and conflicts connected by a commitment to life beyond self-regulating markets. Neoliberalism 鈥� as rationality and form of governance 鈥� is 鈥榤ulti-vocal鈥� and articulates differently in various contexts. Yet, it has challenged and changed the welfare state through logics at odds with for example egalitarianism and universalism. The welfare state is currently conceived of as in 鈥榗risis鈥�, and welfare policies are increasingly surrounded by turmoil that produces tight sequences of reforms in the name of 鈥榮ustainability鈥� driven by a logic of 鈥榚vidence-based鈥� innovation. The current political and institutional landscape is characterized by rising polarization and insurgent grass root resistance, yet, also by a consensus-mode through which neoliberal rationality is supported across all political party lines. This situation may represent a disjuncture, a triple movement overlapping Polanyi鈥檚 description of the structural properties of the 鈥榙ouble movement鈥�, yet, it is also different because of fragmented counter-hegemonic projects in the era of post-politics narrowing 鈥榯he political鈥� (Fraser 2017; Mouffe 2019).

The aim of this panel is to scrutinize paradoxes of polarization and consensus-making as they articulate in public welfare services within changing welfare regimes shaped by the 鈥榯riple movement鈥� of the forces of 鈥榤arketization鈥�, 鈥榮ocial protection鈥� and 鈥榚mancipation鈥� (Polanyi 1944; Fraser 2017). In order to theorize and operationalize the concept of polarization, this panel makes an analytical distinction between 鈥榮ocietal polarization鈥� understood as the formation of (new) social divisions, and 鈥榩olitical polarization鈥� understood as the increasing ideological distance between poles where the middle ground is abandoned and policy-making takes a new form and/or is made difficult.

Panel organizer and discussant: Anette Fagertun, Associate Professor, Centre for Care Research west, Western Norway University of Applied Sciences, HVL.听

Program:

All the presentations are planned for max 15 min and 3 min for comments and questions.

Introducing the theme of the panel and the panellists.

Anette Fagertun

Silencing labour in welfare production.

Anette Fagertun

The public welfare systems of Europe are today portrayed as being in constant crisis, resulting in unsettling processes of political crisis management and relentless state interventions and reforms. Innovative policies in Norway are influenced by global changes in the political economy, and one of the current and dominant political logics of all Western health care reforms is 鈥榗o-creation鈥� (samskaping). Healthcare is a strongly politicized field, yet, Fagertun explores what she conceive of as a recent trend of de-politicizing. Through a critical policy analysis, inspired by Carol Bacchi鈥檚 (2009) formulation of 鈥渨hat is the problem represented to be?鈥�, Fagertun shows that labour is rendered outside of current healthcare policy frames and that this has implications for how 鈥榮ervice innovation鈥� is practiced in the municipalities. When the actual work and bodies of producing agent are invisible in the hegemonic policy imagery, this indicates a devaluation of care and a silencing of labour. Women dominate the municipal healthcare services, and the work here is feminized. Thus, the silencing of labour also has gendered implications. The more general argument is that although public healthcare is fiercely debated and massively regulated, one of the effects of the ongoing naturalization of neoliberal capitalist relations is a broader de-politicization and de-basing of labour. 听

Anette Fagertun is a social anthropologist working as an Associate Professor at the Centre for Care Research west, HVL. Her ethnographic regions of research are South East Asia/Indonesia and Europe/Norway/the Netherlands. Her main research interests are labour, gender, class, welfare regimes and social policy.

What is in the 鈥渃o鈥� in co-creation of welfare services? Chasing the moving targets of 鈥渢he private鈥� and 鈥渢he market鈥� in discourses of co-creation in older people鈥檚 care in Norway.

Frode F. Jacobsen

After decades of New Public Management (NPM), with focus on efficiency and sustained efforts at treating public service organizations as if they were private companies, the idea of 鈥渃o-creation鈥� has emerged. Co-creation, emphasizing collaborative interaction in networks and partnerships between state, market and civil society, seems to capture some newer trends at national and local government level in many OECD countries including Norway (Torfing et al. 2019). While NPM treats all types of organizations in a homogenizing way, a belief that a plurality of different and unique actors together may be capable of improving the public sector services has gained terrain (ibid.). This development has been coined under New Public Governance (Osborne 2006), where a culturally constructed crisis (Roitman 2014) legitimizes the quest for a plurality of actors, including private actors, in welfare services in general and in older people鈥檚 care in particular (Meagher & Szebehely 2013). However, who the private actors and the 鈥渕arket鈥� of older people鈥檚 care 鈥渁re鈥� and how they are represented in public discourses, is a complex matter where the different parties in working life and different political parties engage in a rather polarized discourses.

Frode F. Jacobsen is a social anthropologist working as professor and research director at the Centre for Care Research west, HVL, and professor II at VID Specialized University, Bergen, Norway.

Paradoxes of polarization in the child welfare services: an analysis of children鈥檚 participation practices.

Tone J酶rgensen and Mari Husab酶

Children鈥檚 rights and the concept of 鈥渢he child鈥檚 perspective鈥� have become important in public child welfare in Norway and internationally (Skivenes & Strandbu, 2006). The child welfare services (CWS) increasingly involve children as 鈥榩artners鈥� in decision making processes, signalling a social and cultural shift in understanding children as 鈥榖eings鈥� rather than 鈥榖ecomings鈥� (James and Prout, 1997). At the same time, a polarized public opinion about CWS` child centred practice is expressed, both in parents organising grass root movements to reform the child welfare as well as in rulings to protect family life and parental rights in the European Court of Human Rights. Following Howarth & Stavrakakis (2000) perspectives on discursive hegemony, this situation may illustrate competing discourses involved in a struggle for the power of representation in child welfare policies. This paper analyses the ongoing polarization within the field of child welfare through a case concerning practices for participation for children in low-income families in contact with the CWS and the Labour and Welfare Services (NAV). We argue that one implication of a one-sided rights-based approach to child welfare services reinforces an individualization of families` social needs.

Associate professor Tone J酶rgensen is a social anthropologist in the department of Welfare and Participation, HVL. Her research interests are professional practices in the child welfare services, user involvement and power.

Phd-student Mari Husab酶 is a social anthropologist in the department of Welfare and Participation, HVL. Her research interests are professional knowledge, gender and marginalization.

The new elderly of the new welfare state.

Heidi Haukelien

Elderly care represents perhaps the most central symbol of the universalistic Nordic welfare model. Massive expansion of welfare services took place over a period from 1950/60th until around 2000. Compared to other welfare states, elderly care in Norden and Norway played an exceptional central role. However, during the last couple of decades we can identify shifts in the public discourse on elderly care from a cultural model of older people in need for care towards a cultural model of older people as active, rehabilitative and in search for autonomy 鈥� as agents who continuously manage the responsibility for maintaining their own independence. Parallel to these shifts the increasing number of old people is pictured as a big wave threatening to undermine the sustainability of the welfare state. Based on an analytical understanding of the significance of cultural models in institutional change, this paper investigates how these changes might be implemented in the elderly care services without an in-depth political and professional discussion about what kind of welfare regime the population wants and needs. Elderly care is an excellent prism for understanding regime change because it constitutes the most comprehensive and demanding form of service and forms (some of) the core of the universalist welfare schemes.

Associate Professor, social anthropologist Heidi Haukelien (PhD) heads the Centre for Care Research South at USN and holds a senior research position at Telemark Research Institute. She has experience from ethnographic studies of welfare services and politics at the municipal-, specialist- and political level.

Organisers:

Anne Sigfrid Gr酶nseth, 听Inland Norway University of Applied Sciences:听anne.gronseth@inn.no

Christian S酶rhaug, 脴stfold University College: christian.sorhaug@hiof.no

Marianne Rugk氓sa, OsloMet: marirug@oslomet.no

I dag jobber mange sosialantropologer opp mot virksomheter knyttet til sosialt arbeid. 听I denne arbeidsgruppen er vi interessert i 氓 utforske nye mulighetsrom, sammensetninger og utfordringer som gj酶r seg gjeldende i dette kryssningsfeltet. Den p氓g氓ende pandemien har skapt 酶kt polariseringer og st酶rre sosial ulikhet som gj酶r seg gjeldene b氓de for antropologiske studier og sosialt arbeid.

B氓de sosialantropologi og sosialt arbeid har vokst ut av gode intensjoner om 氓 bedre sosialt liv, samtidig som begge sliter med en historie av 芦sivilisering禄 og 芦kolonialisering禄 av 芦den andre禄. En sentral tematikk er 芦den andre禄, og helst den underpriviligerte andre. Mens sosialt arbeid utviklet seg fra et 酶nske om 氓 forbedre fattiges livsbetingelser, ville antropologien forst氓 de 芦eksotiske禄 andre, deres kultur, og s氓ledes skape et utgangspunkt for 氓 kunne iverksette sosiale reformer (Taylor 1871), renovere 芦vestlig kultur禄 (Durkheim 1912) og overf酶re kunnskap til Vesten (Levi-Strauss 1971), Sammen skaper disse tiln忙rmingene en forst氓else av kunnskap og sosial reform som harmoniske tiltak, og utgj酶r en anvendt og kritisk antropologi, eller det som nylig er blitt kalt en 芦moralsk forpliktelse禄 (Scheper-Huges 1995), ogs氓 kalt en 芦moralsk angst禄 (Faubion 2003).

I antropologien holdes kulturrelativisme, forst氓tt som en metodisk relativisme, h酶yt. Vi skal kontinuerlig etterstrebe 氓 forst氓 andres livsverden. I sosialt arbeid framheves det at for 氓 hjelpe den andre, m氓 du forst氓 den andre. Tross slike likheter er det en forskjell ved at sosialarbeideren ser seg som en aktiv 鈥榚ndringsagent鈥� mens sosialantropologen strekker seg mot en fortolkende forst氓else, og vil helst intervenere minst mulig. Slike og andre spenningsfelt kan 氓pne nye konfigurasjoner, nye perspektiver p氓 eget fag, nye produktive arenaer og studiefelt for sosialantropologien.

Arbeidsgruppa 酶nsker med dette 氓 utforske f酶lgende 鈥� og andre - relevante sp酶rsm氓l:

• Hvordan kan antropologi p氓virke sosialt arbeid?
• Kan relasjonen mellom antropologi og sosialt arbeid rekonfigureres?
• Hvordan kan antropologi og sosialt arbeid spille p氓 lag for 氓 dempe sosial polarisering?
• Hvordan kan antropologer forbli 鈥榓 community of critics鈥� (Marilyn Strathern) og samtidig jobbe bekreftende med sosial endring, sosialt arbeid og deres praksiser?
• Hvordan forst氓r de to fagene innholdet, etablering og opprettholdelse av sosiale relasjoner?
• Utover 氓 forst氓 sosialt arbeids posisjon og destabilisere v氓re egne disiplin忙re vaner og antakelser, sp酶r vi om det finnes andre m氓ter 氓 samarbeide p氓?
• Hvordan kan vi legge til rett for produktive, inkluderende, rettferdige og ulike framtidige scenarier i kj酶lvannet av pandemien?
• Kan sosialantropologi og sosialt arbeid finne nye felles perspektiver i m酶te med pandemien?

Program:

Kort innledning v/Christian S酶rhaug

Sesjon 1听听Ordstyrer: Marianne Rugk氓sa

1. Studentblikk

Maria Fredriksen Kvamme, UiT, maria.f.kvamme@uit.no

Problematikkene psykisk helse og trivsel har f氓tt stadig st酶rre plass i norsk offentlighets bekymring over ungdom og unge voksne, ofte knyttet til publiserte resultater fra st酶rre nasjonalt dekkede sp酶rreunders酶kelser med fokus p氓 enkeltvariabler, eller generaliserte risikofaktorer. Flere kritiske innspill har pekt p氓 en mangel p氓 kompleksitet og nyanser i m氓ten forskning om ungdom har blitt tolket - med potensielle rekursive effekter p氓 unges selvforst氓else og rammer for tiltak. For eksempel har vektleggingen av jenter/ unge kvinner som mer psykologisk s氓rbare enn gutter/ menn v忙rt kritisert. Aktualiseringen i problematikker knyttet til begrepene psykisk helse og trivsel kan ogs氓 knyttes til transformasjoner i utdanningsfeltet, hvor stadig flere unge med ulik bakgrunn kanaliseres inn mot h酶yere utdanning p氓 vei mot voksenlivet.

Norsk folkehelsepromotering er ofte begrepsliggjort som et sp酶rsm氓l om hvorvidt evidensbasert kunnskap om risikofaktorer og anbefalinger er tilgjengeliggjort, slik at den enkelte borger kan settes i stand til 氓 utf酶re optimale selv-omsorgs teknologier. Et eksempel p氓 et universelt tiltak i utdanningsfeltet, tilsynelatende tr氓d med en slik logikk,听 er det ny-innf酶rte pensumet i 鈥漧ivsmestring鈥� p氓 samtlige videreg氓ende skoler landet jmf. Madsen 2018. Samtidig 酶ker fokuset p氓 sosial ulikhet p氓 nasjonale politiske og forskningsagendaer igjen, som kompliserer nyliberale ideer om frihet og ansvar for egen helse og trivsel gjennom individuelle valg (jmf. Mol 2008). Koronapandemien har ytterligere aktualisert studenters psykiske helse, men denne gang med et tilsynelatende sterkere fokus i forst氓else og handtering p氓 betydningen av relasjoner, omsorg og sosialitet for b氓de trivsel, helse og l忙ringsm氓l.

Med begrepene psykisk helse og trivsel deler antropologen en felles terminologi med fagfolk i helse- og sosialt arbeid, folkehelseforskningen, media og offentlige byr氓kratiske dokumenter. Sosiale prosesser som leder fram til erfaringer som grupperes under dem og betydningen de har for de unge selv i ulike faser er imidlertid ikke gitt (eg. Kleinman 1986, Lock 1993, Hay 2008, Hochschild 1978).

I dette innlegget utforsker jeg utfordringer og muligheter for antropologisk kunnskapsproduksjon i et prosjekt som anvender deltagende, visuelle tiln忙rminger med unge studenter 鈥� i dialog med ulike akt酶rer som vil dem vel innen medisin og folkehelseforskning (p氓 instituttet hvor prosjektet er organisatorisk plassert), ideelt organisasjonsliv (som finaniserer de st酶rste deler av prosjektet) og sosialfaglig arbeid (ved akt酶rer som bidrar i deler av rekrutteringen).

2. Konfliktmegling, storm酶ter og gatemegling: Et transformativt felt for refleksiv dialog mellom ulike livsverdener?听 Dypderefleksivitet og kontekstsensitivitet i sosialt arbeid og antropologi.

Espen Foss, Hi脴F, Espen.m.foss@hiof.no

Refleksivitet er sentralt b氓de i sosialt arbeid og sosial颅antropologi. I dette paperet vil jeg diskutere en forst氓else av dybderefleksivitet som strekker seg tilbake til klassikere som Van Gennep og Victor Turner og framover mot samtidige antropologer som Bruce Kapferer og Lisette Josephides. Dette perspektivet g氓r utover en tradisjonell vitenskapsteoretisk forst氓else av refleksivitet, med fokus p氓 hvordan forskjellige livsverdener praktiserer refleksivitet i ulike former for (ritualisert) liv. Her forst氓s dybderefleksivitet som en ritualisert prosess der livets vitale aspekter og habitus gj酶res til gjenstand for eksternalisering, forhandling og nyskapning, og da ikke snevert i betydningen av intellektuell refleksjon.

I min ph.d. (2006-2016) studerte jeg et globalisert praksisfelt som g氓r under paraplyen restorative practice/gjenopprettende praksis gjennom et flerfeltsarbeid i Norge: Konfliktr氓det, R酶de kors gatemegling, Minhaj konfliktr氓d og ungdomsgruppa HYWA, som oppstod spontant etter et drap mellom jevnaldrende. Et sentralt funn var at disse praksisene i varierende grad kunne forst氓s som dyprefleksive prosesser. Samtidig er det et empirisk og kontekstavhengig sp酶rsm氓l hva som bidrar til transformativ dialog og/eller reproduksjon av status quo (f.eks. individualisering av storsamfunnets problemer).

Sp酶rsm氓l jeg 酶nsker 氓 utforske i paperet:

• Hva kan sosialt arbeid l忙re mht. transformative/spontanterapeutiske prosesser fra det gjenopprettende praksisfeltet slik det utspiller seg i hhv. statlige og frivillige/sivile kontekster?
• Hvilken betydning har refleksivitet og kontekstsensitivitet for ut酶velsen av verdier/ideologi innen praksisfelt (innen GP-feltet: medvirkning og eierskap til egen prosess/profesjons颅kritisk holdning; likeverdighet mellom partene; tilretteleggers upartiskhet; 氓pen dialog og nettverksprosess)?
• Hvilke 酶vrige former for dybderefleksivitet og transformative felt finnes i sosialt arbeid, f.eks i 氓pen dialog og nettverksarbeid?

I lys av pandemien er det ogs氓 interessant 氓 utforske hvordan en framskyndet teknokratisk digitaliseringstrend innvirker i slike antatte dialogisk-transformative prosesser.

3.听Sosialantropologiens kvalitative perspektiver som redskap for l忙ring i sosialt arbeid med barn og unge

Trond Heitmann, Hi脴F, trond.heitmann@hiof.no

Denne studien tar utgangspunkt i gjennomf酶ring av kommunale n忙rmilj酶prosjekter som er rettet mot sosial inkludering og forebygging av utenforskap blant barn og unge. N忙rmilj酶ene er ofte presentert som avgrensede skolemilj酶er eller bydeler hvor kommunene oppleve at det foreligger s忙rskilte sosiale utfordringer og problemer med utenforskap. Prosjektene er finansiert gjennom fylkeskommunen og er en del av Helsedirektoratets ti氓rige satsning p氓 folkehelsearbeid i kommunene, som igjen er utledet av Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter (St.mld. 19 (2014-2015)).

Studien tar utgangspunkt i deltakelse i fylkeskommunens oppf酶lging av flere av prosjektene, samt intervjuer med prosjektkoordinatorer i fem av kommunene som har f氓tt tildelt midler.听

Prosjektene er preget av at de er et resultat av fortolkningsprosesser av det som ses p氓 som sosiale problemer p氓 ulike niv氓er i forvaltningen, fra det nasjonale niv氓et til den daglige interaksjonen i de ulike n忙rmilj酶ene. P氓 lokalt niv氓 p氓virkes denne fortolkningen av en rekke eksterne forhold slik som kommunal omorganisering, utskifting av ansatte, 酶konomiske rammebetingelser og andre uforutsette forhold. Prosjektene er avhengige av at de har aksept og legitimitet hos en rekke lokale akt酶rer, representert ved blant annet politisk og administrativ ledelse i kommunene, frivillige akt酶rer, tilgrensende offentlige velferdstjenester og overordnede innen samme etat, foruten de unge selv. Samtidig skal de rapportere jevnlig til sentrale myndigheter slik som fylkeskommunen og nasjonale myndigheter representert ved helsedirektoratet. Dette medf酶rer at prosjektkoordinatorene, som sjelden selv deltok i utformingen av prosjektene, bedriver et omfattende fortolknings-, endrings- og kontekstualiseringsarbeid p氓 flere fronter og niv氓er for 氓 gjennomf酶re og skape mulighetsrom for prosjektene

Forel酶pige funn viser at prosjektene inng氓r i mange ulike relasjoner som i vesentlig grad styrer prosjektenes gjennomf酶ring, men som bare i begrenset grad er eksplisitt artikulert i utlysninger, s酶knader og rapporteringer. Antropologiske perspektiver som vektlegger meningskonstruksjon i samhandling synliggj酶r de faktiske relasjonene som er vesentlige for prosjektenes gjennomf酶ring. Studien viser hvordan akkumulering av kvalitativ kunnskap som ikke uten videre fanges opp i standardiserte rapporteringsregimer og m氓 anses som grunnleggende for 氓 bidra til l忙ring som har overf酶ringsverdi p氓 tvers av kontekster.

4. Destabilisering av relasjoner av ansvarlighet: Utforsking av kunnskapsproduksjon og praksisformer

Anne Sigfrid Gr酶nseth, HINN, Lillehammer, anne.gronseth@inn.no

Basert p氓 min forskning fra mellomliggende og overlappende felt innenfor medisinsk antropologi og migrasjon har jeg utviklet en interesse for helse, velv忙re og mobilititet. Med studier av tamilske flyktninger i helsevesenet, asyls酶kere i mottak, minoritetsfamilier i barnevernet og lav-inntekt migrantfamilier i kommunal bosetting, har jeg sett behov for kunnskap fra sf忙rene av livet som det leves og erfares. En forskningstiln忙rming som ber酶rer 芦levd liv禄 vekker en rekke etiske sp酶rsm氓l, hvorav jeg i dette innlegget fokuserer p氓 ansvarlighet og relasjoner av ansvarlighet, slik det er sentralt p氓 like og ulike m氓ter i b氓de antropologi og sosialt arbeid. Ved 氓 unders酶ke m酶tepunkter mellom disiplinene og praksisene, vil jeg fors酶ke 氓 kaste lys over hvem som er ansvarlige, ansvarlige i forhold til hva, og med hvem sin autoritet ansvarlighet er benevnt? Jeg vil referer til caser fra tidligere nevnte forskningsprosjekter knyttet til migranter og flyktninger for 氓 si noe om hva slags relasjoner ansvarlighet trekker p氓. Jeg vil mer spesifikt se p氓 hvordan disse relasjonene definerer personer og grupper, hvordan slike relasjoner spiller inn i akademisk og institusjonelle praksiser for m氓ter 氓 skape kunnskap, og hvordan de spiller inn i former for evaluering og modeller for intervensjoner.听

PAUSE

Sesjon 2听听听Ordstyrer: Anne Sigfrid Gr酶nseth

5. Antropologiske perspektiver i sosialt arbeids forskning

Marianne Rugk氓sa, OsloMet marirug@oslomet.no

Forskning i sosialt arbeid rettes gjerne mot utsatte grupper, hushold, familier eller individer som er i kontakt med sosiale hjelpetjenester. Kunnskap om mennesker som har behov for st酶tte fra det offentlige systematiseres, ofte i sammenheng med velferdsstatens behov for 氓 planlegge og kontrollere tjenestene. Kunnskap om hvem klientene er, og hvordan deres s氓rbare posisjon kommer til uttrykk er n酶dvendig for 氓 tilrettelegge for tjenesteut酶velsen.

I innlegget vil jeg diskutere hvordan antropologiske tiln忙rminger og metoder kan bidra i utviklingen av forskning i sosialt arbeid. Hovedfokus vil v忙re hvordan deltakende observasjon muliggj酶r en holistisk tiln忙rming, gjennom 氓 ta utgangspunkt i b氓de klientenes, sosialarbeidernes og forskernes perspektiv, og hvordan dette kan belyse klientenes situasjon og situasjonen de befinner seg i p氓 en fruktbar m氓te. Begrepsparet emisk 鈥� etisk, som to m氓ter 氓 beskrive og forst氓 samme hendelser eller fenomener p氓, og oversettelsen mellom informantenes emiske og forskerens etiske kategorier blir sentralt for forst氓else og formidling av det som studeres. 芦Thick description禄, og hvordan handlinger tolkes i lys av etablerte koder og kategorier gir en utvidet og kontekstuell beskrivelse og forst氓else er ogs氓 verdifullt. Med utgangspunkt i empiri basert p氓 deltakende observasjon ved arbeidsmarkedstiltak og av analyse tekster skrevet av sosialarbeidere i barnevernet, vil jeg argumentere for at antropologisk metode og teori har potensial for teoriutvikling for forskning og praksis i sosialt arbeid, i retninger som hittil har blitt viet liten oppmerksomhet.

6. Endringsarbeid- kan sosialantropologisk kunnskap v忙re et bidrag?

Wenche Bekken, OsloMet, webe@oslomet.no

Endring er sentralt i sosialt arbeid med individer, familier og grupper. Arbeidet er ofte konsentrert rundt individer og familier, men ogs氓 opprustning av omr氓der og interessepolitisk arbeid kan inng氓 i sosialt arbeid. M氓let er bedring og et trygt og godt milj酶 氓 leve i hvor man kan v忙re en aktiv medborger. Sosialantropologien bidrar med kunnskap om stabilitet og endring i kulturer. Hva endres i lukkede samfunn, hva bevares n氓r teknologien rundt oss endres raskere enn vi mennesker klarer 氓 henge med p氓 eller hvordan kan vi forst氓 individer som endringsakt酶rer, er noen av sp酶rsm氓lene sosialantropologer studerer. Forholdet mellom kontinuitet og endring for sitt uttrykk avhengig av kontekst. For eksempel kan objekter som tas ut av sin kontekst gj酶re at det blir tillagt ny mening. I forhold til sosialt arbeid er dette interessant. N氓r problemer i hverdagen skal gj酶re noe med tas de ut av en sammenheng og inn i en annen og nytt meningsinnhold blir tilf酶rt. I dette innlegget vil jeg ved empiriske eksempler diskutere sosialantropologiens bidrag til forst氓else av endring i sosialt arbeid.

7. Et fors酶k p氓 remontering av sosialt arbeid: NAV-mottakets romlige, materielle og teknologiske inskripsjoner

Christian S酶rhaug, Hi脴F, christian.sorhaug@hiof.no

鈥滱t man, naar det i Sandhed skal lykkes En at f酶re et Menneske hen til et bestemt Sted, f酶rst og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der鈥� (Kierkegaard, 1859).

S酶ren Kierkegaards blir hyppig brakt p氓 banen av sosialarbeidere og velferdsvitere som vil p氓virke menneskers livssituasjon. Hamilton lot seg inspirere av Kirkegaard, til det som i den sosialfaglige litteraturen refereres til som sosialt arbeids mantra: personen-i-situasjonen (Hamilton, i Kokkinn, 2005, s. 87). Situasjonen som personen befinner seg i vil ofte utspille seg i en institusjonell arkitektur. I dette paperet er vi interessert til 氓 vend blikket mot offentlige institusjoners rommelige design, teknologiske, materielle og interi酶rmessige forhold 鈥� alts氓 elementer i situasjonen som ofte blir lagt i bakgrunnen (backstage) for 氓 forst氓 nettopp personen-i-situasjonen. Dagens situasjon i mange NAV-mottak er i endring som f酶lge av kanalstrategien som etterstreber 氓 orientere bruker mot rett kanal. I hovedsak dreier 芦rett kanal禄 seg om 氓 flytte brukere over til digitale plattformer. Tilbakemeldingen fra brukere er i stor grad positiv, og strategien fremst氓r langt p氓 vei vellykket. Samtidig 酶nsker vi 氓 understreke at endringene ikke n酶dvendigvis fungerer for alle. For hva kan v忙re konsekvensene av de store endringene som har utspilt seg p氓 dagens NAV-kontorer? Gitt at kanalstrategiens mantra har v忙rt 芦氓 frigj酶re tid til de som virkelig trenger det禄, er de endringene som har utspilt seg i NAV-kontoret til fordel for folk som har sosiale problemer? Fungerer dagens NAV-mottak som en god eller d氓rlig plattform for ut酶velse av sosialt arbeid? Med utgangspunkt i observasjoner og noen intervjuer 酶nsker vi 氓 f氓 fram noen betydninger romlig organisering for sosialt arbeid.

8.Antropologisk film som intervensjon i rusfeltet

Kirsti Sarheim Anthun, SINTEF, kirsti.sarheim.anthun@sintef.no

Siren Hope, NTNU, siren.hope@ntnu.no

Innlegget presenterer erfaringer og refleksjoner fra v氓rt samarbeidsprosjekt med sosialarbeidere knyttet til et lavterskeltilbud for personer med rusproblemer: Dagsverket i Trondheim. Hit kan personer som har, eller har hatt, rusproblemer m酶te opp og delta i arbeid.

Som forskere skulle vi evaluere tilbudet, og fordi vi hadde bakgrunn fra visuell antropologi og bruk av photovoice, avgjorde vi sammen med Dagsverkets ansatte og deltakere 氓 lage en film om Dagsverket. En dag i uka i ett 氓r arbeidet vi sammen med deltakerne samtidig som vi med filmkamera dokumenterte arbeid, samspill, rutiner og deltakernes synspunkter p氓 Dagsverket, samfunnet og egne liv.

Rusmisbrukere er blitt fremstilt p氓 ulike m氓ter - som kriminelle, som offer for vanskelige sosiale forhold, som syke og behandlingstrengende. Alle disse konstruksjonene henger igjen i n氓tidas diskurs om rusmisbrukerne 鈥� de demoniseres og stakkarsliggj酶res p氓 samme tid. Videre forskes de ofte p氓, eller blir re-presentert, n氓r de er i rusbehandling, i rus eller abstinens. Slik trer bildet av "Den Andre", den avvikende, den maktes- og hjelpel酶se frem.

Filmen om Dagsverket viser en positiv side av deltakernes hverdagsvirkelighet; et arbeidslag som liker 氓 jobbe, som mestrer arbeidet og trives i et fellesskap som ikke vektlegger identiteten deres som rusavhengige. Filmen blir en mot-historie. Og fordi mediet er film, kommer deltakernes kapasiteter, i form av kroppsspr氓k, stemmer, deres fysiske bevegelser og den sosiale stemningen frem og validerer mot-historien. David MacDougall, visuell antropolog, argumenterer for den antropologiske filmens 鈥榯ranskulturelle potensiale鈥�: dens evne til 氓 formidle 酶rsm氓 detaljer, v忙rem氓ter og rutiner fra en kultur til en annen, f氓 frem det fellesmenneskelige som visker ut forskjeller og gj酶r det ukjente gjenkjennbart. M酶tet med rusmisbrukere p氓 film, kan derfor bidra mer effektfullt enn andre medier til 氓 utfordre diskursene om den avvikende, maktes- og hjelpel酶se rusmisbrukeren.

Oppsummering og veien videre v/Anne Sigfrid Gr酶nseth

Organisers:

Gard Ringen H酶ibjerg, NAV, Design Researcher:听Gard.ringen.hoibjerg@nav.no

Maria Taivalsaari R酶hneb忙k, Inland Norway University of Applied Sciences:听Maria.rohnebak@inn.no

Organisasjoner i offentlig sektor h氓ndterer kontinuerlig en rekke motstridende verdier, krav og forventninger. Det er organisasjoner som er satt til 氓 forvalte fellesskapets interesser og ressurser, og de skal samtidig ivareta individet og tilby tjenester som er tilpasset individers forutsetninger og behov. Det forventes at fellesskapets ressurser forvaltes p氓 kostnadseffektive m氓ter, samtidig som det skal v忙re form氓lseffektivt og etiske og moralske hensyn skal ivaretas. De mange motstridende verdiene og kravene som ligger til grunn for virksomheter i offentlig sektor inneb忙rer at dette er organisasjoner preget av paradokser og med h酶y grad av kompleksitet.

I teorier om organisatoriske paradokser er man opptatt av paradokser ikke kan l酶ses, men at de kan forst氓s og h氓ndteres p氓 mer eller mindre hensiktsmessige m氓ter. Utgangspunktet for denne arbeidsgruppen er at antropologi er egnet for 氓 fortolke, analysere og sette ord p氓 slike paradokser, og at antropologer derfor kan spille en viktig rolle i offentlige organisasjoners h氓ndtering av kompleksitet og spenninger. Antropologers 鈥榲erkt酶ykasse鈥� er basert p氓 en holistisk tiln忙rming til problemstillinger, og den vektlegger evnen til 氓 forst氓 fenomener fra ulike perspektiv.听 Men hvordan fungerer denne verkt酶ykassen i praksis, og i m酶te med offentlig sektors organisasjoner paradokser og kompleksitet?

I denne arbeidsgruppen inviterer vi til refleksjoner og diskusjoner rundt disse temaene. Bidragene kan v忙re basert p氓 innsikt fra forskning p氓 eller i organisasjoner i offentlig sektor; fra praktisk erfaring med 氓 jobbe som antropolog i slike organisasjoner; eller fra erfaring med konsulent eller r氓dgivningsvirksomhet.

M氓let med sesjonen er 氓 skape en m酶teplass der praksisn忙r empiri og forskningsfronten m酶tes i samtale for 氓 utvikle en forst氓else av antropologiens relasjon og mulige innflytelse p氓 offentlig sektors evne til 氓 h氓ndtere kompleksitet. 听

Kommentator: Halvard Vike (USN)

Program:

Integrering, samfunnsutfordringer og offentlige tjenester: antropologiske perspektiver

Gard Ringen H酶ibjerg, Design Researcher, NAV IT听Gard.ringen.hoibjerg@nav.no

I denne artikkelen vil jeg vise hvordan introduksjonsprogrammet, som et eksempel p氓 en offentlig tjeneste satt til 氓 l酶se et komplekst sosialt problem, blir opplevd fra ulike perspektiver. Jeg argumenterer for at de tjenestene som har blitt implementert for 氓 hjelpe nyankomne flyktninger med 氓 finne sin plass i samfunnet tidvis kan se ut til 氓 fungere mot sin hensikt. Dette kommer av integrering som det sentrale begrepet forst氓s ulikt av det som her vil defineres som tjenesteytere (staten/kommunene) og tjenestemottakere (de bosatte flyktningene). Der ansatte i de offentlige tjeneste er satt til 氓 forvalte integreringspolitikken gjennom 氓 tilby et spenn av tjenester som har gitte m氓lsetninger, viser jeg hvordan bosatte flyktninger ser p氓 sin inngang til samfunnene de har blitt bosatt i som en mer sosialt fundamentert prosess.

For 氓 forst氓 ulike perspektiver p氓 integrering setter jeg empirien i kontekst av hvordan offentlig sektor i 酶kende grad har tatt p氓 seg et sosialt ansvar, noe jeg i neste rekke argumenterer for at endrer forholdet innbyggere imellom, og mellom innbyggerne og statsapparatet/offentlig sektor. For 氓 utforske denne prosessen setter jeg funnene mine i kontekst av teoretiske forst氓elser av offentlig sektor og kollektivisme som to ulike former for sosial organisering.

Integrering av flyktninger fungerer gjennom artikkelen som et eksempel p氓 de paradoksale konsekvensene som kan oppst氓 n氓r en stat tar p氓 seg det som kan tolkes som en sosial oppgave, og argumenterer for hvordan dette kan f酶re til at det sosiale ansvaret staten tar p氓 seg kan bidra til 氓 endre forholdet mellom innbyggere (og da s忙rlig nylig bosatte og lengev忙rende) i Norge.

Kopiere eller transformere? Demenslandsby som modell for fremtidens demensomsorg.

Maria R酶hneb忙k: 听Maria.Rohnebak@inn.no

Med en aldrende befolkning 酶ker antall personer som rammes av demens, og dette skaper press og nye utfordringer for helse og omsorgstjenestene. Det f酶rer til utpr酶ving av ulike typer tiltak som kan bidra til mer effektivitet og bedre kvalitet i tjenestene. 脡n type tiltak er utvikling av s氓kalte demenslandsbyer. Demenslandsbyer er omsorgsinstitusjoner hvor man fors酶ker 氓 skape st酶rre grad av et hjemmemilj酶, eller 鈥榟jemlighet鈥� innenfor trygge rammer. Det legges mer vekt p氓 de sosiale, relasjonelle og milj酶messige aspektene ved omsorgen, som et alternativ til demensomsorg med hovedvekt p氓 det somatiske og medisinske.

Utbygging av demenslandsbyer handler om 氓 skape og utforske betydningen av nye fysiske omgivelser for demensomsorg, men ogs氓 om fors酶k p氓 氓 lage rom for en ny type omsorgsfilosofi. I Norge tas prinsipper og tankegods knyttet til demenslandsbyer inn i eksisterende bygg og omsorgsinstitusjoner, men det bygges ogs氓 egne demenslandsbyer.

Dette paperet tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt som f酶lger bygging og utviklingen av en slik demenslandsby Norge. Landsbyen er basert p氓 inspirasjon fra De Hogweyk i Nederland profilert som verdens f酶rste demenslandsby. Paperet vil belyse og diskutere dilemmaer og spenninger som oppst氓r i utvikling av demenslandsbyen. Diskusjonen knyttes til hvordan demenslandsbyen som modell kontekstualiseres n氓r den 鈥榬eiser鈥� p氓 tvers av land. Hva bevares fra den opprinnelige modellen, hva endres og hvorfor? Empirien viser at utviklingen av demenslandsbyen preges av spenninger og kontroverser knyttet til sp酶rsm氓l om likhet, likeverd og likebehandling. Teori om translasjon og meningsskaping (sensemaking) brukes som teoretiske innganger i analysen. 听

Forst氓else i motsetning til konflikt 鈥� Om 氓 jobbe i m酶tet mellom grupper, interesser og verdier

Tone Seppola-Edvardsen:听tone.seppola-edvardsen@uit.no

I dette fremlegget vil jeg fortelle om mine erfaringer med antropologien som et godt som redskap for forskning og tilbakef酶ring av kunnskap i prosjekter/offentlig virksomhet. Dette inkluderer situasjoner der det finnes flere parter og/med motstridende interesser, hvor man kan oppleve 氓 v忙re 酶nsket som b氓de forsker og en slags budbringer mellom grupper/akt酶rer.

Som del av mitt postdoktor-prosjekt gj酶r jeg f酶lgeforskning p氓 et tiltak som heter HelseIArbeid, og er et samarbeidsprosjekt mellom NAV og spesialisthelsetjenesten/UNN (Universitetssykehuset i Nord-Norge). Form氓let med tiltaket er hovedsakelig 氓 redusere sykefrav忙r gjennom informasjonsm酶ter p氓 arbeidsplassen om muskel-/skjelettplager, psykisk helse og smerter. Budskapet er at det vanligvis er bedre for helsa 氓 komme p氓 jobb, eventuelt med tilrettelegging, enn 氓 bli hjemme. Gjennom intervjuer og noe deltakende observasjon fors酶ker jeg 氓 finne ut av hvordan det oppleves for de ansatte og ledelsen 氓 delta i tiltaket. Samtidig er b氓de NAV og spesialisthelsetjenestens intensjoner og gjennomf酶ring av tiltaket en del av bildet.

To eksempler p氓 dilemmaer er: Hvordan v忙re kritisk p氓 en m氓te som bidrar til refleksjon heller enn forsvar? Og: Hvordan bringe frem partenes kritiske meninger om hverandre, uten 氓 skape splid og d氓rlig samarbeidsklima for fremtida?

Jeg vil bruke konkrete eksempler fra egne dilemmaer i tidligere og n氓v忙rende forskningsprosjekter og vise hvordan en antropologisk m氓te 氓 se verden p氓, for eksempel med tanke p氓 perspektiver, kontekst og bevisstgj酶ring av akt酶rene p氓 deres egen 芦kultur禄 ble nyttige redskap.

芦N氓r ingenting fungerer gj酶r vi mer av det samme禄. Paradokser i offentlige tjenesters arbeid med flyktninger med svake lese- og skriveferdigheter.

Linda Dyrlid og Turid S忙termo: Linda.Dyrlid@ntnu.no

I dette paperet tar vi utgangspunkt i empiri fra et forskningsprosjekt om offentlige tjenester som arbeider med flyktninger med svake lese- og skriveferdigheter. Utfordringene denne gruppen av flyktninger opplever er ofte sammensatte, noe som utl酶ser innsats fra ulike hjelpetjenester. I dette komplekse landskapet forsvinner det helhetlige blikket og innsatsen kan bli fragmentert, repetitiv, og ha glippsoner. I intervjuene vi gjennomf酶rte med tjenesteytere kom det frem at arbeidet som gj酶res p氓 mange m氓ter oppleves som lite hensiktsmessig, men at kravene som ligger til grunn for arbeidet og strukturelle forhold gj酶r at l酶sningen ofte blir 氓 fortsette med det samme. Paperet beskriver hvordan akt酶rene i de ulike tjenestene reflekterer over og gir mening til en innsats som de selv ofte beskriver som nyttel酶s. I materialet kommer det ogs氓 frem hvordan systemet oppleves som motsetningsfylt og 鈥榰mulig鈥�, noe som blant annet kommer til uttrykk ved at manglende resultater systemforklares, mens suksessfortellinger knyttes til individer. Vi vil her bruke v氓re funn til 氓 dr酶fte antropologiens potensielle nytte n氓r det gjelder 氓 fortolke og analysere slike paradokser.

Erfaringer som sosialantropolog og samfunnsplanlegger i B酶mlo kommune

Alf Helge Greaker:听alfenomen@gmail.com

Med ansvar for overordna planar, s氓 er ein sentral motsetnad korleis involvere innbyggarar som er grunneigarar og utbyggjarar, vs dei som ikkje grunneigarar eller har interesser som kan komme i听konflikt med utbygging (barn og unge, natur- og friluftsliv, havbruk vs kystfiske etc).听

FN sine berekraftsm氓l er etter kvart sentrale i heile kommunen si overordna planleggjing听men her kan og vere m氓lkonflikt. Til d酶mes er et mange kvinner som jobbar deltid i regionen. Samstundes er det eit m氓l, ogs氓 politisk, med full sysselsetting og heile stillingar i det offentlege. Her kan det ver konflikt mellom dei som 酶nskjer 氓 vere heime, og eit av delm氓la听til FN er 氓 "sette pris p氓 all omsorg", og dei som kjempar for fullt arbeid.听

Kommunane og det offentlege blir oppmoda om 氓 arbeide meir og meir tverrsektoriel. Som organisasjon kan kommunen d氓 oppleve ulike "arbeidskulturar" eller metodar fr氓 uike sektorar som kjem i konflikt. T.d. er innhaldet i skule og oppvekst-sektor sv忙rt styrt av nasjonale f酶ringar, mens helse og omsorgssektor har mykje meir lokal fridom. Dette pregar og dei tilsette.听

Organisers:

Jennifer Hays, University of Troms酶:听听jennifer.hays@uit.no

John Andrew McNeish,听The Norwegian University of Life Sciences

In a recent documentary produced by Raul Peck, and based on a book by Svein Lindquist, the phrase 鈥淓xterminate All the Brutes鈥� is said to sum up the underlying logic of the genocidal history of colonialism and current global order. In the four-part documentary Peck attempts to uncover the 鈥渙rigin story鈥� of white supremacy. Focused mostly on the US and its original sins 鈥� the long slow genocide of Indigenous peoples, and slavery 鈥� its often-artistic narration draws on wider source material dealing with the European partition of Africa, the rise of the political right, and the 鈥渢echniques of killing at a distance鈥�.听

It is this documentary and its textual foundations, including Conrad鈥檚 Heart of Darkness, Dunbar Ortiz鈥檚 An Indigenous People鈥檚 History of the United States and Rolph Trouillot鈥檚 Silencing the Past, we propose to use as reconsideration of our anthropological work. Papers in this panel will ask, what empirical evidence do we have in our work of this 鈥渙rigin story鈥�, and of its persistence into the present? What details of our work reveal critiques and adjustments to this narrative? What does ethnography reveal about forms of resistance to this 鈥渙rder鈥�, and our possible replication its logics and actions? Social anthropology had a role in the history of colonialism. Does it now have a role in confronting this past, or in aiding and abetting continued 鈥渆xtermination鈥�?

With these questions in mind we invite contributions to this panel from a spectrum of interlinked themes. For example, we invite contributions exploring topics relating to the violence waged against indigenous peoples and ethnic minorities across the world; the social and environmental consequences of land acquisition, resource extraction, and attribution of economic value to nature; and the responses of marginalized peoples and other forms of activism to persisting forms of colonialism (racism, patriarchy, anthropocentrism). We welcome papers connecting these processes with the rise of the political right in Europe and elsewhere; and/or exploring them in relation to the problem of 鈥渨hiteness鈥� and scientific racism. We seek insights regarding the role of social anthropology both as a force to confront the colonial past and its possible flaws, and the complicity of our field with its logics and practice, and reflections on decolonization and different directions in decolonial theory. It is in the conversation between these disparate directions in anthropology we wish to interrogate and come to terms with the long shadow of a dark legacy: exterminate all the brutes.

Introduction to Panel:

John McNeish

Reprisals against Indigenous human rights defenders 鈥� a growing trend or business as usual?

Jennifer Hays, UiT Arctic University of Norway

Over the past few decades, the recognition of Indigenous Peoples鈥� human rights at the global level has increased, giving the impression of an overall trend towards improvement in the situation of Indigenous peoples. But this apparent progress hides a more brutal reality that characterizes the daily experience of indigenous peoples around the world. This is evident statistically; globally Indigenous peoples have lower life expectancies, overall worse health statistics, higher rates of suicide, incarceration, and alcoholism 鈥� the list goes on 鈥� than other social groups within their nations. Especially dramatic are recent figures showing that, in a global context in which murders of human rights defenders are reported to be increasing around the world, Indigenous human rights activists are targeted at an extremely disproportional rate 鈥� in particular for defending their land against extractive industries. Based on recent research undertaken at the global level for the UN Office of the High Commissioner for Human Rights (OHCHR), this paper highlights findings relating to reprisals initiated by governments and non-state actors against indigenous activists. These include reprisals directly related to participation in UN programs, and also ongoing campaigns of fear waged daily against many indigenous communities that resist violations of their land and their human rights. This paper argues that these murders and threats do not represent a new trend, but are part of a long and ongoing process of attempted extermination of Indigenous peoples.

Resource Extraction, Colonialism, and the Wild Man in Colombia and Further Afield

John McNeish, The Norwegian University of Life Sciences

The extermination of the brutes has continued in Colombia. Indeed, it has not ended in many contexts of natural resource extraction around the world. In this paper I highlight the persisting record of violence and displacement of Indigenous and Afro-descendent populations in Colombia and its direct relationship to a linked legacy of colonialism, para-militarism, and economic and political corruption. Despite the government麓s strong overtures of peace, rights, inclusion, and development at the end of a half century of civil war, Indigenous and Afro-descendent communities in the country continue to be targeted in rural areas as the undesirable 鈥渨ild man鈥� (Taussig 1989): a blockage to resource extractive development and threat to white/ criollo civilization to be met with force. Since the signing of the Peace Accords with the FARC in 2016 over 600 land defenders, most of them indigenous and afro-descendent, have been targeted by threats and assassination. Whilst recognizing the extreme and exceptional nature of Colombia, this paper highlights that there are nonetheless noticeable similarities with contexts of resource extraction in other parts of the world. Resource extraction- and with it the push for sustainability- is revealed here to not only be a reason for expanding frontiers of development and impacts on the natural world, but a reworking of the expression of racism and brutality that has so strongly characterized world energy development since the industrial revolution (Malm 2021).

听鈥楥ontrol: Attempting to Tame the World鈥�. An example of efforts to decolonize museum practices.

Gro Ween, Cultural History Museum, University of Oslo

The brutishness of museums is widely exposed, this term of course, from Hicks鈥� expos茅 of the British Museum with its 鈥楥urated spoils of Empire鈥� (2020). Anthropologists have a long being mindful of our museums鈥� traditions of aiding and abetting, and their authorization of foundational narratives of Western civilization. Included in such practices are collecting activities, ordering and classifying of objects and materials, and our听exhibition techniques. As for example described by Haraway (1985) and Latour (2005) such technologies include dioramas, chronological displays -efforts that听naturalise scientific orders, evolution and hierarchy, as well as foundational binaries.

This paper describes听the exhibition at the Oslo Cultural History Museum, Control: Attempting to Tame the World. I focus on the part of the exhibition called Order. Order introduces Linnaeus鈥� Flora Lapponica (1737) assembled with five vitrines, speaking to central Enlightenment themes: slavery; the subordination of women; the domestication of indigenous people; the use of animals in colonial enterprises; and the effect of domesticated animals on wild species. To complicate and resist former museum technologies, and subsequently, narratives, Order triggers new relations or disputes, and bring into focus both problematic histories and alternative possibilities.

When culture becomes nature: 听observations from the Namibian context

Velina Ninkova, UiT

In the years since Namibian independence in 1990, indigenous San communities have increasingly gained access to formal education. A progressive education policy stipulates that teachers can adjust the curriculum to include material that reflects the cultural background of diverse students 鈥� but what this means, or how to do it, is not always clear. This paper will contextualize efforts to include 鈥淪an culture鈥� in Namibian schools within a historical perspective. During German colonization and the subsequent South African apartheid regime, the San were systemically dehumanized and relegated to the natural, rather than the social, world. In independent Namibia today, teachers and government officials often refer to the San as the only group who 鈥渟till have culture鈥�. In this paper, I will focus on the construction of the notions of nature and culture in both colonial and independent Namibia. I will argue that, although they are often seen as opposed, the two concepts share similar connotations and are used to erase and exclude the San from the national civilizational narrative. Furthermore, this paper argues that, despite progressive policy, the modern education system is not disconnected from historical efforts that sought to exterminate the San.

Organisers:

Bruno Lefort, Tampere University:听bruno.lefort@tuni.fi

Eeva Puumala,听Tampere University.

Largely shaped by neoliberal policies that intensify inequalities, cities are becoming the sites of increasingly polarized battles on听growing income disparities, segregation and cultural differences related to immigration, the place of religion in the society, or national identities. These tensions disrupt the social and political fabric calling into question what living together means. This panel seeks to understand how people move through, exist in, and make sense of difference and complexity in the urban everyday.

Anthropological examinations discuss communities and their dynamics mostly through cultural identity. Growing complexity in urban settings is generally addressed against the backdrop of ethnic, linguistic religious, cultural or other group-based attributes. Even the notion of hybridity, despite its contribution to the study of complexifying identities, remains ontologically connected to a group-based understanding of the social as it essentially supposes 鈥渁n anterior pure鈥�. Anthropological insights into diversity, in turn, have largely revolved around the concept of citizenship, illuminating how regimes of citizenship translate into dynamics of inclusion and exclusion. This has normalized the nation-state as an entity of reference in discussions around community.

This panel wishes to engage with the affective and emotional experience of living with, in, and through diversity in its complexity. How can we think of community beyond the state, society or group-based accounts? We propose adopting not a cultural, but an existential perspective to belonging to grasp its personal and interpersonal, as well as affective and embodied modes. Furthermore, to understand the heterogeneous and changing nature of human lives, we suggest moving from a communal, consensus-based understanding of living towards a relational and dissensual understanding of coexistence. This double inflection makes it possible to rethink community through emergence, understood as ever-coming-into-being temporary negotiations that make coexistence possible amidst differences, tensions, and conflicts.

Program:

1. Policies and everyday practices of 鈥漵ocial cohesion鈥� in a mixed neighbourhood in Malm枚, Sweden

Tina Gudrun Jensen and Erica Righard (Malm枚 Institute for Studies of Migration, Diversity and Welfare (MIM), Malm枚 University)

The neighbourhood of Sofielund in Malm枚 is marked by coexistence in terms of, for instance, its population鈥檚 diverse native and migrant backgrounds and its varying architecture and types of housing. It is also marked by social divisions, including poverty, housing exploitations and criminality. Over time, a large number of interventions have been implemented to better the situation. A new wave of interventions, implemented since the mid-2010s, has gained national attention and are described in terms of success: The neighbourhood is becoming safer and criminality is lowered. The interventions are, among other things, inspired by the Business Improvement District (BID) model and include efforts to enhance social cohesion through a strategy of 鈥渙pening up Sofielund鈥�. This policy strategy seeks to involve associations in Sofielund as a bottom-up way to ensure inclusion and residents鈥� ownership in the process. Yet, many residents in Sofielund are both ambivalent and critical towards this development, and ask if the ongoing development in the long run may lead to exclusion. This presentation draws on research conducted within the project Governance and Lived Experiences of Urban Diversity in SEGregated and MIXed Neighbourhoods (SEGMIX). It includes policy analysis of plans for Malm枚 and Sofielund, but also of national policy and of projects funded through EU cohesion policy, along with ethnographic fieldwork carried out from 2020 in Sofielund. The presentation provides an analysis of multi-level policies and the lived experiences of residents in Sofielund, and shows how policy efforts on 鈥渟ocial cohesion鈥� are implemented and how they are perceived by residents. The presentation thus explores the various positions and normative assumptions about what constitutes a good neighbourhood and 鈥渟ocial cohesion,鈥� and consequently issues of citizenship, inclusion and exclusion in a mixed neighbourhood.

2.听Encounter and Coexistence: Development of the Political Thought on Urban Thresholds

Ebru Sevik (TaSSu - Tampere Centre for Societal Sustainability, Tampere University)

The growing complexity within urban societies renders a transformative effect on the socio-political condition of cities. Although the postmodern metropolis accommodates diverse social, cultural, ethnic and economic actors building interdependent relationships with each other, a paradoxical situation, on the other hand, arises from this multilayered structuring leading to the emergence of a divided society. The persistence of inequalities and growing distances among communities give rise to the fragmentation of urban space, which can be conceptualized as the 鈥榗ity of enclaves鈥�. Partitioning of the urban environment into so-called 鈥榟egemonic territories鈥�, which are homogeneous within themselves, through the framing of identities as 'the self' and 'the other' leaves little room for public debate. In order to reclaim the political by overthrowing the oppressing consequences of this post-political condition, the public sites of the city can serve as a common ground where different identities encounter and create a collective hybrid culture through self-expression and deliberation. Within this framework, this paper revisits the idea of 鈥榰rban threshold鈥� as an agonistic spatiality having the potential of provoking political thought for an emancipatory urban experience. With a close examination of the spatial emergences that occurred during the Gezi Park Occupation in Istanbul, Turkey in 2013, the in-between spatiality of thresholds is argued to offer a negotiating zone, where conflicting identities are resolved through various solidarizations. The paper investigates the agonistic insights found within the various form of spatial appropriations with regards to the collective resistance occurred during the uprisings. Urban thresholds are argued to frame a deliberative conception of space where debate and dissensus can lead to a collective culture of coexistence.

3. Urban everyday peace

Anna Sofia Suoranta (TAPRI, Tampere University)

Everyday peace is too often distanced from the lived surroundings of people. The city is taken as a given for conflicting or peaceful encounters that constitute everyday peace. The question of space is central to supplementing the social and structural aspects already theoretically emphasized. Addressing the city as the central stage where coexistence and conflict take place grounds everyday peace. It also gives opportunity to test the idea that everyday peace could be applied to 鈥減eaceful鈥� societies and communities, not only to conflict or post-conflict situations. A shift in focus gives room for studying larger processes of how societies become divided or stick together. This will only be possible through understanding peace and conflict as simultaneous and ordinary parts of everyday life. This theoretical exploration into the connection between everyday peace and the urban is part of a PhD project in which the context will be youth living in diverse urban areas in Sweden and Finland.

4. Community formation of religiously segregated communities during communal conflicts in Ambon, Indonesia

Abellia Anggi Wardani (Department of Culture Studies, Faculty of Humanities, Universitas Indonesia)

Studies on communal conflicts tend to showcase the conflicts through the intensity of violence over time. On the contrary, scholars working on peace studies have argued that the absence of violence does not (necessarily) constitute peace. Others consider it negative peace, which allowed society to step ahead towards the post-conflict period. However, for a society that comprises complex entities such as diverse communities, conflict periodization cannot be simplified to fit into: prior to, during, and post conflicts. Such division begs explanations on what were happening in people鈥檚 everyday lives during the in-between violent incidents, the period when it was kind of safe, but not yet safe or peaceful. In Ambon, where communities were geographically segregated along the religious lines of Muslims and Christians throughout the conflicts period, any contact between communities was considered dangerous. Although, such intercommunal contact was necessary to rebuild trust. Driven by communities鈥� survival needs, people from both communities, Muslim and Christian started to engage in border trade surrounding the conflict hotspots. Once the exchange took place, the narratives of togetherness and brotherhood of the Ambonese people became prominent, and each tried to ensure one鈥檚 safety and offered to step in the border area and conducted trade in the proximity. People started to develop a common narrative to indicate the shift from critical moments to somewhat normalcy, where they would say, 鈥渋t was kind of safe, let鈥檚 go to the market鈥�. This phrase has long been overlooked in studying Ambon conflict which was the most severe communal violence in the history of modern Indonesia. This article analyzes the formation of ethnoreligious coexistence in the border trader points during the conflict periods in Ambon. Guided by a 鈥渒ind of safe鈥� feeling, people chose to fight their own battle, which was to survive, and such attempts eventually cemented interreligious interactions through economic exchanges. Findings were derived from 2016 鈥� 2019, including 10-month intensive ethnographic fieldwork on Ambon island, Indonesia. This article confirms grassroots level anecdote of 鈥減eace happened (started) at the market鈥� by reflecting on the emergence of communities that trespassed borders to access affordable basic needs. Furthermore, peace was understood by the ability of people from both conflicting communities to coexist and achieve a common goal in the same space.

Organisers:

Carla Dahl-J酶rgensen,听Norwegian University of Science and Technology:听carla.dahl-jorgensen@ntnu.no

Benedicte Br酶gger, BI Oslo

Tone Danielsen, Kristiania University College

The work of Fredrik Barth in The Role of the Entrepreneur in Social Change in Northern Norway (1963), was a seminal anthropological work illuminating the role of entrepreneurs, the meaning of a working environment and organization to understand processes of social change. Now 鈥� in the middle of the pandemic 鈥� it is time to make a new seminal workshop on social changes.

Over the years, we have witnessed a move towards understanding entrepreneurship more in line with a neoliberal approach, more individualistic and self-centred. Entrepreneurs are defined as neoliberal subjects where they craft their subjectivities, their identities, and are the optimal examples of the embodiment of neoliberalism. In these narratives, the role of the working environment or the organization, as a space of cultural and social meaning-making, have receded to give way to individuals in their economic drive, self-making and identity practices 鈥� analyzed independent of work settings, collectives, and community belonging. Furthermore, ethnographic studies on local and social entrepreneurship have been signalling empirical variations of the nature and role of entrepreneurs; as not necessarily economic and utility maximizing agents. As such the role and production of entrepreneurship is contested and empirically differentiated.

By providing fine-grained ethnography, anthropologists can illuminate the cacophony and intrinsic complexity of entrepreneurship. Stories about individuals, analysed within the larger cultural context of both their 鈥榗ommunities of practice鈥� as well as the 鈥榞lobal marketplace鈥� in which we are all entangled. Thick descriptions can challenge static models and taken-for-granted trend analyses, so that we can have better-informed discussions on social changes in our current era.

In this session we are inviting empirical and ethnographic based studies on entrepreneurship, organizations and social changes from a diverse range of cases. Topics related to, but not limited to, the following themes are welcomed:

What are the roles of entrepreneurs and who are they? How is the diverse ways of entrepreneurship practices and organizational culture manifested in ethnographic works of today? How do we understand the relationship between entrepreneurship and organized action in the Global North and the Global South? Does entrepreneurship transcend the current polarizing tendencies? Do they contribute to them? How can anthropologists contribute to the concept and debate of indigenous, spiritual, and social entrepreneurship?

This panel should be of interest to anthropologists doing ethnographic studies, but also anthropologists working for NGO鈥檚, public organizations, or private firms who are extending the boundaries of the discipline through their work and by engaging anthropology as a source of intervention and knowledge production.

Program:

13.30 Intro og velkommen, Benedicte Br酶gger, Carla Dahl-J酶rgensen, Tone Danielsen

13.40-13.50听 Moral money making and entrepreneurship maneuvering - economies of abundance and economies of scarcity

Kris Ervik, seniorr氓dgiver, Gottlieb Paludan Architects听kris.ervik@gmail.com

An anthropological view of entrepreneurship may heed the processes of creation by highlighting the embeddedness of economic activity, and the moral aspects of novel translations between different spheres of economic considerations (Barth, 2013; Br氓ten, 2013). Most notably in western culture, is a polarization between the embedded economies of abundance where a complex whole is relevant, such as family, love and community, and economies of scarcity where money makes comparison easy.

When one wishes a creative output, which cannot be specified in advance (Hjorth 2003; Meyer 2007), the economy of scarcity suffers from a failure of not being able to predict anything that has never happened before. Daniel Hjorth takes on this problem of a society now wanting innovation and entrepreneurship, but within the controlled environment of the organization. In the book titled "Organizational Entrepreneurship"(2004), he claims organizational entrepreneurship is a contradiction in terms, since entrepreneurship demands creative destruction and a disregard for conventions and moral boundaries, whilst organizations need some kind of control. Yet, organizations have to balance exploitation of existing resources with exploration of new possibilities to remain relevant in an economy where change is ever-present. This paper presents several examples of how this problem is handled with navigating between the different economies of abundance and scarcity.

13.50-14.00 Being part of the community

Tone Danielsen, f酶rsteamanuensis, H酶yskolen Kristiania,听tone.danielsen@kristiania.no

The Armed Forces are stereotypical known to be rather conservative, top-down controlled hierarchical organisations. These organisations do not give much space for either individual or institutional innovation and entrepreneurship. However, like all institutions, there are always exceptions. The military special operations forces are unconventional units, which over the last decades globally have been prioritised with resources. Even in the military, innovation takes more than money and political goodwill. It takes an entrepreneurial mindset and skillset: an ability to connect resources in new ways and be willing to take risks to do so (Br酶gger 2010). Special operations forces need an entrepreneurial mindset to accomplish special missions. The Norwegian Naval Special Operations Commando (Marinejegerkommandoen) has a large number of entrepreneurs. Throughout their apprenticeship, Marinejegers are encouraged to use their initiative and creativity to 鈥渋mprove things,鈥� 鈥渋nvent stuff,鈥� and 鈥渕ake things work better.鈥� They learn from their masters, peers, and other special forces operators during exercises and deployments鈥攁nd use their gaze and sense to use resources and concepts in new ways. It is part of their unit鈥檚 culture (Danielsen 2018).

According to Barth (1962: 1) 鈥渆ntrepreneurs must initiate and coordinate a number of inter-personal relationships in a supervisory capacity to effectuate his enterprise鈥�. This paper will describe and discuss how some Marinejegers use their entrepreneurial mindset and skillset even when they leave the unit 鈥� with the support of their military community. People join in kinship-like relations because 鈥渢hey long to belong鈥� (Strathern 2005). The selection and training of special forces are hard and makes solid ties and social networks. It gives them a strong belonging. Petter, Didrik, and B酶rge served as Marinejegers almost three decades ago. After they left the unit, they all started small adventure companies. Over the years they kept working together whenever needed and supported each other in different ways. This paper investigates how military 鈥榖rothers鈥� still makes their supervisory capacity in their entrepreneurial activities.

14.00-14.10 Innovasjon, organisasjonskultur og sosial endring i offentlig sektor

Ole Magnus Totland, seniorr氓dgiver, Forsvarsdepartementet,听ole-magnus.totland@fd.dep.no

Hvordan skaper man innovasjon i en organisasjon der ansvaret for endring overlates til systemet, og hvor menneskene gis begrenset mulighet til 氓 p氓virke m氓ten man jobber p氓? Hvordan forbedrer man produkter og tjenester, eller utvikler nye, bedre og mer effektive m氓ter 氓 l酶se oppgavene p氓, n氓r kravene til m氓loppn氓else, styring og kontroll ikke gir rom for kreativitet, pr酶ving eller feiling?

Sp酶rsm氓lene stilles p氓 bakgrunn av 20 氓rs erfaring fra helse- utdannings- og forsvarssektoren.

Regjeringen har bestemt at offentlig sektor skal v忙re gode p氓 innovasjon. Politiske og strategiske m氓lsetninger definerer rammene for hvordan dette skal skje. Til grunn legges prinsipper om handlingsrom, insentiver, lederskap og kompetanse, samt detaljerte beskrivelser av hvilke ferdigheter, tankesett og praksiser regjeringen mener er n酶kkelen til god innovasjonskultur.

Krav til effektivisering i offentlig sektor inneb忙rer samtidig at f忙rre mennesker skal produsere og levere bedre og billigere tjenester enn f酶r. Ledere p氓 ulike niv氓er tar stadig initiativ til forbedring av egen virksomhet. Organisasjonen endres, arbeidsoppgaver flyttes, og rutiner og arbeidsprosesser blir redefinert. N氓r initiativet likevel ikke kommer fra de som faktisk skal produsere eller levere tjenestene, forblir endringene strukturelle, og verken velmenende ledere eller tavlem酶ter med de ansatte klarer 氓 endre vesentlig p氓 etablert praksis.

Ikke alle ledere er fortrolige med 氓 rette et kritisk blikk mot egen rolle og egen kultur. Dette virker 氓 v忙re s忙rlig fremtredende i hierarkiske organisasjoner med h酶ye krav til kontroll og produksjon, og hvor f酶rst og fremst sjefene synliggj酶res ved suksess. Konforme lederne 酶nsker gjerne kultur- og verdidebatten velkommen, men kun s氓 lenge det ikke utfordrer ens egne handle- og v忙rem氓ter.

Innovasjon krever f酶rst og fremst modige og endringsvillige ledere som forst氓r hva som skal til for 氓 skape en organisasjon som rekrutterer og verdsetter kreative, nytenkende og risikovillige medarbeidere. Mangelen p氓 gode kulturanalyser gj酶r det imidlertid utfordrende 氓 argumentere for betydningen av dette internt. Som antropolog i offentlig sektor vil jeg argumentere for at det er behov for mer forskning og flere virkelighetsbeskrivelser av disse forholdene.

14.10-14.30 Discussant (5 min) Q/A (15 min)

14.30-14.40 Smallholder as entrepreneur? The quest for business potential in rural Latvia

Agnese Cimdina, post doc, University of Latvia,听agnese.cimdina@mfa.no

Based on a long-term field research on organic and bath house farms in Latvia from 2010 to 2012 and repetitive visits in 2020 this article illuminates complexities of conceptualizing entrepreneurship and innovation in the context of rural development discourse in Latvia. While challenging policy makers鈥� conceptions of rural areas as sites of backwardness and spaces where entrepreneurs lag behind due to inability to adapt to changing circumstances, the author focuses on entrepreneurial micro-practices and articulations of innovation in smallholdings.听

Entrepreneurship in this article is seen as the creation and exploitation of new economic niches. The role and character of rural entrepreneur as a change maker is subjected to ethnographic scrutiny and discussed from economic and anthropological approaches, questioning the simplicity of economic assumptions and illustrating the role of tradition within innovation. By portraying innovation as the capability to discover opportunities that are matters of cultural interpretation, the article highlights innovative and cultural component of entrepreneurship and maintains that a polarized view of innovation and tradition, economic productivity and lifestyle reflect neither the potential of the rural space nor the entrepreneurial spirit.听

14.40-14.50 From underprivileged youth to technology entrepreneurs: a South African public-private development project.

Bj酶rn Inge Sj酶din, PhD fellow, University of Helsinki,听bjorn.sjodin@helsinki.fi

Since the end of apartheid in the early 1990s politicians, educational institutions and different foreign actors have promoted a discourse of upward social mobility, encouraging South Africa鈥檚 youth to dream big. Yet, unemployment rate is close to 40 percent and many young people struggle to find stable employment. In this context, the state has tried to advance upward mobility by fostering entrepreneurial behavior, through education and business policies. In congruence with international corporations and their corporate social responsibility programs, NGOs, politicians, and other actors expect entrepreneurs to contribute to social change by solving sociopolitical issues like economic inequality, turning them into instruments of neoliberal restructuring.听听

In this paper I investigate how the socioeconomic background of trainers and to-be entrepreneurs influences how they understand and enact entrepreneurship in a Johannesburg based startup incubator, where, aspiring entrepreneurs receive training, internet access and opportunities to network.听 The setting mimics incubator in US and Europe, while finding inspiration from famous technology entrepreneurs like Steve Jobs and Elon Musk. Drawing in ethnographic data gathered during a 12-month fieldwork in Johannesburg, I show how the incubator operates in a complex field characterized by constant grant hunting and attempts to attract contracts with foreign donors, to secure funds for its daily operations. The underprivileged youth, who constitute the 鈥榯arget population鈥� of the betterment schemes of the incubator, work in a field where entrepreneurial traits like personal initiative and resilience are explicitly valued. Nonetheless, in lived reality, education and social background are often more important to succeeding as entrepreneurs. To uncover the different dynamics at the incubator I ask: What are the effects of this contradiction on the incubator and on its aspiring entrepreneurs?听 How is entrepreneurship practiced in this environment? How is the neoliberal discourse on personal initiative contested?

14.50-15.10 Discussant (5 min) Q/A (15 min)

15.10-15. 30 Pause

15.30-15.40 Entrepreneurial complexities in the Indian Ocean

Leif Manger, prof, University of Bergen,听leif.manger@uib.no

The entrepreneurial processes I will focus on in this paper are taken from the Hadrami diaspora around the Indian Ocean. The Indian Ocean context is full of variation, over time, in terms of different waves of globalization, and in space in terms of markets, currencies, trade goods, understandings of values in different religions, and generally of economic systems. Hence, it is a good place to reflect on what processes of commercialization are about, about how such processes are linked to processes of entrepreneurship and what Jane Guyer calls 鈥渃omposition鈥�, rather than 鈥渁ccumulation鈥� (Guyer, 1995). Entrepreneurship is embedded (Polanyi, 2001) and as Barth states, 鈥減rofit鈥� is not only monetary economic profit, but may also 鈥渢ake the form of power, rank, or experience and skill鈥�, and听 hence entrepreneurial activity is related to linking the economic with such other values (Barth, 1962).

In spite of all the variations in Hadrami identities and processes of ethnic assimilation, Hadramis always consider themselves to be Muslims.听 Over time the migrant individual鈥檚 ethnic identity seemed to be pushed into the background and became subordinate to religious identity. Such a religious identity is expressed through specific actions and is also shaped through participation in religious organizations. But it also has a global element, in that Muslims, as part of the umma, are considered members of 鈥渁n imagined community鈥� with a global reach. At the same time, religion鈥檚 global dimensions must be balanced against its local expression. This is also the case with Hadramis. Hence, the processes producing tensions among the Hadramis have changed from an internal process relating to the stratification system consisting of groups of Sadas and non-Sadas, to one in which the Hadramis are but one of several Muslim communities producing candidates for international terrorist activities through capital owning interests.

The Hadrami early trade links have remained important to this day, and the diasporic links and entrepreneurial initiatives are still important in producing a rather exceptional position for Hadramaut within Yemen, the wider Islamic world and global trade.

15.40-15.50 entrepreneurial role of the CEO

Cornelius Heyse, post doc, NTNU,听Cornelius.heyse@ntnu.no

The communal values of indigenous sharing economies are deliberately used by commercial Native-owned corporations to brand themselves as extensions of tribal communities in Alaska.

It is my contention that those corporations have generated 鈥渋magined communities鈥� (Anderson 1983) and consolidated ethnic self-determination for indigenous people in ways that conventional constitutional recognitions of Native tribes in the U.S. could not have achieved otherwise. However, the relevance that these corporations have for Alaskan Natives exposes a basic dilemma as there are zones of cultural frictions and discourses in the indigenous shareholding communities about the nature of these corporations. They strengthen and might even reinforce Native identity by applying symbols of a subsistence lifestyle in their marketing. But because of their investments in unsustainable large-scale extraction of Alaska鈥檚 gold and oil deposits, these business operations pose a potential threat to fish and game resources on which their rural shareholders depend. The corporations鈥� involvement in the extraction industry is deemed incompatible with the subsistence lifestyle of their indigenous stockholders.

Various facets of the corporations鈥� importance for people in the community will be scrutinized through the role of the CEO. In his capacity as a cultural and entrepreneurial broker, he mediates between the needs of the company to work efficiently for-profit maximization and the needs of his employees to procure country foods and maintain a subsistence lifestyle. His mediating role demonstrates on an interpersonal level the everyday challenges of running a village corporation in rural Alaska. Along with the ins and outs of a factionalized bush community, the manager must become familiar with the local subsistence traditions that play an important role in people鈥檚 lives. I will show how the CEO handles situations in which the subsistence needs of employees collide with the requirements of their office jobs and disrupt the smooth functioning of the company.

15.50-16.00 Sosiale entrepren酶rer i statsforvaltningen

Marianne S酶rt酶mme, seniorr氓dgiver, Direktoratet for forvaltning og 酶konomistyring,听msortomme@outlook.com

Den norske statsforvaltningen er if酶lge i dag av h酶y kvalitet og nyter stor grad av tillit i befolkningen. V氓r statsforvaltning h氓ndterte oljerikdommen slik at den kommer fellesskapet til gode, som et eksempel p氓 hvilken betydning en statsforvaltning kan ha for sosial endring. Men hva med sosialt entrepren酶rskap i statsforvaltningen?

Rundt 160.000 mennesker jobber i den norske statsforvaltningen. Lov- og regelverk, som er grunngitt i historien, gj酶r statsforvaltningen p氓 mange m氓ter konservativ innenfra, og det er et ufravikelige krav om politisk styrbarhet. Statsforvaltningen kan dermed synes som et kulturelt system med lite rom for entrepren酶rskap. To eksempler vil vise at det likevel er mulig. I 2012 opprettet toppledere SKATE (Styring og Koordinering Av Tjenester i E-forvaltning) som et samarbeidsforum mellom virksomheter som har ansvar for nasjonale felleskomponenter. F酶rst senere ble dette formalisert med mandat fra Regjeringen (Difi-rapport 2014:07: ). Det andre eksempelet handler om ildsjelenes betydning som er blitt p氓pekt i arbeidet med 氓 hindre frafall fra videreg氓ende skole (Difi-rapport 2014:07: ).

Tre trikotomier vil belyse dette: beskrivelse av offentlig forvaltning som vitenskap, h氓ndverk eller yrke er tre m氓ter 氓 forst氓 statsforvaltningen. Gjennom de tre kunnskapsparadigmene kollegiet, hierarki og nettverk, som Tian S酶rhaug har beskrevet, kan vi se ulike sosiale konstellasjoner som gir forskjellige muligheter for entrepren酶rskap. Til slutt ser FAFO tre roller hos arbeidstakeren (). Entrepren酶rskapet kan videre belyses med at statsforvaltningen kan sees som et forestilt fellesskap, og har vist gang p氓 gang at statsansatte har h酶yt jobbengasjement. DF脴-rapporten beskriver til dels engasjementet og hvordan statsansatte vurderer muligheter og mening i arbeidssituasjonen.

16.00-16.10 Between enterprise and ecosystem. Social entrepreneurship in the Peruvian highlands

Benedicte Br酶gger, prof, BI,听benedicte.brogger@bi.no og Carla Dahl-J酶rgensen, prof, NTNU,听carla.dahl-jorgensen@ntnu.no听

An unresolved issue in social entrepreneurship research is whether it has wider societal impact or not. The argument in the paper is that the question about societal impact is due to a conceptual limitation in social entrepreneurship theory and not empirical social realities. Social enterprises must be conceptualized as entities separate from the incessant flows of relations and business exchanges to come into view. However, to document their wider societal impact, it is necessary to map their social dependencies and then the enterprises as such 鈥榙isappear鈥� from view. We test this proposition in a study of an NGO as a social enterprise working in the Peruvian highlands. The social enterprise works with the most marginalized people in Peru, the indigenous population, who lives under the most marginal conditions, the highlands. The conclusion is that it has impact on both business and society, but that the impact appears only when its operations are analyzed in terms of both social enterprise and social ecosystem.

16.10-16.30 Discussant (5 min) Q/A (15 min)

16.30-17.00 脜pen diskusjon, planlegging av spesialnummer og skriveworkshop

Kontaktperson for innsending av bidrag uansett form: Camilla Hansen, OsloMet:听camilla.hansen@oslomet.no

Initativtakere:

• Elisabeth L. F眉rst (SAI)
• Camilla Hansen (OsloMet)听
• Ragnhild Elise Johansen (NKVTS)
• Mari Rysst (HINN)
• Jan Ketil Simonsen (NTNU)
• Halvard Vike (USN)

Tema

I det norske sosialantropologiske fagmilj酶et har etiske sp酶rsm氓l f氓tt stadig st酶rre aktualitet i l酶pet av det siste ti氓ret, og NAF鈥檚 氓rkonferanse har v忙rt en sentral arena for engasjementet. Det har v忙rt arrangert en rekke arbeidsgrupper og panelsamtaler ved samtlige 氓rskonferanser siden 2015. Siden 2017 har et nettverk av antropolog-kolleger fra ulike universiteter og forskningsinstitusjoner jobbet for 氓 f氓 til en st酶rre kontinuitet og systematikk i arbeidet. Dette har blant annet kommet til uttrykk i et spesialnummer av NAT (2021) og gjennom et initiativ overfor NAF-styret for 氓 vurdere muligheten for 氓 etablere et fagetisk fellesorgan som kan ivareta v氓re interesser og behov knyttet til etnografisk forskning. Erkjennelsen som ligger til grunn for disse tiltakene er at etnografisk forskning st氓r overfor etiske utfordringer som ikke sammenfaller helt og holdent med annen samfunnsvitenskapelig eller humanistisk forskningsvirksomhet. V氓r vurdering er at EU鈥檚 personverndirektiv GDPR har gjort disse utfordringene enda mer aktuelle, kanskje akutte.

• Hvilke s忙rskilte etiske utfordringer har sosialantropologien som fag og (etnografisk) praksis?
• Hvilke endringer i de kontekstuelle vilk氓rene for v氓r forskning er s忙rlig relevante for oss?
• Hvordan kan vi best ivareta v氓re behov for fri forskning, etisk refleksjon, kollegial r氓dgiving og undervisning?
• Hvordan kan vi som fagmilj酶 ivareta v氓re interesser med hensyn til 氓 hindre at etiske rammeverk (framfor alt juridiske) gj酶r etnografisk forskning vanskelig og ufri (og i en del sammenhenger endog umulig)?
• Hvilke s忙rskilte utfordringer m酶ter antropologer i tverrfaglig samarbeid med f. eks medisin- og helseforskning?

Kort om bakgrunnen

Nasjonalt fagr氓d i sosialantropologi nedsatte i 2013 en komit茅 som besto av representanter for de fire universitetsinstituttene (i tillegg til en representant fra forskningsinstituttene) med mandat til 氓 legge grunnlaget for en mulig undervisningsbolk om sentrale forskningsetiske temaer i PhD-utdanningen i sosialantropologi. Bakgrunnen var at etikk ikke i tilstrekkelig grad blir ber酶rt i forskeroppl忙ringen i sosialantropologi ved norske universitet. Dette reflekterer en rekke mer omfattende mangler og utfordringer, s忙rlig det at norsk sosialantropologisk forskning neppe noensinne har tatt etiske utfordringer opp til systematisk diskusjon, og at etisk praksis er sterkt privatisert og fragmentert. Mye tyder ogs氓 p氓 at de sentrale institusjonene som forvalter etiske og听juridiske rammeverk i forskning (framfor alt NSD og REK) har endret sin praksis p氓 m氓ter som f氓r store konsekvenser for etnografisk forskning (ikke minst som en konsekvens av implementeringen av GDPR). Sp酶rsm氓let om personvern og anonymitet er selvsagt sentralt her.

Et vesentlig sp酶rsm氓l er hvorvidt standardiseringen av etiske retningslinjer og byr氓kratisk forh氓ndsgodkjenning av forskningsprosjektenes etiske kvaliteter bidrar til 氓 forskyve fokuset bort fra en kontinuerlig og refleksiv bevissthet om forskingsetikken i v氓re forskningspraksiser- og relasjoner.听 Etikk er en dimensjon ved alt vi foretar oss, og er som oftest en del av det tillitsgrunnlaget vi gradvis opparbeider i feltarbeidet. Videre er feltarbeidet en oppdagelsesprosess der veien vi g氓r i datainnsamlingsprosessen er et produkt av det vi oppdager underveis og de relasjoner og nettverk vi skaper i den samme prosessen. Vi st氓r muligens i dag i en paradoksal situasjon i s氓 henseende. Etnografisk metode sprer seg i 酶kende grad til mange andre fagfelt, der den har en tendens til 氓 bli anvendt p氓 en langt mindre ambisi酶s m氓te enn den klassiske sosialantropologiske. Samtidig oppst氓r det st酶rre barrierer for v氓r m氓te 氓 drive feltarbeid p氓, men ogs氓 fordi den st氓r i tydeligere kontrast enn tidligere til r氓dende paradigmer i samfunnsvitenskapelig forskning (for eksempel evidensbasert vitenskap).

Program:

Torsdag: 15.30 - 17.00听

Kl 15.30 - 16.00

Innledning: Bakgrunn for initiativet听(10 min x 3 )

Elisabeth L鈥檕range F眉rst: Antropologi og nye etikkregler, fokus p氓 vitenskapsforst氓elser

Camilla Hansen: Etiske utfordringer i dagens tverrfaglige sammenhenger

Halvard Vike: Etablering av forskningsetisk r氓d for antropologifaget (NEKE) 鈥� prosessen i tilbakeblikk听

Kl 16.00 - 17.00

Bolk 1: Antropologer i tverrfaglig forskning (10 min x 4 + samtaler)

Gitte Koksvik: 听Ikke r酶re 鈥� bare se? N氓r antropologen tillates 芦bare observasjon禄 p氓 sykehuset, og antropologisk metode ikke blir forst氓tt

Elise Ragnhild Johansen: Portvoktere og tilgang til felten. Antropologers og medisineres ulike tolkning av etisk regelverk

Mari Rysst: Anonymisering, samtykke og betydningen av ikke-detalj-planlagte feltarbeid. Erfaringer fra skoleforskning

Frode Storaas: Tett p氓 menneske i kvardag og fest. Antropologisk film og problem med anonymisering

Fredag听9.15 鈥� 11.00

Bolk 2: Antropologifagets egenart听(10 min. x 5 + samtaler)

Tone Bringa: Antropologisk forskning i repressive samfunn. Hvem beskytter EUs personvern regime?

Sidsel Roaldkvam: Juss, forskningsetikk og etnografi som metode. Et vaksineprosjekt i India

Edvard Hviding: Utfordringer i etnografisk praksis - endringer i vilk氓rene for antropologisk forskning听

Rune Flikke: Hvor st氓r vi 鈥� hvor g氓r vi?听

Thomas Hylland Eriksen: Oppsummering

Organisers:

Kristin Bergtora Sandvik, University of Oslo/PRIO:听k.b.k.sandvik@jus.uio.no

Denne arbeidsgruppen vil foreg氓 p氓 norsk- vi satser p氓 en samtale basert p氓 korte intervensjoner fra et museumsfaglig perspektiv, fra et minnefaglig ( 22 juli senteret og Falstad) og et etnografisk perspektiv. Vi har f酶lgende stikkord:听Kobling til fortiden,听Minne-entrepren酶rer,听Re-politisering av minne og听Det levde livet听i minnesmerker.

In the contemporary context, 听in many locations in the so-called Global north communities and governments are grappling with how to come to terms with the aftermath of religious and right-wing extremism and听 mass-death terror attacks.听While听contestations and failings over issues pertaining to healing, security and inclusion share many empirical similarities with struggles common in more traditional transitional justice contexts (as carefully documented by a large ethnographic literature), there has been no听analysis of these attacks through the frame of transitional justice. 听Using the 22 July attack as a case, the panel welcomes ethnographic and socio-legal contributions exploring the aftermath of terror.

In the 22 July 2011 terror attack, a car bomb in the Oslo government district killed eight people, injured about 200 and destroyed a large tract of urban space. 69 children, women and men were massacred at Ut酶ya Island. Thousands of individuals 鈥� survivors, family and friends of victims and survivors, rescuers, and bystanders 鈥� continue to be directly affected. The government responded with a call for 鈥榤ore democracy, more openness鈥�.

Yet, only now, Norwegian society is moving from framing 22 July as an attack against 鈥榰s all鈥�, democracy and the rule of law, to a difficult recognition of the attack as a large-scale political assassination carried out against the Labor party and its Youth wing: executed by a lone terrorist but through the prism of a political ideology. At the same time, the States attempts to settle this conflict and provide a recognition of the political nature of the terror attack through the construction of a memorial site, a gigantic new government quarters and the renaming of streets have been met with fierce resistance from ordinary citizens who oppose the reframing of their lifeworld as a 鈥榩olitical鈥� site of post-terror commemoration.

Program:

Chair: Thorgeir Kolshus

1. Joakim Gusland: tidsvitner/det levde livet听i minnesmerker
2. Ingeborg Hjorth:听minne-entrepren酶rer
3. Maja Vestad:听hverdagslige/tempor忙re minnesmerker
4. Anne Talsnes: minnet fremover

A contested national script: the politics of litigating memorials

Kristin Bergtora Sandvik

Across Norway, enormous amounts of commemorative work have gone into the design and location of 22 July memorials, sometimes resulting in contested administrative or juridified processes. In this paper I focus on the legal mobilization by local residents against the plans for a national monument in the Municipality of Hole, the site of the Ut酶ya massacre: first the proposal for Memory Wound at S酶rbr氓ten, later followed by a different proposal for a memorial at听 the Ut酶ya quay. This mobilization included intensive use of administrative complaints procedures, threats of 鈥榞oing to court鈥� and the subsequent use of lawyers, legal action and legal proceedings as means to terminate processes relating to the national monument. Originally, the plan was for a memorial to be ready near Ut酶ya in 2015. In March 2021, after a difficult court case, it was finally determined that the memorial could be completed at the Ut酶ya quayside.

The tensions embedded in post-terror commemorative work and the sometimes-contradictory role of law in these processes are important to unpack. Grassroots legal mobilization is often framed as a progress narrative about ordinary people on a quest for justice: while local actors may not win their cases or be able to achieve social change through the use of administrative procedures or legal strategies, stories about mobilization are often stories about participation and empowerment. However, the organized local opposition to a national monument, the arguments used to bolster this resistance and the decision to engage in legal mobilization have been surrounded by considerable stigma and condemnation. Legal proceedings after atrocities are generally expected to contribute to a national healing process. In the present narrative, law and grassroots legal mobilization occupy highly ambiguous places. Norway is generally described as a high-trust society: it is also a society with a great deal of emphasis on societal and cultural cohesion and political consensus.

I suggest that these values also constitute a national script for the use of law to address the aftermath of 22 July. A legacy of the highly publicized criminal law proceedings against the terrorist is that the courtroom becomes a metaphor for justice whenever 22 July is 鈥榦n trial鈥�.听 A decade after the attacks, the use of law to deal with the memorialization of the attack creates its own ripple effects that stand in tension with these values. Contested commemorative work does not fit the national script and as a result, the avoidance of legal conflict has been a desirable goal. Paradoxically then,听 as illustrated by the struggles over the national memorial, going to court and avoiding going to court both entails costs in terms of money, time, trust and emotions.听

The nation as memorial cartography: 听mapping commemorative sites outside the canon

Maja Vestad and Kristin B. Sandvik

This exploratory paper investigates the notion of the nation as a memorial cartography. As of July 2021, the 听canon of memorials commemorating the 22 July attack include the Government Quarter, with the temporary memorial plaque and the 22 July Centre; Hegnhuset on Ut酶ya; the 1000 iron roses next to Oslo Cathedral; and 52 identical commemorative stone sculptures in affected municipalities across Norway. However, it also includes multiple other memorials situated in hospitals, parks and public places. 听Importantly, commemoration also happens through naming buildings and streets after victims: A sports hall in Orkdal called 鈥楽ondrehallen鈥� , a Swim course named after Mona Abdinur or a street in Oslo called 鈥業sabels vei鈥�.

In this paper we propose to cluster these 鈥榦ther鈥� memorials into three categories: the future, the past and the virtual. First, we consider the everyday, non-monumental and forward looking quality of some these sites 鈥� such as those connected to sports and leisure. Second, we suggest that there is an evolving tapestry effect whereby the threads of the past are interwoven with the threads of the presence: not only that 22 July is informed by the Second World War, but that our understanding of the War is informed by the terror attack. We exemplify this with reference to the Cissi Klein High School in Trondheim and the references used by the Telav氓g museum as 鈥榯he greatest terror attack before the 22 July. Finally, we discuss the tentative category of virtual commemoration, through the iconic imagery of Memory Wound and the documentation of the struggle to save the Y-bloc in the government quarter. Together, these examples make up the memorial cartography of the nation. We ask what they can tell us about the place and role of 22 July 鈥� increasingly remote for many Norwegians 鈥搃n Norway today.

Remembering mass violence in the neighbourhood

Ingeborg Hjorth

Organisers:听

Trine Olsen M酶gster, Norwegian University of Science and Technology:听听trine.o.mogster@ntnu.no

Bj酶rn Enge Bertelsen, University of Bergen

Christine Jacobsen, University of Bergen

Knut Rio,听University of Bergen

This session is dedicated to anthropological studies of cities and urban formations鈥攅specially focusing on the social life of cities. In particular, we are interested in providing comparative perspectives on the multiform and multisemic effects of neoliberal tendencies within urban development and urban planning. Concretely, such tendencies may include processes which redefine and restrict urban commons, class-based forms of spatial access, ghettoification, systems of surveillance and control that suffuse our everyday lives and urban spaces, as well as the emergence of privately engineered, privately built and fully privately owned cities. Such tendencies generate, we claim, various and contested urban forms of polarization that are not only accessible for anthropological analysis but should be of keen interest to our discipline, reflecting a long-standing interest in friction, conflict, resistance, and modes of governance in socio-spatial circumstances.

Based on this broad and deliberatively inclusive focus, in this session we explicitly hope for a range of papers that deal with different parts of the globe. This is done not only to juxtapose formal commonalities and similarities between in urban contexts around the globe but also to open up a broader discussion which approaches, in critical fashion, common understandings of the private-public distinction, the relations between the material constitution of the city and its many imaginaries, or the ways in which urban governance relates to various forms of capitalist transformation, to name some.

Program:

09.15: Welcome and Introduction.听

09.20 鈥� 09.35:听Conjuring compassion: Auditive and visual affective signification in Maputo.听

Bj酶rn Bertelsen, professor, institutt for sosialantropologi, Universitetet i听Bergen听Bjorn.Bertelsen@uib.no

When approaching large-scale and/or highly unequal urban orders as analysts, one may easily reach for template descriptors of structural/neoliberal violence, portrayals of multiform patterns of exclusion, narratives of the excesses of militarized/securitized urbanism or other analytical short-hands denigrating (the potential for) human sociality, relationality and care. While such analyses are enormously important, not least in the context of novel dire forms of inequality brought on by the recent global pandemic, there are, I hold, crucial and identifiable practices in cityscapes oriented towards forms of compassion or, at least, mutuality of being. In this paper I will explore two such practices in Maputo, namely contemporary rap music and the names given to the overcrowded minibuses (chapas) and cars in the form of painted or printed signs. Both practices engage the sensory apparatus of urbanites but as they do, there is a tangible commonality of direction to at least some of what is conjured: a desire for a new sociality, an attack on non-compassion itself and a conjuring desire for creating affective spaces of love, care and mutuality. In mapping the auditively and visually affective in Maputo, I will also draw on other contemporary urban work from African contexts to argue for a more nuanced understanding of African urban spaces.鈥�

09.35 鈥� 09.50:听Occupation, expulsion, and collapse: Housing migrants in the city of Marseille.

Christine M. Jacobsen, professor, institutt for sosialantropologi, 幸运飞艇计划听Christine.jacobsen@uib.no

In November 2020, as France was envisaging a gradual exit from its second national COVID-lockdown, the police forcibly evacuated several low-income apartment blocks (HLM) in the Quartiers Nord of Marseille, one of the poorest suburbs in Europe. The city council had issued a decree of imminent danger due to the unsafe condition of the buildings, a topic that had been high on the political agenda since the collapse of several houses in the inner city two years earlier. The apartment blocks had been squatted by between 150 and 300 West-African asylum seekers and undocumented migrants for around a year, denouncing the failure of authorities to offer them housing. The squat was one of several instances in later years of migrants occupying urban space. In this paper I take these events of occupation, collapse, and expulsion as points of departure for discussing the intersection between modes of migration governance, neo-liberal urban policies, and the materialities of political struggle.

09.50 鈥� 10.05:听Eierskap til besv忙r: Om privatisering av byrom.

Trine Olsen M酶gster, stipendiat, institutt for bygg- og milj酶teknikk, NTNU,听Trine.o.mogster@ntnu.no

I mitt bidrag til arbeidsgruppen 酶nsker jeg 氓 se n忙rmere p氓 hvor grensene g氓r for eiendomsrettigheter i private by-allmenninger og hva privatiseringen betyr for byutviklingen og for felleskapet. I den norske byutviklingsdiskursen p氓g氓r en debatt om hvordan privatisering av byrom kan medf酶re begrensninger p氓 det demokratiske ytringsrommet. Som Bjerkeseths kategorisering av byromsbruk viser (Bjerkeseth 2021) s氓 er det en tydelig sammenheng mellom eierskapet til byrommet og graden av offentlighet som innbyggerne opplever. Dette er selvf酶lgelig viktige og kritiske aspekter ved det privateide byrommet. Samtidig mener jeg vi ikke kan forst氓 hva privatisering av byrom betyr for fellesskapet uten at vi tar inn i analysen finansialiseringen av eiendom og den utvinning av verdier fra kollektivet som dette medf酶rer. Etnografien er hentet fra den p氓g氓ende byutviklingen p氓 Fornebu, en del av hovedstadsomr氓det i Norge. Fokus her er f酶rst og fremst p氓 eierskap og hvordan eierforhold virker inn i byutviklingen. I presentasjonen skal jeg se n忙rmere p氓 hva eierskap gj酶r i konkrete planprosesser og hva det gj酶r med forvaltningen av felles arealer, byallmenninger eller 鈥榰rban commons鈥�, n忙rmere bestemt Fornebu Felles, og Nansenparken. Jeg h氓per 氓 vise at eierskap, og da s忙rlig det kapitaliserte eierskapet gj酶r en betydelig forskjell, som kjennetegnes mest av at den har en makt og innflytelse som er ureflektert og uartikulert i samarbeidet mellom kommune, grunneiere, planr氓dgivere og innbyggere Analysen av byplanutviklingen som p氓g氓r p氓 Fornebu vil vise og fors酶ke 氓 forklare hvordan den norske urbanismen og samfunnsplanleggingen er forankret i et verdensbilde og en etos som er i utakt med transformerende finanskrefter.

Short Break

10.15 鈥� 10. 30:听 Electronic Waste Valuation: The art of scavenging and its malcontents in Dar es Salaam city's landscape.听

Samwel Moses Ntapanta, stipendiat, sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo,听s.m.ntapanta@sai.uio.no

A Scavenging waste is a critical sector of global south cities. On the one hand, scavenging complement the gap of under-resourced waste collecting and handling institution. Furthermore, on the other hand, it offers employment and steady income to many who are crumbling from the high unemployment rate. How can we understand the art of scavenging methodologically?

Based on 12cmonths of ethnographic fieldwork among informal electronic waste recyclers in Dar es Salaam Tanzania, I want to present walking as a method of understanding value and valuation during waste salvaging. By walking with my interlocutors during their labour, I walked along the trail of value production; things moved, and people moved to generate value. Value is not only produced through labour and exchange; things move from one place where they are valueless to another place where they are valorised to ending up as valuables. Walking enables my interlocutors to connect between different parts of the city, enhances the city's knowledge and materiality essential in the valorisation of e-waste. The connection to the heat, soil, dust and puddles, urban vegetation and concrete, the shadows and thousands of sunray droplets under Neem and Flamboyant trees, the smell of food and rotten garbage, perfumes and sweat, tranquillity and noise, words and gestures, are equally important in the process of valuation.

By exploring Tim Ingold concept of "becoming knowledgeable," I want to argue that e-waste scavenging in the global south cities can be very well understood through walking. Walking not only exposed the ethnographer to physical obstacles, ingenuity, valorisation processes and violence of post-modern consumerism, it also involves experiences from other sensory organs that give unique experiences about the city while observing.

10.30 鈥� 10. 45:听Walking in the differentiated city of Paris.

Knut Rio, professor, Universitetsmuseet i Bergen Knut.Rio@uib.no

A big city such as Paris no doubt presents a challenge to the anthropologist. It is a city of many levels, of social plurality, and vast depths of historicity. These aspects of the city as a differentiated and complex place entail a longer discussion in anthropology. Marilyn Strathern (1991) provocatively suggested that anthropologists have tended to exaggerate when representing the city as a complex system. In contrast to presumably less complex field-sites, we should not take for granted that there is more variety, less coherence, and less order across the big city. She pointed out that such complexity can be fractal; that is, the phenomenon which appears to reveal different scales might be 鈥渢he same all the way through鈥�. Strathern鈥檚 simple lesson for the study of the big city, then, is to not take complexity for granted but to search for different social scales. What are the breaking points between what kinds of social arenas displayed in the city? I think an important clue for actually finding different scales in the city is to look at public spaces and their role in accommodating different social formations, and also different symbolic regimes. It is of interest to observe that different streets, squares, and greens might feature differently motivated crowds assembling for different symbolic purposes. This is linked to De Certeau鈥檚 point that when people walk in the city they construct, by their footsteps, the differentiated symbolic reality of the various city spaces as they walk into them and populate them. This approach also requires us to draw our methodological focus away from family life, institutions, factories and shops and towards the spaces in between, towards the public domains of street, squares and parks.

10.45 鈥� 11. 00:听Hvorfor mobiliserer de ikke? Utforsking av klasse, naboskap og motstand i en slum i New Delhi.

Anne Waldrop, professor i utviklingsstudier, OsloMet anwal@oslomet.no

India er historisk sett kjent som et sv忙rt hierarkisk samfunn der kastesystemet rangerer folk som iboende forskjellig, og der det er enormt store forskjeller mellom rike og fattige. I perioden fra India ble selvstendig i 1947 fram til 1990-tallet, kan urbane omr氓der sies 氓 ha v忙rt preget av fysisk n忙rhet og sosial avstand mellom folk fra forskjellige kaster, klasser og religioner. Til tross for de enorme forskjellene i inntekt og levek氓r, har det i denne perioden v忙rt lite polarisering og generelt liten grad av klassebevissthet og mobilisering blant de fattige. Med 酶konomisk liberalisering fra 1990-tallet av har klasseforskjellene blitt ytterligere forsterket, og i byer som New Delhi har det vokst fram 鈥榞ated communities鈥�, en vrimmel av privatskoler, og shoppingsentre og eksklusive markeder med egne vakter, samtidig som de mange slumomr氓dene som tidligere l氓 spredt rundt sentralt i byen, har blitt flyttet til byens perifere utkanter. Byen preges n氓 i sterkere grad av b氓de fysisk og sosial avstand. Samtidig med denne forsterkingen av klasseforskjeller, har kaste tilh酶righet endret betydning i India. P氓 den ene siden, har kaste f氓tt mindre betydning i dagliglivet, men p氓 den andre siden, har kaste blitt politisert gjennom dannelsen av politiske kaste-partier, og kaste for de nederst i hierarkiet antar en mer klasselignende form. Til tross for disse endringene, er det i New Delhi generelt en sv忙rt liten grad av polarisering, konflikt eller kollektiv mobilisering blant de fattige.

I dette innlegget vil jeg med utgangspunkt i et 40 氓r gammelt slumomr氓de i utkanten av New Delhi, utforske frav忙ret av dette. Teoretisk sett ligger forholdende her godt til rette for kollektiv mobilisering: Omr氓det er relativt homogent klassemessig og folk flest har usikre, d氓rlig betalte jobber i uformell sektor; som slumbeboere deler de en felles marginalisering; det er et generelt godt naboskap der smugene mellom husene fungerer som fellesomr氓der og barn leker sammen; og selv om de har krav p氓 visse kommunale minimumsgoder, er tilbudet d氓rlig, og de lever med usikkerhet rundt omr氓dets videre skjebne.

11.00 鈥� 11.15: Discussion.听

1 time, 10 min.

Laget av Trond Waage

More than one million people from the Central African Republic (CAR) have fled their homes since the beginning of a new civil war in 2013.听 This film follows newborn Elias and his extended family over a period of听five听years, as they are trying to start a new life in Northern Cameroon鈥檚听Adamaoua听Province, some 300 km from their home village in the CAR.听

Filmed in an observational style A Peaceful Place gives an intimate portrait of persons having to deal with the ongoing crisis as they navigate their vulnerable lives.听

1 time, 25听min. 听听

Laget av Rolf Scott听og听Olaf听H. Smedal听

Filmen f酶lger et overgangsritual ved navn听芦Nuka听Nua禄听 som varer i to dager.听Ritualet er sjeldent og har aldri v忙rt filmet tidligere.听芦Nuka听Nua禄听betyr 氓 returnere til ens landsby.听听听听听

Ludis听og Anis tilh酶rer听Ngadha听folket og vokste opp i nabolandsbyer i h酶ylandet p氓 酶yen Flores, Indonesia. De m酶ttes som studenter p氓 Java der de giftet seg og har bodd i 9 氓r. De har to barn.听Ludis听ble听f酶dt inn i en adelig familie.听Anis kommer fra en vanlig familie. Det er kun adelige kvinner som kan f酶re adelig status videre til sine barn, og de mister sin h酶ye status hvis de har seksuell omgang med noen som tilh酶rer lavere status. Dette ble tidligere straffet med d酶den. N氓 derimot blir kvinnene 芦bare禄 utst酶tt fra landsbyen og familien. Likevel,听Ludis听sine foreldre (adoptiv), ved navn Bene og Sofie, 酶nsker at datteren deres skal returnere til landsbyen og de 酶nsker 氓 bli kjent med sine barnebarn. Det er听mulig,听men betyr at听Ludis听m氓 gjennomg氓 krevende og kostbare ritualer for 氓 transformeres fra en adelig kvinne til en vanlig person. En slik听transformasjon听vil frigj酶re familien til听Ludis听fra de d氓rlige kreftene som hennes handling har utl酶st. Ett av ritualene inneb忙rer at听Ludis听og Anis drepes rituelt nattestid. Et annet krever at听Ludis听danser rundt landsbyplassen, p氓 et vis som er nedverdigende og symbolsk skittent, og som synliggj酶r for听alle hennes degradering听til en vanlig person.听

1 time, 23 min.

Laget av Dipesh Kharel and Frode Storaas - basert p氓 antropologisk forskning av听Kathinka Fr酶ystad

Er religi酶se grenser alltid skarpe og konfliktfylte? Ikke i India, en av verdens mest multi-religi酶se stater. Denne filmen f酶lger tilhengere av hindu-gudinnen Kali, som ogs氓 gjerne opps酶ker sikh-templer og sufi-muslimske graver for guddommelig hjelp.

Dagliglivet i og rundt et Kali-tempel i Kanpur, en millionby nord酶st i India, er utgangspunktet for filmen. Den sentrale aktiviteten i tempelet er 氓 behage gudene. Men tempelet representerer ogs氓 en 酶konomisk ressurs for mange, b氓de direkte og indirekte.听 Shanti f氓r litt inntekt gjennom 氓 rydde og vaske i tempelet og dessuten gjennom 氓 v忙re medhjelper til lekpresten som n氓 og da lar seg bli besatt av Kali-gudinnen slik at folk kan f氓 direkte kontakt med henne. I filmen blir vi videre kjent med Chandra Pal som selger blomster som blir ofret til gudinnen. Andre lager og selger andre offergaver og dessuten te og mat. Flere tiggere sitter ved inngangen og tar imot almisser fra bes酶kende. Mange kommer til tempelet for 氓 be om noe spesielt, som Subhash, som s酶ker Kali-gudinnens hjelp for sin syke kone. Vi m酶ter ogs氓 presten Panditji, som bor vegg i vegg med tempelet, som sin far og farfar f酶r han.听 Han er prest for guden Hanuman og har sitt eget lille tempel p氓 baksiden av hoved-tempelet. De fleste bes酶kende henvender seg b氓de til Kali og Hanuman for 氓 f氓 guddommelig beskyttelse.

I filmen f氓r vi dermed innblikk i hvordan ulike mennesker er knyttet til tempelet. Vi f氓r ogs氓 se hvordan de tidvis s酶ker guddommelig hjelp fra andre religi酶se tradisjoner. Filmen er slik en kommentar til alle inntrykkene vi ellers f氓r gjennom ulike media av religi酶se konfrontasjoner. Religionene er menneskeskapte og viser ulike veier til Gud, som hindu-presten sier i filmen, Gud har ingen religion.