Nye dialekter på norske industristeder
Randi Neteland disputerer fredag 28. november 2014 for ph.d.-graden ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® med avhandlingen: «Koinéforming av industristedtalemÃ¥l. En sosiolingvistisk studie av sprÃ¥kutviklingen i Sauda og Ã…rdal de siste hundre Ã¥rene».
Hovedinnhold
I sosiolingvistisk teori framheves blant annet norske industristeder som gode eksempler på koinéer. Koinéformingen kan skje i nye store grupperinger av folk som snakker ulike dialekter, for eksempel hvis et sted får stor innflytting over en kort periode. I Netelands avhandling beskrives slike koinéformingsprosesser på industristedene Sauda og Årdal ved å se på hvordan talemålene har endret seg de siste hundre årene.
Industristedtalemålene i Sauda og Årdal er både like og forskjellige. De er like på den måten at innflyttingen som følger av industrialiseringen medfører en rekke endringer i talemålene. Men når det gjelder hvilke endringer som skjer, er det store forskjeller mellom stedene. Det er for eksempel mer variasjon i Sauda enn i Årdal innen hver enkelt språkvariabel, slik at det er flere ulike varianter i bruk i Sauda. Dessuten brukes riksmålsvarianter som jeg, ikke og vi blant informanter født i Sauda, mens dette ikke fins eksempler på i talemålsmaterialet fra Årdal.
I avhandlingen argumenteres det for at dette bÃ¥de har med innflytternes dialekter og lokale/nasjonale talemÃ¥lsnormer Ã¥ gjøre. Hvis man bare ser pÃ¥ innflytternes fødested, finner man at flesteparten av innflytterne til Sauda og Ã…rdal kom fra nærmeste region. Man skulle derfor ikke tro at talemÃ¥lsendringene ble sÃ¥ store. Men blant innflytterne til Sauda var det en stor andel som var født i byer eller hadde bodd i byer i en periode før de kom flyttende til Sauda. Dette medfører at en stor andel av innflytterne til Sauda snakket ²ú²â³¾Ã¥±ô, mens størstedelen av innflytterne til Ã…rdal snakket tradisjonelle bygdemÃ¥l. Neteland argumenterer for at dette fÃ¥r konsekvenser for talemÃ¥lsendringene bÃ¥de fordi innflytterne til Sauda og Ã…rdal snakket ulike talemÃ¥l, men ogsÃ¥ fordi innflytterne antakeligvis hadde ulike oppfatninger om hva som var god og korrekt sprÃ¥kbruk. I avhandlingen presenteres dette som en av flere mulige forklaringer pÃ¥ at koinéformingsprosessene i Sauda og Ã…rdal fikk forskjellige resultater.
Ìý
Personalia:
Randi Neteland tok mastergrad ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® i 2009. Doktorgradsavhandlingen ble utført samme sted, med professor Gunnstein Akselberg som veileder og professor Agnete Nesse som biveileder. Doktorgradsstipendet ble finansiert av Norges ForskningsrÃ¥d gjennom prosjektet SprÃ¥kutvikling pÃ¥ industristader. Ei longitudinell sosiolingvistisk gransking av talemÃ¥la i Ã…rdal, Odda, Tyssedal og Sauda, ledet av professor Helge Sandøy ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.