Hvordan lærer voksne grammatisk genus i norsk som andrespråk?
Silje Ragnhildstveit disputerer fredag 10.02.2017 kl. 09.30 for ph.d.-graden ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® med avhandlingen: «Genus og transfer nÃ¥r norsk er andresprÃ¥k. Tre korpusbaserte studier».
Hovedinnhold
Avhandlingen dreier seg om hvordan voksne andresprÃ¥ksinnlærere av norsk lærer seg bruk av Ìýgrammatisk genus, (maskulinum/hankjønn (m.), femininum/hunkjønn (f.), nøytrum/intetkjønn (n.)), og hvordan morsmÃ¥let eventuelt pÃ¥virker dette. Datamaterialet er andresprÃ¥ksinnlæreres skriftlige tekster (500 stk.). Resultatene viser at det ikke er til hjelp Ã¥ ha et morsmÃ¥l med genus: tysk, spansk, eller nederlandsk, fremfor Ã¥ ha et uten: vietnamesisk eller engelsk. Tvert imot viser funnene at de vietnamesiske informantene stort sett bruker genus mer korrekt enn de andre informantene. Resultatene viser ogsÃ¥ at det ikke er til hjelp Ã¥ ha et genussystem som er likt det norske: det tyske, fremfor Ã¥ ha et genussystem som er forskjellig: det spanske og det nederlandske.
Funn i avhandlingen viser at det Ã¥ lære seg genus i norsk er styrt av egenskaper ved de ulike ordene som markerer genus: hvor ofte de forekommer i det norske sprÃ¥ket, og hvor sikker man kan være pÃ¥ at de er en genusmarkør. I avhandlingen er det utarbeidet en akse som forteller at bestemthetsendelsen er den beste genusmarkøren, bilen (m.), boka (f.), huset (n.), at den ubestemte artikkelen er den nest beste, en bil (m.), ei bok (f.), et hus (n.), etterfulgt av possessiver, f.eks. min, di, ditt, og demonstrativer, f.eks. den, det. Til slutt pÃ¥ aksen kommer adjektiv som er den dÃ¥rligste genusmarkøren, °ùø»å bil (m.), °ùø»å bok (f.), °ùø»åt hus (n.). Kort oppsummert markerer andresprÃ¥ksinnlærerne oftest korrekt genus ved bruk av de beste genusmarkørene, og sjeldnere ved bruk av de dÃ¥rlige.
Disse resultatene tilsier at det i en undervisningssammenheng er nyttig Ã¥ rette søkelyset mot dÃ¥rlige genusmarkører. Et grep kan være Ã¥ fortelle andresprÃ¥ksinnlærere at de kan støtte seg pÃ¥ gode genusmarkører for Ã¥ lære seg korrekt bruk av dÃ¥rlige. Det er ogsÃ¥ viktig for en andresprÃ¥kslærer Ã¥ vite at andresprÃ¥ksinnlærere uten genus i morsmÃ¥let ikke har dÃ¥rligere forutsetninger for Ã¥ lære seg genus enn innlærere som har genus i morsmÃ¥let.Ìý
Ìý
Personalia:
Silje Ragnhildstveit (1978) er oppvokst i Arna utenfor Bergen. Hun har master i nordisk sprÃ¥k og litteratur med spesialisering i norsk som andresprÃ¥k fra ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® (2009), og 4-Ã¥rig allmennlærerutdanning fra Høgskolen i Bergen (2003). Hun har arbeidet som lærer i grunnskolen og som universitetslektor i norsk som andresprÃ¥k ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. I dag er hun fast ansatt som høgskolelektor ved Høgskulen pÃ¥ Vestlandet, Institutt for grunnskulelærarutdanning, avdeling Sogndal.