˷ͧƻ

Hjem
Nye doktorgrader
NY DOKTORGRAD

Furupollen kan fortelle om tidligere tiders solinnstråling (UV-B)

Mari Jokerud disputerer fredag 27. januar 2017 for ph.d-graden ved ˷ͧƻ med avhandlingen: ″Plastic response in Pinus spp., determining the temporal window of response and species-level variation of UV-B absorbing compounds to short-term variation in UV-B radiation”.

Hovedinnhold

Mari Jokerud disputerer fredag 27. januar 2017 for ph.d-graden ved ˷ͧƻ med avhandlingen: ″Plastic response in Pinus spp., determining the temporal window of response and species-level variation of UV-B absorbing compounds to short-term variation in UV-B radiation”.

I avhandlingen videreutvikles en metode for å rekonstruere tidligere tiders solinnstråling (UV-B) ved bruk av furupollen. Pollenkorn produserer UV-B absorberende kjemiske forbindelser (″solkrem″) som beskytter pollenkornets DNA mot skadelig UV-B stråling. Jo kraftigere UV-B innstråling jo mer av disse forbindelsenes produseres, noe som gjør at konsentrasjonen av disse forbindelsen kan brukes til å rekonstruere UV-B-innstrålingen når pollenkornet ble dannet.

Avhandlingen viser at produksjon av disse solabsorberende forbindelsene er forskjellig fra furuart til furuart, og at den også påvirkes av UV-B innstrålingen de siste to ukene før furutrærne blomstrer. Furupollenet viser altså en plastisk miljørespons på innkommende UV-B stråling. Frem til nå har forskere trodd at det er UV-B innstrålingen året/årene før som har betydning. Dette er kunnskap som er ny for vitenskapen og som er viktig for å øke forståelsen og presisjonen til metoden.

Pollenkorn er svært bestandige mot nedbryting, og bevares som fossiler i sedimenter i bunnen av innsjøer eller myrer i tusenvis av år. Dermed kan disse pollenkjemiske forbindelsene brukes til å rekonstruere UV-B-innstråling langt tilbake i tid, på samme måte som oksygenisotopene iskjernene fra Grønland brukes for å rekonstruere tidligere CO2 innhold i atmosfæren og jordens temperatur. Vår metode kan for eksempel bidra til å finne ut hvor høy solinnstrålingen var da dinosaurene døde ut. Høy innstråling kan føre til mutasjoner (endring i DNA) som kan være dødelige, dette kan være med å forklare tidligere masseutryddelser av flora og fauna. Middels UV-B innstråling derimot kan føre til mutasjoner som ikke er dødelige men som kan endre DNAet såpass mye at utseendet endrer seg og en ny art oppstår. Det er flere perioder i jordens historie da man får en "eksplosjon" av nye arter. Denne metoden vil gjøre det mulig å teste hypotesen om at UV-B innstråling er en viktig faktor eller pådriver for artsdannelse og biologisk mangfold.

Personalia

Mari Jokerud er født 16.06.1985 og oppvokst på Noresund. Hun har bachelor i Miljø- og ressursfag (2010) og master i Biodiversitet, evolusjon og økologi (2012), begge fra ˷ͧƻ. Doktorgraden er en del av forskningsprosjektet PARASOL (FRIMEDBIO prosjekt nummer 214359, 2012-2016) og har vært utført på Institutt for biologi, ˷ͧƻ, med Prof. Vigdis Vandvik (˷ͧƻ) og Prof. Kathy J. Willis (University of Oxford) som hovedveiledere. Medveiledere har vært Anne E. Bjune, Alistair W. R. Seddon, H. John B. Birks og Tanja Barth.