Hvordan lærer voksne grammatisk bestemthet i norsk som andrespråk?
Marte Nordanger disputerer fredag 27. januar for ph.d-graden ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® med avhandlingen "The encoding of definiteness in L2 Norwegian: A study of L1 effects and universals in narratives written by L1 Russian and L1 English learners".
Hovedinnhold
Avhandlingen utforsker hvordan voksne russiskspråklige og engelskspråklige innlærere markerer bestemthet i norsk. I norsk markeres bestemthet dels med artikler og dels med bøyning. Russisk har ingen grammatisk bestemthetskategori, mens kategorien uttrykkes med bare artikler i engelsk. Studien følger utviklingen av bestemthetsmarkering hos sju russiskspråklige og fire engelskspråklige innlærere gjennom tre innsamlingspunkter i løpet av omtrent et år. Datamaterialet består av skriftlige narrativer basert på en stumfilm, The Pear Story, samt persondata fra hver innlærer. I etterkant har tekstene blitt vurdert for ferdighetsnivå slik det er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket for språk. På denne måten kan studien også si noe om hvorvidt utviklingen av bestemthetsmarkering sammenfaller med progresjon i ferdigheter på andrespråket mer generelt.
Hovedspørsmålet som stilles er hvilken rolle førstespråket spiller i tilegnelsen av andrespråket, og hvordan påvirkning fra førstespråket interagerer med universelle trekk ved bestemthetskategorien som kan gjenfinnes i alle språk.
Tidligere forskning pÃ¥ læring av engelsk som andresprÃ¥k har vist at det Ã¥ ha et førstesprÃ¥k som ikke har en grammatisk kategori for bestemthet, til sammenligning med det Ã¥ ha et førstesprÃ¥k som ogsÃ¥ markerer bestemthet med artikler, fører til langsommere innlæring og større vansker knyttet til det Ã¥ bruke korrekt artikkel og bruk av artikler i det hele tatt. Dermed var det forventet at de russisksprÃ¥klige ville ha større utfordringer enn de engelsksprÃ¥klige, men dette støttes bare delvis i resultatene. Noe overraskende utelater de engelsksprÃ¥klige ved første datainnsamling bestemt form hyppigere enn de russisksprÃ¥klige. De russisksprÃ¥klige unnlater oftere Ã¥ bruke den ubestemte markeringen. Imidlertid endres dette bildet noe gjennom de tre innsamlingene: Ved siste innsamling er de engelsksprÃ¥klige pÃ¥ god vei mot Ã¥ ha tilegnet seg den bestemte formen. De russisksprÃ¥klige mestrer nÃ¥ ogsÃ¥ i langt større grad bruken av ubestemt form, mens bruken av den bestemte formen synes Ã¥ ha stagnert. Studien konkluderer med at i tidlige faser av innlæringen utfordres begge grupper av grammatisk bestemthet i norsk, men pÃ¥ ulike mÃ¥ter.Â
Personalia:
Marte Nordanger (1983) er fra Ringerike i Buskerud. Hun har master i nordisk sprÃ¥k og litteratur med spesialisering i norsk som andresprÃ¥k fra ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, der hun ogsÃ¥ har studert fransk og russisk. Hun har jobbet som utenlandslektor i Moskva, og ble tilsatt som stipendiat ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® august 2012. I dag arbeider hun som universitetslektor i norsk som andresprÃ¥k ved UiO.