ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Hjem
Det medisinske fakultet
Nyhet | Forskning

ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-forskere vil ha tryggere bruk av nanomaterialer

ØrsmÃ¥ nanopartikler finnes i alt fra tannkremer til maling, men hvor skadelige er egentlig disse partiklene for mennesker? 30. mars arrangerer ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® en workshop om nanosikkerhet der dette blir satt pÃ¥ dagsorden.

bilder av forskere og studenter på IKO
NANOFORSKERE: F.v. bachelorstudent i nanoteknologi Celine Lundegård, bachelorstudent Kaja Friis Ruud, senioringeniør Ying Xue, stipendiat Victoria Xenaki, forsker Mihaela-Roxana Cimpan og bachelorstudent Xu Ying Li.
Foto/ill.:
Paul André Sommerfeldt

Hovedinnhold

Stadig mer bruk av nanoteknologi har ført til at ulike type nanomaterialer har blitt svært vanlig i Norge og de fleste andre land. De små partiklene finnes i alt fra kosmetiske produkter som tannkrem og shampoo, til elektronikk, tekstiler og emballasje.

Samtidig har ikke testingen som kan avdekke mulige negative helseeffekter holdt samme tempo.ÌýDenne utfordringen prøver forskere ved Institutt for klinisk odonotlogiÌýved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® Ã¥ gjøre noe med.Ìý

30. mars arrangeres en internasjonal workshop i Bergen om nanosikkerhet, der hensikten er Ã¥ samle et bredt spekter av fagmiljøer som jobber med disse problemstillingene. I spissen for workshopen stÃ¥r ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®-forsker Mihaela-Roxana Cimpan ved Institutt for klinisk odontologi (IKO).Ìý

Forskningsmiljøet pÃ¥ nanoteknologi ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® ble etablert i 2007 og har ekspandert siden da. Mihaela-Roxana Cimpan har de siste 10 Ã¥rene vært prosjektleder og koordinator for flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter pÃ¥ nanosikkerhet (les mer om de ulike prosjektene her).Ìý

Kan trenge inn i vev og celler

Hun forteller at man fremdeles har begrenset kunnskap om hvilke uønskede effekter nanopartiklene kan føre med seg for mennesker.

– Bekymringen er at disse partiklene er sÃ¥ smÃ¥ at de kan trenge lettere inn i lungene og cellene vÃ¥re. Partiklene er kjemisk reaktive og nyere forskning viser at nanopartiker potensielt kan føre til mer skade, sier Cimpan.Ìý

Skadene kan gÃ¥ ut over bÃ¥de mennesker og miljø. Den mulige helsefaren for mennesker er særlig knyttet til hyppig eksponering for nanopartikler, for eksempel pÃ¥ arbeidsplassen.Ìý

– Uønskede effekter kan være allergiske reaksjoner, pustevansker og kardiovaskulære problemer.Ìý

Dersom nanopartiklene blir værende i lungene kan dette føre til betennelsesreaksjoner i kroppen. Partikler kan ogsÃ¥ gÃ¥ over i blodbanen og fraktes til andre organer som hjerte, lever og nyrer. Potensielt kan partiklene forÃ¥rsake kreftsykdom eller .Ìý

Samler fagmiljøene

Workshopen om nanosikkerhet markerer avslutningen pÃ¥ et større (NanoBioReal). Prosjektet er finansiert av Norges ForskningsrÃ¥d og inkluderer partnere fra NILU (Norsk institutt for luftforskning), STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), NTNU, ICN2, Applied Nano-Particles, Universitet i Gdansk og NorGenotech.Ìý

PÃ¥ konferansen deltar bÃ¥de representanter fra akdemia, produsenter, studenter og tilsynsmyndigheter som Miljødirekrotaret, Mattilsynet og FHI.Ìý

–ÌýHer vil vi formidle til et bredt spekter hva som er oppnÃ¥dd i prosjektet, og relevansen for alle interessentene bÃ¥de i akademia og industrien, forteller Cimpan.Ìý

Vil erstatte dyreforsøkÌý

Ved Institutt for klinisk odontologi jobbes det med å utvikle metoder som skal kunne gi mer presise og realistiske forskningsresultater på nanomaterialer. Blant annet ønsker man å redusere bruken av dyreforsøk og erstatte dette med avanserte biologiske laboratoriemodeller.

PÃ¥ denne mÃ¥ten kan man fÃ¥ mer kunnskap om giftigheten av nanomaterialer og konsekvenser av eksponering for nanopartiklene for mennesker.Ìý

–ÌýDet endelige mÃ¥let i vÃ¥r forskning, er Ã¥ produsere tryggere og mer bærekraftige nanomaterialer som kan komme alle til gode. Vi hÃ¥per Ã¥ kunne samarbeide med produsentene, og teste steg for steg mens materialene utvikles. Vi ønsker ikke at det samme skal skje med nanomaterialene som med plasten, sier Cimpan.Ìý

Hun viser til at nanomaterialer kan havne både i lufta, i jorda og i vann. Samtidig er det viktig å understreke at disse gså kan være med på å løse flere medisinske problem. Blant annet brukes disse i visse typer kreftmedisin og i utviklingen av nye vaksiner.

–ÌýVi bør gÃ¥ frem med forsiktighet pÃ¥ en mÃ¥te som lar oss dra nytte av dem, men samtidig redusere de uønskede effektene. Vi ønsker ikke Ã¥ stoppe utviklingen, men Ã¥ gjøre den tryggere, avslutter Mihaela Roxana Cimpan.

Les mer om forskningen pÃ¥ nanosikkerhet og publiserte artikler her:Ìý

Ìý