ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Hjem
Forskning
Ph.d.-utdanning

Ta ein ph.d. ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®!

Ph.d.-utdanning gjer deg moglegheit til å kunne jobbe i akademia og forske på eit felt du har interesse for. Martin Mindestrømmen jobba som forsvarsadvokat, men ville fordjupe seg i spørsmål mellom strafferett, psykisk helse og filosofi. – Eg føler ikkje at eg går på jobb, men det kjem pengar på konto, seier ph.d.-stipendiaten.

portrett av Martin Mindestrømmen
Foto/ill.:
Dag Hellesund

Hovedinnhold

DÃ¥ Mindestrømmen byrja pÃ¥ universitetet blei det pÃ¥ ein bachelor i filosofi og idehistorie. Men han forstod etter kvart at det var juss han eigentleg ville drive med. Etter studia fekk han jobb som advokatfullmektig, med mange saker innan strafferett.ÌýÌý

- DÃ¥ fekk eg besøkt ein god del av fengsla i Norge, fortel Mindestrømmen, med glimt i auget. Han jobba òg med utlendingsrett, familierett og barnevernssaker, og ei av barnevernsakene han hadde enda opp i Den europeiske menneskerettsdomstolen. EtterpÃ¥ jobba han som rÃ¥dgjevar for Kompetansesenter for sikkerheits-, retts- og fengselspsykiatri i Helse Bergen.ÌýÌý

- Spørsmåla eg jobba med der er direkte forløparar til doktorgradsprosjektet mitt.

Forskar på særreaksjonar

Mindestrømmen forskar pÃ¥ særreaksjonar i strafferetten: Tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg.ÌýÌý

- Det var forvirring blant fleire om korleis særreaksjonane skulle forstÃ¥ast, med mykje uklarheit og variasjon i rettspraksis. Eg brukte ein del tid pÃ¥ Ã¥ sjÃ¥ pÃ¥ det, og det resulterte i ein artikkel. Konklusjonen var at her trengst det eit djuparegÃ¥ande studium.ÌýÌý

SÃ¥ lagde han ei prosjektskisse, og søkte pÃ¥ ei open stilling, som han fekk.ÌýÌý

- Eg skreiv stor masteroppgÃ¥ve dÃ¥ eg tok jussen, og det ga meg meirsmak pÃ¥ korleis det ville vere Ã¥ forske. Eg hadde lyst til det, og lysta forsvann ikkje. Det lÃ¥g under heile tida, sjølv om det var gøy og spennande Ã¥ vere advokat, seier Mindestrømmen.ÌýÌý

Om eg kan velje vil eg veldig gjerne bli her. Eg synest det er heilt fantastisk å kunne jobbe på denne måten, og vere ein del av strafferettsmiljøet her i Bergen.

DÃ¥ han fekk barn var det ikkje sÃ¥ lett Ã¥ kombinere familieliv med pliktene som forsvarsadvokat, som pÃ¥ ingen mÃ¥te er ein 8-til-4-jobb.ÌýÌý

- Og i den marknaden fungerer det slik at om du ikkje er «på» nÃ¥r nokon treng det, sÃ¥ gÃ¥r dei til nokon annan. Og sÃ¥ var det i aukande grad utilfredsstillande Ã¥ stÃ¥ og prosedere pÃ¥ rettslege spørsmÃ¥l eg kunne tenkt meg Ã¥ fordjupe meg i. Som advokat har du ikkje tid til Ã¥ setje deg ned og lese, slik eg har no.ÌýÌý

Byter tid og sjølvutvikling med lågare løn

Men stipendiatar tener mindre enn advokatar.ÌýÌý

- Om ein vil ha store pengar trur eg ein mÃ¥ gjere noko anna. Men det har gÃ¥tt fint Ã¥ omstille seg. Og utifrÃ¥ godane ein fÃ¥r vil eg seie at det er godt betalt: Du fÃ¥r løn for Ã¥ sitje og fordjupe deg i problemstillingar du interesserer deg for. Du byter tid til refleksjon og sjølvutvikling med lÃ¥gare løn.ÌýÌý

Vil du lese meir om Martin si historie? Trykk her for Ã¥ fortsetteÌý

Erfaringane han har gjort seg som ph.d.-kandidat har gitt meirsmak. Prosjekta dei jobbar med er utruleg interessante, og seniorane i staben er flinke til Ã¥ invitere dei yngre med.ÌýÌý

- Om eg kan velje vil eg veldig gjerne bli her. Eg synest det er heilt fantastisk Ã¥ kunne jobbe pÃ¥ denne mÃ¥ten, og vere ein del av strafferettsmiljøet her i Bergen. Eg vil seie at det er Nordens beste.ÌýÌý

Det følgjer med ein del obligatoriske møte ein mÃ¥ vere med pÃ¥ som ph.d.-kandidat, men stort sett styrer ein tida si sjølv.ÌýÌý

- Men det krev òg at ein har sjølvdisiplin. Det er ikkje sikkert at det er ein fordel for alle, men om ein har interesse eller eit engasjement rundt det ein jobbar med er det veldig fint Ã¥ kunne forfølgje ting utan at nokon legg rammer rundt det.ÌýÌý

Arbeidet til Mindestrømmen vil bidra til Ã¥ klargjere korleis ulike syn pÃ¥ fare og risiko dannar grunnlag for særreaksjonane i strafferettspleia, og korleis bruken av desse er. Han hentar òg inn teoriar frÃ¥ andre stader enn jussen:ÌýÌý

- Det er skrive mykje om fare og risiko i andre fag dei siste 20 Ã¥ra, men desse er berre i liten grad tatt opp i høve til særreaksjonar, seier Mindestrømmen.ÌýÌý

Det følgjer bÃ¥de opp- og nedturar med livet som ph.d.-stipendiat:ÌýÌý

- Eg trur du kan bli veldig «down» om du ikkje er engasjert. Ein må tenkje seg om før ein går i gang med eit slikt prosjekt. Det er eit ultramaraton.

Følast ikkje som jobb

PÃ¥ den positive sida merkar Mindestrømmen seg at han fÃ¥r lov til til Ã¥ jobbe med ei særleg problemstilling. Ìý

- Eg føler ikkje at eg gÃ¥r pÃ¥ jobb, men det kjem pengar pÃ¥ konto. Men om det følast som ein jobb kan det nok vere frustrerande, seier han.ÌýÌý

Som ph.d.-kandidat fÃ¥r du ein rettleiar, men det er ikkje sikkert at vedkommande legg seg sÃ¥ mykje opp i kva du gjer. Om arbeidet stoppar opp kan det vere krise, men dÃ¥ fÃ¥r ein hjelp til Ã¥ komme vidare.ÌýÌý

- Og du får eit breitt nettverk både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er berre ein sjølv som avgrensar det. Ein får pengar til å reise på konferansar. Det er som om samfunnet fristiller deg for å bli ekspert på noko.

- Erfaringane er universelle

Sjølv om ein ikkje er garantert suksess i det private næringslivet trur Mindestrømmen ein som stipendiat lærer mykje som kan vere nyttig.ÌýÌý

- Du fÃ¥r mellom anna vist at du toler Ã¥ stÃ¥ i ein situasjon med ein del uvisse i over tid, og det trur eg næringslivet kan setje pris pÃ¥. Det er heller ingen ulempe med doktorgrad om ein vil jobbe i domstolane. Ein blir ekspert pÃ¥ eit veldig snevert omrÃ¥de, men erfaringane ein gjer seg pÃ¥ vegen er universelle. Eg tenkjer at ein blir ein betre jurist pÃ¥ alle juridiske fagomrÃ¥de ved Ã¥ gÃ¥ i djupna pÃ¥ dette vesle feltet.ÌýÌý

Ã… ta ein doktorgrad er ei forskarutdanning, som gjer deg i stand til Ã¥ kritisk evaluere ulike bidrag til kunnskapsproduksjonen.ÌýÌý

- Ein blir òg trena opp til kritisk Ã¥ evaluere arbeidet til andre. Ã… kunne komme med konstruktiv kritikk er òg noko positivt ein kan ta med seg vidare i livet.ÌýÌý

Det finst bÃ¥de 3- og 4-Ã¥rige ph.d.-stillingar, der dei fireÃ¥rige òg har undervisning som ein del av stillinga. Her har Mindestrømmen eit rÃ¥d Ã¥ gi til framtidige stipendiatar:ÌýÌý

- Om ein kan velje mellom 3- og 4-Ã¥rige vil eg anbefale 4-Ã¥rig. Eg synest det har vore kjempegøy Ã¥ undervise, og det har vore veldig givande for prosjektet mitt. Strafferett er eit veldig engasjerande fag pÃ¥ jussen, som studentane har lyst til Ã¥ diskutere, seier han.Ìý

Kvifor ta doktorgradsutdanning ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý

Har du tatt mastergrad, men vil fordjupe deg meir innan fagfeltet ditt? Liker du varierte dagar med moglegheit til Ã¥ lære, forske og formidle? Ph.d.-utdanning gjer deg moglegheit til Ã¥ kunne jobbe i akademia og forske i djupna av eit felt du har interesse for. Du vil fÃ¥ løn i dei tre eller fire Ã¥ra fram mot oppnÃ¥dd ph.d.-grad.Ìý

Korleis er kvardagen?Ìý

Som ph.d.-kandidat vil du jobbe i eit miljø med andre engasjerte kandidatar og forskarar. Du vil i stor grad styre dagane dine sjølv, sÃ¥ sant det ikkje er emne og planlagt undervisning, konferansar eller fristar i prosjektet.Ìý

Du vil bli godt kursa i metode og bli ein godt trena analytikar. Samstundes vil du få møte studentar gjennom undervisning og løyse problemstillingar saman med andre i forskingsgruppa, som kan gje ein reell samfunnsnytte.

Du vil kunne reise pÃ¥ utanlandsopphald og fÃ¥ være med pÃ¥ nasjonale og internasjonale konferansar der du møter andre forskarar som er engasjerte i fagfeltet ditt.Ìý

Ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® vil du i stor grad oppleve ein flat struktur, der du vil fÃ¥ ansvar og tillit frÃ¥ forskingsleiarar.Ìý

Motivert? Viktige eigenskapar for Ã¥ trivast og lykkast.Ìý

Som ph.d.-kandidat krevst det at du er strukturert og kan ta initiativ. Du mÃ¥ sjÃ¥ verdien av Ã¥ samarbeide med dei andre i miljøet, og du mÃ¥ trivast med Ã¥ formidle og undervise. Til gjengjeld fÃ¥r du mange moglegheiter!Ìý

Ordet ph.d. minner om masse jobb og masse press. Men det er mykje kjekkare enn ein trur! Du får lære meir via emna, du får undervise og du får forske sjølv!

Dine rettar – som ein tilsett

Som tilsett ph.d.-stipendiat mottar du løn, og du har dei same rettane som andre mellombels tilsette. Om du skulle bli gravid eller sjuk, har du rett til Ã¥ fÃ¥ innvilga permisjon som andre arbeidstakarar. Stipendets avslutning blir dÃ¥ skyvd fram i tid.Ìý

Korleis skjer opptaket til ph.d.-utdanninga?Ìý

For opptak til eit ph.d.-program mÃ¥ du normalt ha ein femÃ¥rig mastergrad. Finansiering til ph.d.-løpet er ogsÃ¥ naudsynt. Planen for ph.d.-utdanninga di mÃ¥ du skrive i form av ei prosjektskildring. Resten av krava varierer mellom fakultet, fagfelt og stipendiatstillinga som skal fyllast. Om du ønskjer meir informasjon om dette, gjer vel Ã¥ sjÃ¥ lista over fakultet ute til høgre.Ìý

Hovudsakleg er det to mÃ¥tar Ã¥ oppnÃ¥ finansiering for ph.d.-løpet. Først og fremst kan du søkje og fÃ¥ ei ph.d.-stipendiatstilling ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®. Dei vert utlyst pÃ¥: Ledige stillingar ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®Ìý

Har du fÃ¥tt stipendiatstilling ved ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, kan det være at det relevante fakultet gjer deg opptak til ph.d.-programmet i same prosess. Ved andre fakultet vil tilsetting i stipendiatstilling og opptak til ph.d.-programmet skje i to prosessar. Fakultetet som har ditt fagfelt, vil kunne opplyse deg om gjeldande ordning for dette.Ìý

Finansiering for ph.d.-løpet kan du ogsÃ¥ fÃ¥ gjennom ei stipendiatstilling eller ei annan type doktorgradsfinansiering hos ein privat eller offentleg aktør. Viss du har fÃ¥tt midlar til ph.d.-utdanning utanfor ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, mÃ¥ du søkje om opptak i ein eigen prosess. Ta da kontakt med det aktuelle fakultet.