ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®

Hjem
ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»® Alumni
Alumniportrett

Stina Ellevseth Oseland

Allerede før hun har disputert for doktorgrad har stipendiaten Stina Ellevseth Oseland fått den prestisjefylte stillingen som ny klimadirektør i Bergen kommune. Les hvordan månedens alumn vil gjøre Bergen enda mer klimavennlig.

Portrett av Stina Ellevseth Olseland
Ìý–ÌýFinn ut hvordan ditt fag kan bidra til Ã¥ forstÃ¥ og løse ulike problemer knyttet til klima! Alle fag har noe i seg som kan gi økt forstÃ¥else for problemene, men ogsÃ¥ potensielle løsninger, sier Stina Ellevseth Oseland nÃ¥r vi spør om hun har et karrieretips til studenter og alumner som ønsker Ã¥ jobbe med klima i fremtiden.
Foto/ill.:
Margrethe Vikan Sæbø

Hovedinnhold

Doktorgradsavhandlingen som Stina Ellevseth Oseland jobber med handler om de administrative og politiske prosessene med Ã¥ lage nye klimaplaner i Bergen, Trondheim og Stavanger. Til høsten blir hun den første klimadirektøren i Bergen kommune og skal bygge opp en helt ny etat. Ìý

Med dette har Oseland skaffet seg en veldigÌýrelevant jobb og Bergen kommune fÃ¥rÌýen direktør med svært omfattende og relevantÌýkompetanseÌýinnenfor klima og miljø.Ìý

Ìý–ÌýGratulerer som ny klimadirektør i Bergen kommune! Hvordan føles det Ã¥ ha fÃ¥tt en sÃ¥ spennende og viktig jobb allerede før du har disputert?

Ìý–ÌýStort! Det er veldig spennende og litt overveldende

Ìý–ÌýHva tenker du om muligheten du nÃ¥ fÃ¥r til Ã¥ bruke din forskningskompetanse i praksis?

Ìý–ÌýDet er virkelig en skikkelig spennende mulighet. Mye av det jeg har forsket pÃ¥ handler jo om strukturer ut over kommunegrenser, men ogsÃ¥ om hvordan enkeltkommuner bygger egne mulighetsrom innenfor disse strukturene, og fÃ¥r ting til, sier hun.

ÌýJeg gleder meg til Ã¥ oppleve strukturene og systemene innenfra og se hvordan vi kan fÃ¥ til enda mer godt klimaarbeid. Ìý

"Det aller første som skal gjøres er å revidere klimaplanen. Mange lavt hengende frukter er plukket, og som for de aller fleste byer i verden handler de store, tunge utslippene om transport og energibruk."

Ìý–ÌýI den nye jobben din skal du bygge opp en ny klimaetat. Hva er første steget pÃ¥ veien mot at Bergen kommune skal nÃ¥ mÃ¥let om Ã¥ bli fossilfri i 2030?

Ìý–Ìý Det aller første som skal gjøres er Ã¥ revidere klimaplanen. Mange lavt hengende frukter er plukket, og som for de aller fleste byer i verden handler de store, tunge utslippene om transport og energibruk.

ÌýI Norge er transport en mye større del av kaka, siden vi har en helt annen strømproduksjonen enn de fleste andre land. Hvis vi finner enda flere gode løsninger innenfor transport, bÃ¥de teknologiske nyvinninger og endrete vaner, begynner noen store baller Ã¥ rulle. Men, dette er tunge spørsmÃ¥l og problemstillinger

Ìý–ÌýHvilke andre omrÃ¥der ønsker du Ã¥ utvikle som klimadirektør i Bergen kommune?

Ìý–ÌýJeg synes utviklingen mot fossilfrie anleggsplasser er veldig interessant. Der er det mye utslipp Ã¥ kutte, og mange spennende prosjekt, bÃ¥de i Oslo og i Bergen, og andre steder. Tenk at det finnes elektriske gravemaskiner!

ÌýEn helhetstankegang er ogsÃ¥ omrÃ¥der med stort klimapotensial og gode muligheter for ulike typer samarbeid. Klimatilpassing er et annet veldig viktig felt! Vann- og avløpsetaten i Bergen jobber godt med overvannshÃ¥ndtering, og jeg gleder meg til Ã¥ lære mer om hvordan vi kan fÃ¥ til enda mer pÃ¥ dette feltet.

Ìý– Ved siden av studier og doktorgrad har duÌýblant annet vært redaktør i Studentradioen i Bergen og bygget opp podcasten Klimasnakk ved CET, senter for klima- og energiomstilling. Hvorfor har det vært viktig for deg Ã¥ engasjere deg i denne formen for kommunikasjon i studietiden?

Ìý–ÌýSom student var jeg aktiv i Studentradioen i fem Ã¥r, og det ble et utløp for kreativitet og nerderi. Vi fikk lage radio om det vi er opptatt av, nysgjerrig pÃ¥, eller irritert over, enten det var musikk, samfunn, kultur, eller humor. Jeg hadde blant annet en liten periode et matprogram pÃ¥ radio. Det var kjempemorsomt! Man blir glad i sÃ¥nne organisasjoner som lar en utvikle seg og dyrke ulike sider av seg selv og det man lærer.

ÌýJeg er ellers veldig glad i Ã¥ bÃ¥de høre og Ã¥ lage radio, og i samtaler og meningsbrytning. For meg var et av høydepunktene i tiden ved CET da jeg ledet en samtale om kvoter pÃ¥ flyreiser mellom leder for Stortingets energi- og miljøkomite, Kjetil Kjenseth, og to forskere fra ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®, Endre Tvinnereim og Ragnhild Muriaas.

Ìý–Ìý Hva er ditt beste minne fra tiden du har hatt pÃ¥ ÐÒÔË·Éͧ¼Æ»®?

Ìý–ÌýDet er mange gode minner.ÌýEksempelvisÌýkan jeg ramse opp mange morsomme hytteturer med Studentradioen, skikkelig nerdete kollokvier pÃ¥ master, Ã¥ fÃ¥ dra pÃ¥ feltkurs med bachelorstudenter i geografi som veileder, alle mulighetene vi har fÃ¥tt gripe og utvikle pÃ¥ SpaceLab og senere CET. For ikke Ã¥ snakke om kakefredag pÃ¥ CET – den viktigste institusjonsbæreren pÃ¥ senteret.

Ìý–ÌýHar du et nyttig karrieretips til studenter og alumner som drømmer om Ã¥ jobbe med klima i fremtiden?

Ìý–ÌýFinn ut hvordan ditt fag kan bidra til Ã¥ forstÃ¥ og løse ulike problemer knyttet til klima! Alle fag har noe i seg som kan gi økt forstÃ¥else for problemene, men ogsÃ¥ potensielle løsninger. Bli en fagnerd – og løft sÃ¥ hodet og snakk med andre fag. Klimaproblemet er helhetlig og altovergripende, og dermed trenger vi alle vinklinger for Ã¥ finne løsningene ogsÃ¥. Og engasjer degÌýutenom studiene. Erfaring fra bÃ¥de studentmedia og organisasjoner gir deg nye vinklinger og erfaringer, og det kommer alltid godt med